Fiskestim langs kysten av Vanua Levu, Fiji.

Havet

Havet dekker over 70 prosent av planeten vår og kan virke både uendelig og uutslettelig - men sannheten er at det er i alvorlige problemer.

Derfor er havet viktig

Livet oppstod i havet, og havet fortsetter den dag i dag å gi oss liv. Havet gir oss mesteparten av oksygenet vi har på jorda, og også mye av ferskvannet vi drikker og maten vi spiser. Samtidig er havet levebrødet til over en milliard mennesker.

Klimaregulerende

Havet vårt spiller en avgjørende rolle i å styre været, for eksempel nedbør og vind, og i å holde planetens temperatur i balanse.

Havet fordeler varme over hele kloden. Mens landområder og atmosfæren absorberer litt av sollyset som stråler inn på planeten, blir flesteparten av solstrålene absorbert av havet, spesielt i de tropiske farvannene rundt ekvator. Havstrømmene fører det oppvarmede vannet fra ekvator mot polene, og kaldt vann fra polene tilbake til ekvator. De store havstrømmene regulerer dermed det globale klimaet og hjelper til med å jevne ut fordelingen av solstrålingen som når jordas overflate.

I tillegg styrer havet været. Havvann fordamper og øker temperaturen og fuktigheten i luften. Dette danner regn og uvær, som deretter føres videre av passatvind, ofte over store avstander. Faktisk starter nesten alt regn som faller på land i havet. Tropene er spesielt regnfulle fordi varmeopptak, og dermed fordampning av havet, er høyest i dette området.

I de områdene av jorden som ikke ligger i nærheten av ekvator er værmønstrene i stor grad drevet av havstrømmer. Strømmene blir skapt av overflatevind, men også delvis av endringer i temperatur og saltholdighet, jordens rotasjon og tidevannet.

Uten havstrømmene ville regionale temperaturer være mer ekstreme - veldig varmt ved ekvator og veldig kaldt mot polene - og mye mindre av landområdene på jorden ville være beboelig.

Hjem til et utrolig mangfold av liv

Havet er verdens største leveområde, og hjem til et eventyrlig skattkammer av forskjellige arter. Her finnes enorme variasjoner av liv, fra de minste mikroskopiske plankton til havets største skapninger - hvalene.

Sjøstjerne og sardinstim utenfor Galapagos, Ecuador.
Sjøstjerne og sardinstim utenfor Galapagos, Ecuador.

Et viktig matfat

Fisk og annen sjømat utgjør livsgrunnlaget for kystsamfunn verden over. Tre milliarder mennesker har i dag sjømat som en viktig næringskilde. Havet vil være en stadig viktigere matkilde etter hvert som verdens befolkning øker - både når det gjelder fisk og skalldyr, men også spiselig tang og tare.

En stor og global inntektskilde

Havet har en enorm økonomisk verdi. Hvis man la sammen alle de fornybare næringene i havet, som for eksempel fiskeri og turisme, ville de til sammen utgjort verdens sjuende største økonomi. I løpet av et år gir havet inntekter for nesten 2,5 billioner kroner på verdensbasis. Fiske alene gir mer enn 260 millioner arbeidsplasser. Bare et sunt, robust og blomstrende hav kan holde denne økonomiske motoren i gang.

Et sunt hav er avgjørende for vår helse, at vi har en framtid og hele jordas overlevelse.

Havet er i alvorlige problemer

Havet spiller en helt avgjørende rolle for alle menneskers liv, men likevel setter vi havet under stadig større press. Det enorme myldret av liv i havet er i ferd med å forsvinne. Bare siden 1970 har nesten 40 prosent av mengden liv forsvunnet på grunn av oss mennesker.

Klimagassutslipp som gjør havet varmere og surere, forurensing og plastsøppel, overfiske og ødeleggelse av havbunnen og andre leveområder utgjør alle store trusler mot livet i havet – og mot vår egen eksistens.

Vi mennesker trenger havet for å overleve, men vi setter havet under et enormt press.

Klimaendringer

Klimaendringer gjør havet surere og varmere, fordi havet tar opp mye av varmen på planeten og samtidig absorberer en betydelig del av vår menneskeskapte CO2. Dette er en katastrofe for korallrev, polare områder og det rike mangfoldet av liv som bor der.

Følgeeffektene av temperaturøkningen og havforsuringen vil bli svært dramatisk for livet i havet slik vi kjenner det.

I følge FNs klimapanel vil alle verdens tropiske korallrev forsvinne dersom verden når en gjennomsnittlig oppvarming på to grader. Hvis vi når målet om 1,5 grads oppvarming, vil likevel mellom 70 og 90 prosent av verdens tropiske korallrev dø. I tillegg til dette er de fleste skallorganismer, inkludert små krepsdyr som er grunnleggende for den marine matkjeden, sterkt truet av at havet blir surere. Verdens havforskere frykter at havet til slutt kan bli så surt at disse dyrene ikke lenger klarer å danne skallene sine og dermed kan forsvinne fra havet.

I Barentshavet finnes verdens største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier og bestander av forskjellige marine pattedyr. Under havisen finnes enorme mengder av små hoppekreps, som danner grunnlaget for alt liv ved iskanten. Temperaturøkningen på planeten fører til at havisen ved polene på planeten smelter i rekordfart. Mindre havis fører til alvorlige konsekvenser for artene som har tilpasset seg et liv på, i og under isen gjennom tusenvis av år.

