Pigghå | WWF Norway


Pigghå
Squalus acanthias 
	© Erling Svensen / WWF

Pigghå

  • Vitenskapelig navn

    Squalus acanthias

  • Leveområder

    Alle verdens hav, unntatt ved ekvator og i polare områder.

  • Lengde

    Maksimalt 160-200 cm

  • Tilstand

    Norsk rødliste: Sterkt truet (EN) / IUCN Rødliste: Sårbar (VU)

Det er all grunn til å være redd for de norske haiene. Ikke fordi de er farlige, men fordi det blir færre og færre av dem. På grunn av overfiske og ødeleggelse av leveområder er pigghåen dessverre svært utrydningstruet. WWF vil bevare arter som pigghå og dens leveområder. Vi arbeider for å oppnå et bærekraftig fiske og for bedre beskyttelse av havene våre.

Pigghåens liv

Pigghåen er en slank hai som maksimalt kan bli mellom 160-200 cm lange. Haiarten lever i alle verdens hav, unntatt ved ekvator og i polare områder. Den forekommer langs hele norskekysten, fra overflaten og ned til 800 meters dyp.
 
Navnet har den fått på grunn av de to kraftige piggene i forkant av ryggfinnene. Disse piggene inneholder en gift som kan gi smertefulle sår. Piggene kan også brukes til å fastslå pigghåens alder, ved å telle antall kanter av emaljelag som legges til årlig.
 
Pigghåen vokser ekstremt sakte og blir over 25 år gamle. Forskerne tror at pigghå kan bli hele 70 år gamle, men mye er ennå uvisst. Pigghåen blir kjønnsmoden når den er 10-15 år gammel, og har kanskje den lengste «graviditeten» av alle haier: 18-24 måneder. Eggene utvikles og klekkes inne i moren, for så å senere fødes levende. Det er som regel 4-20 unger i hvert kull, som ser ut som miniatyrer av foreldrene.
 
Pigghåen er kjent for å foreta lange vandringer. Ved ett tilfelle ble en pigghå fanget 6.500 km unna der den ble merket i Stillehavet. Den opptrer i blant i stimer på flere tusen individer.
 
	© naturepl.com / Doug Perrine / WWF
Pigghå
© naturepl.com / Doug Perrine / WWF

Trusler

Den største trusselen mot pigghåen er fangst, både ved kommersiell fangst, sportsfiske og som bifangst. Ødeleggelse av leveområder kan også påvirke bestanden negativt.

Fordi pigghåen reproduserer så sakte er den svært sårbar for overfiske. Norge, Storbritannia, Irland og Frankrike har tradisjonelt fisket pigghå, hovedsakelig med line og garn, men også som bifangst i trålfiske. Nå er det innført forbud mot direktefiske og strenge bifangstreguleringer i norske farvann og i EU, men det tillates fortsatt inntil 15 prosent bifangst av pigghå per halvår i Norge. Det er også forbudt å fiske pigghå for fritidsfiskere.

Pigghåen og andre haiarter er røde i WWFs sjømatguide.

Pigghåen fanges hovedsakelig på grunn av kjøttet, men den brukes også i kosmetikk og medisin. Et ekstrakt fra pigghåens lever, «squalene», som for eksempel brukes for kroppens syntese av kolesterol, steroidhormoner og vitamin D.

Hvordan kan du hjelpe?
Hvis du fanger en pigghå ved et uhell, slipp den ut igjen. Hvis du finner pigghå i fiskedisken, på en meny på restaurant eller på sushi-brettet, bør du gi beskjed om at det er en truet art og at du derfor ikke vil spise den.

WWFs sjømatguide forteller deg hvilke fisk og skalldyr du skal styre unna, og hvilke arter du kan nyte med god samvittighet!
 
	© Rudolf Svensen / WWF
© Rudolf Svensen / WWF
Sjømatguiden 
	© WWF-Norge
© WWF-Norge