Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv som lever der. Det er på høy tid at vi mennesker endrer plastbruken vår.
Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder. Alt fra de minste plankton til de største hvalene påvirkes av plasten. Sjøfugl er spesielt utsatt. En undersøkelse av havhester i Nordsjøen viste at hele 9 av 10 fugler har plast i magesekken.
Forsøplingen er også en trussel mot mennesker. Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia. Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i disse områdene.
Den siste IPBES-rapporten til FNs naturpanel dokumenterte at marin plastforsøpling har tidoblet seg siden 1980. Forsøplingen påvirker minst 267 arter; blant annet 86 prosent av marine skilpadder, 44 prosent av sjøfugler og 43 prosent av marine pattedyr.
Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen.
I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger ser det i naturen. Når plasten havner i havet, brytes den opp i mindre biter. Dette skjer enda langsommere enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer.
Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter , blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5 millimeter) og nanoplast (mindre enn 1 millimeter).
94 prosent av plasten synker til bunns av havet og blir dermed enda vanskeligere å fjerne fra havet.
Tonn plast i havet per minutt
15
Prosentandelen plast som kommer fra land
80
Plastens påvirkning på dyr
Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Når plasten havner i mage og tarm kan den gi en falsk metthetsfølelse, og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring. Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.
WWF / Troy Mayne
Havskilpadder kan ta feil av plast og mat
Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene. Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten setter seg fast i fordøyelsessystemet, og de kveles til døde.
En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.
Plastens påvirkning på mennesker
80 prosent av plasten som ender i havet kommer fra land. Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange områder i landene som forurenser aller mest, har dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres. Mennesker får selv ansvaret for å kvitte seg med sitt eget søppel. Det gjør at mye avfall blir kastet rett ut i naturen og ender opp i elver, som til slutt flyter ut i havet.
Den siste IPBES-rapporten peker på reduksjon av plastforsøpling ved kilden, gjennom effektiv avfallshåndtering, nyskaping og insentiver, som et av de mest effektive virkemidlene for å redusere marin forsøpling.
Andre årsaker til forsøplingen er at forbruket av engangsplastartikler er svært høyt i mange land og genererer enorme mengder unødvendig plastavfall, og at kunnskapen om bærekraftig håndtering og konsekvenser er for lav.
Mat: Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.
Ren luft: Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.
Rent vann: Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.
Helse: Mennesker i Asia spiser gjennomsnittlig 5 gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.
Jobb: Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
Hjem: Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.
Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?
Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
Pant alltid drikkeflasker og bokser.
Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
Å forbedre avfallshåndtering i sentrale byer og urbane strøk i Sørøst-Asia. Avfall som kastes rett ut i natur og elver er hovedkilden til marin forsøpling. 8 av de 10 elvene som står for 90 prosent av verdens marine plastforsøpling fra elver ligger i Asia.
Å hjelpe bedrifter over hele verden til å redusere sin plastforsøpling gjennom initiativet og verktøyet "No plastic in nature".
At norske myndigheter etablerer en strategi mot marin forsøpling i Norge som omfatter hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering - og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen.
At det innføres et forbud mot unødvendig engangsplast i Norge innen 2022. Dette fikk vi politisk gjennomslag for våren 2019 - nå må det implementeres!
At alle produsenter av plast innen 2022 pålegges å måtte ta ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering. Ansvaret skal også gjelde ved import og eksport av plast. Dette kalles produsentansvar.
At Norge tar en internasjonal lederrolle i utviklingen av infrastruktur og avfallshåndtering i utviklingsland.
At alle norske havner har på plass godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall innen 2020.
At gummigranulat (plast som brukes på kunstgressbaner) ikke kommer på avveie fra norske kunstgressanlegg.
At det gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge.
At ordningen "Fishing for litter" videreutvikles slik at alle fiskerifartøy og fritidsbåter vederlagsfritt kan levere marint avfall i alle norske havner.
Å engasjere og utfordre norske bedrifter til å kutte unødvendig engangsplast gjennom Plaststafetten.
WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!
August 2018
Regjeringen ber Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere bruken av plast i Norge, og også se på om det er mulig å forby unødvendig engangsplast.
Juli 2018
WWF blir lovet av klima- og miljøminister Ola Elvestuen at alle norske havner skal ha godkjente avfallsplaner innen 2019 (i dag mangler 60 prosent av havnene dette).
Juli 2018
Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
Juni 2018
WWF blir tildelt 63, 5 millioner kroner fra UD for å jobbe for plastsøppelfrie byer i verden, med større prosjekter i Asia.
Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
April 2018
KIWI vedtar å ta bort 200 tonn med plastemballasje på sine produkter, blant annet etter samtaler med WWF.
Februar 2018
Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
Desember 2017
Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
Oktober 2017
Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
August 2017
WWF lanserer en nullvisjon for plast i havet under Arendalsuka.
Oktober 2017
Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
2017
WWF arrangerer undervannsoppryddingsaksjon sammen med Marinreparatørene og Indre Oslofjord Undervannsklubb i forbindelse med Strandryddedagen. Aksjonen gjentas i 2018.
2017
WWF er en sterk pådriver for å sikre økte midler i statsbudsjettet til kampen mot marin forsøpling.
2016
WWF er en sterk pådriver for å sikre økte midler i statsbudsjettet til kampen mot marin forsøpling.
2016
WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
2015
WWF er en sterk pådriver for å sikre økte midler i statsbudsjettet til kampen mot marin forsøpling.
2012
WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.
1940-45
Masseproduksjon av ulike former for plast startet for fullt.
1856
Den første menneskelagde plasten (basert på cellulose) blir patentert av Alexander Parkes i England.
