Slik kan Norges fotavtrykk reduseres

Overforbruket vårt er hoveddriveren bak den pågående natur- og klimakrisen, og truer vårt eget eksistensgrunnlag. Vi lever på jordas kreditt og forsyner oss som om vi hadde 1,75 planeter å ta av.

Ifølge rapporten «Reducing Norway's footprint - Bringing our production and consumption within planetary boundaries» (PDF), utarbeidet av WWF, har vi allerede sprengt seks av ni av planetens tålegrenser.

WWF har konkludert med at dersom vi skal reversere naturtapet og stanse klimaendringene, må verden halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk. Dette er et av de viktigste kravene regjeringen og andre land må ta med inn i forhandlingene om en ny naturavtale i FN.

Og de rike landene som forbruker mest, må også bidra mest. Om alle land var som Norge, ville vi trengt 3,6 planeter for å dekke behovet. Norge har et forbruk som langt overgår det globale gjennomsnittet, noe som også gir oss et større fotavtrykk.

WWF har, ved hjelp av tall fra SSB og tilgjengelig forskning, gjort en egen analyse som definerer hvor mye Norge må redusere sitt fotavtrykk for å komme innenfor planetens tålegrenser og ta sin proporsjonale andel av en global halvering

Resultatet er ikke overraskende: her i Norge holder det ikke bare å halvere. Vi må redusere fotavtrykket her hjemme med to tredjedeler innen 2030, dersom vi skal komme oss innenfor planetens tålegrenser bevare økosystemene vi er helt avhengige av.

Hvorfor skal vi ødelegge regnskog, fjell og hav i jakten på store mengder nye råvarer, når veldig mye av det vi trenger allerede er i omløp?

Vi må få satt gjenbruk og gjenvinning i system, og det er politikernes ansvar. Løsningen er egentlig ganske enkel: Vi trenger å gjøre det motsatte av bruk og kast.

I en sirkulærøkonomi begrenser vi bruken av nye ressurser, tar vare på produkter så lenge som mulig, oppgraderer og reparerer om mulig. Når produktene ikke lenger kan brukes, sørger vi for at materialene gjenvinnes.

Vi må tenke nytt om hvordan vi styrer økonomi og politikk, slik at vi sørger for at naturen får en stemme når viktige avgjørelser blir tatt.

En fotavtrykksindikator kan gi en helhetlig ramme hvor vi ser på hva som er årsakene bak naturtapet. Slik kan vi foreta systemendringer for å endre måten vi produserer og konsumerer av naturen.

Å redusere fotavtrykket med to tredjedeler betyr ikke nødvendigvis reduksjon i forbruk og velferd for folk flest.

Men vi må se nøye på hvordan vi kan redusere behovet for å ta ut nye ressurser fra naturen, samt hvordan vi kan redusere de negative virkningene der vi fortsatt skal utvinne.

Det viktigste bidraget kommer kanskje fra sirkulærøkonomien: her må målsetningen endres fra å minimere avfall til å minimere bruken av jomfruelige ressurser.

Halvparten av den globale økonomien og milliarder av mennesker er direkte avhengige av naturen. Å forhindre ytterligere tap av naturmangfold og å restaurere livskraftige økosystemer må være øverst på den globale agendaen.

Skal vi lykkes med å redusere fotavtrykk fra produksjon og forbruk, må også næringslivet systematisk måle sitt fotavtrykk.

Det må måles hvor sirkulære bedriftene er, og det må settes mål for å redusere fotavtrykket. Bedriftene som har ambisjon om å bli mer sirkulære må vise resultatene.

Bedriftene som blir mer sirkulære, reduserer sin avhengighet av nye naturressurser. Slik reduserer de sin samlede naturrisiko. Finanssektoren må ta dette inn blant kriteriene for å vurdere finansieringsvilkår som gis bedriftene, og slik være med på å drive frem den grønne omstillingen.

Banker, forsikringer og investorer gir lån, forsikrer og investerer i bedrifter og prosjekter.

Finanssektoren må utvikle nye produkter som belønner de som jobber med å redusere fotavtrykk og bli mer sirkulære.

Dette kan integreres i dagens arbeid med klima- og naturrisiko og er instrumentelt for å bidra til å redusere selskapenes avhengighet av naturen, deres påvirkning på natur, og derfor hvor utsatte de er for risikoer.