Rik sumpskog
Rik sumpskog forekommer sparsomt i store deler av landet opp til skoggrensen i områder med middels baserike og baserike bergarter. Skogen vokser på næringsrik, våt mark i forsenkninger, langs myrkanter og bekker og ved sjøer, eller i søkk i skrånende terreng og i ravinedaler, hvor grunnvannstanden er høy og stagnerende i store deler av året. Tresjiktet er godt utviklet; i sør og øst ofte dominert av svartor (Alnus glutinosa), og ask (Fraxinus excelsior) mens gråor, bjørk, gran, svartvier og istervier (Alnus incana, Picea abies, Betula pubescens ssp. Pubescens, Salix myrsinifolia ssp. Myrsinifolia, Salix pentandra) overtar i innlandet og på høyereliggende nivåer.
Rike sumpskoger er dårlig undersøkt med tanke på biologisk mangfold og truede arter, og videre undersøkelser vil sannsynligvis avdekke at mange flere arter enn antatt lever her. Biotopen er veldig viktig i et landskapsøkologisk perspektiv fordi den har særlig stor insektproduksjon, og dermed er et viktig hekke- og næringsområde for mange fuglearter.
Truede arter
En rekke truede arter er knyttet til sumpskogen, særlig blant karplanter og moser. Russearve (Hoehringia lateriflora) og knottblom (Microstylis monophyllos) er kritisk truet, mens vasstelg (Drypteris cristata), blærestarr (Carex rhynchophysa), rankstarr (Carex acutiformis) og myrtelg (Thelypteris palustris) er sterkt truet. Av truede moser finnes blant andre stjernekrypmose (Amblytegium radicale), som er sterkt truet og sigdfauskmose (Herzogiella turfacea) og svulpmose (Myrinia pulvinata), begge sårbare. Andre: Lavartene småblæreglye (Collema curtisporum) og kystskoddelav (Menegazzia subsimilis), begge sterkt truet samt trådragg (Ramalina thrausta), listet som sårbar.
Trusler
Skogtypen er særdeles sårbar for arealendringer som oppdyrking, drenering, vassdragsregulering, veibygging, hogst og treslagskifte. Der vanntilførselen kommer fra jordbruksareal eller som utslipp fra industri, kan skogen også være truet av forurensning.
Rik sumpskog forekommer sparsomt i store deler av landet opp til skoggrensen i områder med middels baserike og baserike bergarter. Skogen vokser på næringsrik, våt mark i forsenkninger, langs myrkanter og bekker og ved sjøer, eller i søkk i skrånende terreng og i ravinedaler, hvor grunnvannstanden er høy og stagnerende i store deler av året. Tresjiktet er godt utviklet; i sør og øst ofte dominert av svartor (Alnus glutinosa), og ask (Fraxinus excelsior) mens gråor, bjørk, gran, svartvier og istervier (Alnus incana, Picea abies, Betula pubescens ssp. Pubescens, Salix myrsinifolia ssp. Myrsinifolia, Salix pentandra) overtar i innlandet og på høyereliggende nivåer.
Rike sumpskoger er dårlig undersøkt med tanke på biologisk mangfold og truede arter, og videre undersøkelser vil sannsynligvis avdekke at mange flere arter enn antatt lever her. Biotopen er veldig viktig i et landskapsøkologisk perspektiv fordi den har særlig stor insektproduksjon, og dermed er et viktig hekke- og næringsområde for mange fuglearter.
Truede arter
En rekke truede arter er knyttet til sumpskogen, særlig blant karplanter og moser. Russearve (Hoehringia lateriflora) og knottblom (Microstylis monophyllos) er kritisk truet, mens vasstelg (Drypteris cristata), blærestarr (Carex rhynchophysa), rankstarr (Carex acutiformis) og myrtelg (Thelypteris palustris) er sterkt truet. Av truede moser finnes blant andre stjernekrypmose (Amblytegium radicale), som er sterkt truet og sigdfauskmose (Herzogiella turfacea) og svulpmose (Myrinia pulvinata), begge sårbare. Andre: Lavartene småblæreglye (Collema curtisporum) og kystskoddelav (Menegazzia subsimilis), begge sterkt truet samt trådragg (Ramalina thrausta), listet som sårbar.
Trusler
Skogtypen er særdeles sårbar for arealendringer som oppdyrking, drenering, vassdragsregulering, veibygging, hogst og treslagskifte. Der vanntilførselen kommer fra jordbruksareal eller som utslipp fra industri, kan skogen også være truet av forurensning.



