Lundefugl

Fratercula arctica

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Fakta om lundefugl

Lundefugl (Fratercula arctica) tilhører gruppen lunder (Fratercula) i alkefamilien (Alcidae). Lundefuglen er den minste av lundene.

I tillegg til lundefuglen, finnes det tre lundetyper til:

  • hornlunde (Fratercula corniculata)
  • topplunde (Fratercula cirrhata)
  • neshornlunde (Cerorhinca monocerata)

Kjennetegn

Lundefuglen har pingvinlignende farger med hvit underside og svart hode, svart rygg og svarte vinger. Beina er rød-oransje med svømmeføtter. Det flate, vertikale og kraftige nebbet er grått om vinteren, men blomstrer med en fargerik oransje, blå og gul fargetone i hekkesesongen om våren. Det er det fargerike nebbet som har gitt lundefuglen kallenavnet sjøpapegøye.

Nærbilde av en lundefugl, samt en til utydelig i bakgrunnen
Lundefuglen er kjent for sitt fargerike nebb.

Leveområder og utbredelse

Lundefuglen hekker langs kysten på begge sider av Nord-Atlanteren, fra nord-østlige deler av Nord-Amerika og Bretagne i Frankrike i sør, til Grønland, Svaldbard og den russiske dobbeltøya Novaja Semlja i nord. I Europa hekker flertallet av lundefuglene langs Atlanterhavet og Norskehavet. 60 prosent av alle lundefuglene hekker på Island.

I Norge hekker lundefuglen i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen, Svalbard og Spitsbergen. Den største hekkeplassen er ved øya Røst i Lofoten.

Lundefuglens liv

Lundefuglen tilbringer mesteparten av livet på havet, men returnerer til land under hekkesesongen. Lundefugler hekker på nøyaktig samme plass år etter år, og er en såkalt "kolonihekker".

Lundefugler er bedre på å svømme enn å fly. For å holde seg i luften må de klaffe vingene 300 til 400 slag per minutt. Under havoverflaten bruker de vingene sine for å skjære gjennom vannet samtidig som de styrer med føttene.

Etter hekkesesongen, rundt september, feller lundefuglen alle de gamle fjærene på kroppen til fordel for nye - denne prosessen kalles myting. Da går også nebbet over til å bli grått. Mellom februar og mai myter den til sommerdrakt, og det fargerike nebbet kommer tilbake.

En lundefugl kan bli opptil 41 år gammel.

En lundefugl flyr noen centimeter over havoverflaten
Lundefuglen tilbringer mesteparten av livet på havet.

Forplantning

Lundefugler er monogame - det vil si at de har én partner livet ut. De blir kjønnsmodne når de er tre-fire år, men alder ved første hekking er vanligvis fem-seks år. Hekkeperioden starter i april og varer i fire-fem måneder.

I mai-juni legger lundefuglhunnen ett egg. Egget blir enten lagt i jorda, i opptil to meter lange ganger som lundefuglene graver ut, eller inne i steinurer eller bergsprekker. Egget ruges i 40–45 døgn av begge foreldrene.

Etter klekking blir ungen i reiret i seks til ti uker. Hvis det har vært dårlige næringsforhold året ungen ble klekket, kan den blir værende i reiret i mye lengre tid. Når ungen til slutt forlater reiret, er den ikke lenger avhengig av foreldrene.

Etter at ungen har forlatt reiret, kommer den ikke tilbake til kysten på flere år.

Visste du at...

  • Lundefuglen kan dykke så langt ned som 60 meter under vann, og holde pusten i opptil ett minutt!
  • Lundefuglens slektenavn, Fratercula, kommer fra det latinske navnet for "liten arktis broder", som i klosterbror. Navnet refererer til sjøfuglens svarte og hvite fjærdrakt, som ble sagt å likne kappene som munkene bar.
  • I hekkekoloniene kan lundefuglene skravle og bråke en hel del, men til sjøs er de helt stille.

Kosthold

Lundefuglen lever for det meste av småfisk, og har sildeyngel som hovednæring for ungene. Den er en av få fugler som har evnen til å holde flere fisk i nebbet om gangen, takket være den "piggete" tungen og ganen. På ett dykk fanger de i gjennomsnitt ti fisk, men noen har også vært kjent for å fange så mange som 60 fisk. På grunn av denne evnen, svelger ikke lundefuglene fisk, for så å gulpe dem opp igjen når de skal mate ungene.

Lundefuglen jakter normalt innenfor en radius på 20-30 km fra hekkeområdet.

Nærbilde av en lundefugl med fem små fisk i nebbet
Lundefuglen har evnen til å holde flere fisk i nebbet om gangen.

Trusler

Tap av leveområder og jakt

Lundefuglpopulasjonen i Nord-Amerika hadde en kraftig nedgang på begynnelsen av 1900-tallet. Årsaken var ødeleggelse av lundefuglenes leveområder, samt jakt på lundefuglene for kjøttet, eggene og fjærene. Også her i Norge var det jakt på lundefugl. I dag er den imidlertid en fredet art i Norge.

Næringsmangel

I 1990-årene var det rundt to millioner hekkende lundefuglpar i Norge, hvorav en fjerdedel hadde tilhørighet på Røst. I løpet av de siste to tiårene har imidlertid næringsmangel ført til at bestanden gradvis har sunket i antall. Sildestammene i Norge og på Island har blitt kraftig redusert på grunn av overfiske. Dette har ført til at de store mengdene sildeyngel som normalt passerer Røst-området når lundeungene klekkes, har uteblitt. Dette har igjen ført til en nedgang i reproduksjonen.

Ved inngangen til 2000-tallet var antallet lundefugler på Røst omkring 450 000 par. Dette er mindre enn én tredjedel av hva den var før tilbakegangen begynte.

Andre trusler

En del voksne lundefugler dør årlig på grunn av oljeforurensning og i fiskeredskap.

Med tanke på at lundefuglen kun legger ett egg under hekkesesongen, gjør at det er vanskelig å bygge bestanden opp igjen etter en kraftig nedgang.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © Wild Wonders of Europe / Orsolya Haarberg / WWF