Hvert år havner over mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv som lever der. Det er på høy tid at vi mennesker reduserer plastbruken vår, og jobber sammen for å hindre at plast havner i naturen.
Derfor jobber WWF med å stanse forsøplingen av havet
Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder.
80 prosent av plasten som ender i havet kommer fra land. 94 prosent av denne plasten synker til bunns og blir dermed enda vanskeligere å fjerne. Omtrent fem prosent av plasten i havet skylles opp på strender, mens én prosent blir liggende på havoverflaten og i vannsøylen.
Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange av landene som har høyest utslipp av plast til havet, har dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.
Rapport:
Plastforurensingen i havet firedobles innen 2050
Denne rapporten fra WWF gir en beskrivelse av påvirkningen plastforurensning har på biologisk mangfold, marine arter og økosystemer. Den sier blant annet at 88 prosent av undersøkte marine arter er negativt påvirket av plast. Rapporten anslår også at plastforsøplingen i våre hav vil firedobles innen 2050.
En annen årsak til forsøplingen er at forbruket av engangsplastartikler er svært høyt i mange land, noe som genererer enorme mengder unødvendig plastavfall.
Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen.
Det er estimert at mengden plast i havet vil øke til 23-37 millioner tonn innen 2040, med mindre vi tar umiddelbare grep.
Plasten er en trussel for både dyr og mennesker
Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.
Når plasten havner i mage og tarm kan den gi en falsk metthetsfølelse, og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.
Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.
Havsuler som bygger reir av plast og garnrester, i stedet for tang og tare, er et trist og hjerteskjærende syn. Dessverre er det blitt et mer og mer vanlig syn, både i Norge og andre land.
Wikicommon
I 2017 drev en gåsenebbhval i land på Sotra med 30 plastposer i magen, noe som vakte reaksjoner og økt oppmerksomhet på plastproblemet.
Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia.
Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i mange områder.
Tonn plast i havet per minutt
15
Andelen plast som kommer fra land
80 %
WWF / Troy Mayne
Havskilpadder kan ta feil av plast og mat
Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene.
Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, og dyrene kan sulte ihjel eller kveles til døde.
En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.
I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger ser det i naturen.
Når plasten havner i havet brytes den ikke ned: den brytes opp i stadig mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot veldig fort opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind.
Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter, blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5,0 millimeter) og nanoplast (mindre enn 0.001 millimeter).
Hvor kommer plasten fra?
Søppel og plast i havet kommer for det meste fra landbaserte kilder. Det inkluderer landbruk, bygg og anlegg, transport og helse- og hygieneprodukter som inkluderer utstyr i forbindelse med Covid-19 pandemien. Rundt 36 prosent av all plast som er produsert blir brukt som emballasje. 85 prosent av dette havner på deponi eller som annet uregulert avfall, og mye av dette finner veien til havet.
Sjøbaserte kilder inkluderer den mest farlige formen for marin forsøpling, nemlig plastutstyr fra fiskeri og marin sektor på avveie. Tapt fiskeutstyr kan fortsette å fiske over lang tid, dette fenomenet kalles spøkelsesfiske.
Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.
Ren luft
Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.
Rent vann
Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.
Helse
Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig fem gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.
Jobb
Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
Hjem
Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.
At Norge utarbeider en nasjonal plaststrategi, med en handlingsplan, som gjør det lettere for alle kommuner, næringsaktører og privatpersoner å minske forbruket av plast, minske plastavfallsmengden, sørge for mer gjenvinning og gjenbruk av plast, og dermed få helt slutt på at plastavfall havner i naturen.
At norske myndigheter etablerer en strategi mot marin forsøpling i Norge, inkludert utslipp av mikroplast. Strategien må omfatte hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering – og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen.
At alle norske havner har godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall.
At gummigranulat (plast som brukes på kunstgressbaner) ikke kommer på avveie fra norske kunstgressanlegg.
At det gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge.
At ordningen Fishing for litter videreutvikles slik at alle fiskerifartøy og fritidsbåter vederlagsfritt kan levere marint avfall i alle norske havner.
At det innføres et obligatorisk register for alle som eier fritidsbåt i Norge, slik at eierne av båter som dumpes eller kommer på avveie kan spores opp og stilles til ansvar for forsvarlig håndtering av båten etter endt levetid på sjøen.
Å styrke lovverket i Norge slik at det blir obligatorisk for alle, både kommersielle fiskere og fritidsfiskere, å rapportere inn tapte garn, teiner og ruser – samt at det blir påbudt å merke fiskeutstyr som står på havbunnen.
At norske byer og kommuner forplikter seg til konkrete planer for å begrense, kontrollere og håndtere egen plastbruk. Les mer om plastsmarte byer.
At begrepet plastsmart etableres som en målsetning innen idretts-, samt kultur- og reiselivssektoren. Plastsmart idrett og plastsmarte opplevelser bør være en del av våre framtidige lokalsamfunn.
Næringsliv: Produsentansvar
Å hjelpe bedrifter over hele verden til å redusere sin plastforsøpling, blant annet gjennom initiativet og verktøyet "No plastic in nature".
At alle produsenter og importører av plast på det norske markedet pålegges ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering, innen 2022. Les mer om produsentansvar.
Privatpersoner: Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?
Ikke kast plast og annet avfall i naturen. Tenk over hva som kan inneholde plast, dessverre er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
Pant alltid drikkeflasker og bokser.
Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
Be dine lokale politikere om å jobbe for tiltak som begrenser unødvendig plastbruk og plastforsøpling i ditt nærmiljø.
Stem på et parti som jobber aktivt for helhetlig håndtering av plastavfall, og krev at plastprodusenter og -importører får et større ansvar for plasten de setter på det norske markedet.
Vær en plastsmart forbruker: Trenger du det du har tenkt å kjøpe? Hvis ja, velg produkter og aktører du mener er på riktig vei når det gjelder plastbruk, og utfordre dem og andre til å bli bedre.
FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en global og rettslig bindende plastavtale.
September 2021
15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!
September 2021
Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.
August 2021
23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.
Juli 2021
Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.
Juni 2021
Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.
Februar 2021
På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.
Oktober 2020
EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.
Oktober 2020
TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.
Juli 2020
55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.
Mars 2020
Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.
Oktober 2019
På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.
Mai 2019
Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.
De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.
Oktober 2018
WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!
Juli 2018
Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
Juni 2018
Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
Mai 2018
FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.
Februar 2018
Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
Desember 2017
Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
Oktober 2017
Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
Oktober 2017
Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
2016
WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
2012
WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.
