Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv som lever der. Det er på høy tid at vi mennesker reduserer plastbruken vår, og jobber sammen for å hindre at plast havner i naturen.
Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder.
80 prosent av plasten som ender i havet kommer fra land. Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange av landene som har høyest utslipp av plast til havet, har dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.
En annen årsak til forsøplingen er at forbruket av engangsplastartikler er svært høyt i mange land, noe som genererer enorme mengder unødvendig plastavfall.
Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen.
Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.
Når plasten havner i mage og tarm kan den gi en falsk metthetsfølelse, og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.
Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.
For eksempel antas det at 99 prosent av alle sjøfugler i verden vil ha plast i fordøyelsessystemet sitt innen 2050. Plastforurensningen er et globalt problem, men vi ser det også her til lands. Forskning viser for eksempel at 9 av 10 fugler av arten havhest i Norge har plast i magesekken.
I 2017 drev en gåsenebbhval i land på Sotra med 30 plastposer i magen, noe som vakte reaksjoner og økt oppmerksomhet på plastproblemet.
Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia.
Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i mange områder.
15
80 %
Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene.
Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, og dyrene kan sulte ihjel eller kveles til døde.
En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.
I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger ser det i naturen.
Når plasten havner i havet brytes den ikke ned: den brytes opp i stadig mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot veldig fort opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind.
Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter, blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5,0 millimeter) og nanoplast (mindre enn 0.001 millimeter).
94 prosent av plasten som havner i havet, synker til bunns og blir dermed enda vanskeligere å fjerne. Omtrent fem prosent ender på strender, mens én prosent blir liggende på havoverflaten og i vannsøylen.
Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.
Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.
Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.
Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig fem gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.
Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.
15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!
Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.
23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.
Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.
Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.
På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.
EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.
TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.
55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.
Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.
På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.
Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.
Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.
De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.
WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!
Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.
Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.