Overfiske og bifangst

Ifølge FNs organisasjon for mat og jordbruk, er én av tre undersøkte villfiskpopulasjoner overfisket og presset til bristepunktet. I regioner med lite kontroll av fiskeriene finner man fortsatt ødeleggende fiskeripraksiser som skader både dyrelivet og leveområdene langs kysten og i havet.

Moderne fiskeutstyr er svært effektivt. Når det fiskes, kan utstyr som for eksempel langline eller trål få med seg en rekke uønskede arter. Det er dette vi kaller bifangst. Bifangst rammer ofte sårbare og truede dyr, som havskilpadder, haier, hvaler, seler, delfiner og sjøfugl.

Makrellhai under vann

Haien er en av de mest truede dyregruppene i havet

Hvert år dør mer enn 100 millioner haier på grunn av fisket etter haifinner. I deler av Asia er haifinnesuppe en delikatesse, noe som fører til høye priser på finnene og et betydelig overfiske av hai. I dag er rundt en fjerdedel av alle verdens haiarter utrydningstruet!

Haiene har svømt rundt i verdenshavene i snart 400 millioner år. De har overlevd dinosaurene. Vil de overleve mennesket?

Forurensing og plastsøppel

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet – 15 tonn hvert eneste minutt. Plast finnes fra overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder. Alt fra de minste plankton til de største hvalene påvirkes av plasten.

Mange dyr og fugler setter seg fast i fiskegarn og liner på avveie, eller dør som følge av å ha spist små eller store plastbiter.

Av plasten som havner i havet ender omtrent fem prosent på strendene, én prosent flyter rundt i vannmassene, mens opptil 94 prosent synker ned på havbunnen. Mikroplast og nanoplast har nå beveget seg inn i alle leddene i næringskjeden, og for stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak.

Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene. Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten setter seg fast i fordøyelsessystemet, og skilpaddene kveles til døde.

Forsøplingen er også en trussel mot mennesker. Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, kan både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker forsvinne, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia. I tillegg kan plasten også skade oss mennesker direkte gjennom vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster.

Skilpadde fanget i plastgarn

Ødeleggelse av havbunnen og andre leveområder

Livet i havet er også truet av menneskelig aktivitet som utbygging i strandsonen, gruvedrift på havbunnen og skadelige fiskemetoder som dyamittfiske. Dette går hardt ut over leveområdene på havbunnen, for eksempel kaldtvannskoraller, som er svært sårbare.

Mangroveskoger og sjøgressenger er andre eksempler på leveområder som forsvinner i et stort tempo.

Vi må ta vare på havet på en helhetlig måte

For å snu utviklingen må vi handle raskt. Vi trenger en helhetlig forvaltning av havet, som tar vare på dyrene som lever der og som beskytter deres leveområder.

Å ha en helhetlig forvaltning av havet betyr at man må se alle de aktivitetene som vi mennesker ønsker å gjøre i og på havet under ett. Vi må sørge for at ingen av disse aktivitetene hver for seg eller samlet gir så stort press på havet at det ikke lenger klarer å ta vare på leveområdene og det rike dyrelivet som finnes der. Et sunt, rent og robust hav er helt avgjørende for alt liv på jorda.

Hva gjør WWF?

  • WWF jobber over hele verden for å begrense klimaendringene.
  • WWF jobber politisk for at helhetlig havforvaltning skal ligge til grunn for alle aktiviteter vi mennesker gjør i havet. Blant annet er vi til stede på FN-forhandlingene om en avtale for å sikre naturmangfold i internasjonalt farvann, og jobber for at denne avtalen skal sette havets helse først.
  • WWF jobber verden over for en bærekraftig fiskeindustri ved å redusere
    overfiske, bygge opp igjen utrydningstruede bestander, bekjempe ulovlig
    fiske og legge om fiskeriforvaltningen til å ta bedre vare på alle arter
    og leveområder i havet.
  • WWF jobber globalt for å etablere nettverk av godt forvaltede marine verneområder.
  • WWF jobber i nesten hundre land med å overbevise regjeringer om å bli enige om en ny rettslig bindende global avtale for å stanse plastforsøplingen av havet.
  • WWF jobber for å forbedre avfallshåndtering i sentrale byer og urbane strøk i Sørøst-Asia. Avfall som kastes rett ut i natur og elver er hovedkilden til marin forsøpling. 8 av de 10 elvene som står for 90 prosent av verdens marine plastforsøpling fra elver ligger i Asia.
  • WWF jobber for å få på plass et obligatorisk produsentansvar for alle plastprodusenter innen 2021.

Slik kan du bidra

  • Tenk over karbonavtrykket ditt og reduser energibruken din
  • Kjøp miljøvennlig sjømat i butikken - bruk gjerne WWFs sjømatguide for veiledning
  • Bruk færre plastprodukter
  • Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent
  • Lær mer om havet og maritimt liv
  • Bli havfadder! WWF jobber for at ingen flere arter skal dø ut. Ditt bidrag støtter oss i denne kampen.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Fant du det du lette etter?