Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder. Alt fra de minste plankton til de største hvalene påvirkes av plasten. Sjøfugl er spesielt utsatt. En undersøkelse av havhester i Nordsjøen viste at at hele 9 av 10 fugler har plast i magesekken.
Forsøpling av havet
Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet. Vi mennesker må endre plastbruken vår, om vi skal klare å hindre at det innen 2050 er mer plast enn fisk i havet.
Derfor jobber WWF med å stanse forsøplingen av havet
Mikroplast og nanoplast
I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Når plasten havner i havet brytes den opp i mindre biter. Dette skjer enda langsommere enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer.
Etter hvert som plasten bryters opp i mindre biter blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5 millimeter) og nanoplast (mindre enn 1 millimeter).
-
Mengden plast i havet per minutt
15 tonn
-
Andelen plast som kommer fra land
80 prosent
Plastens påvirkning på dyr
Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Når plasten havner i mage og tarm kan den gi en falsk metthetsfølelse, og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring. Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.
Havskilpadder kan ta feil av plast og mat
Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene. Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten setter seg fast i fordøyelsessystemet, og de kveles til døde.
En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.
Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?
- Ikke kast plast og annet avfall i naturen.
- Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
- Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
- Pant alltid drikkeflasker og bokser.
- Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
- Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
- Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
- Spør dine lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk.
Støtt kampen for å redde livet i havet
Dette jobber WWF for å få til:
- At norske myndigheter etablerer en strategi mot marin forsøpling i Norge som omfatter hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering - og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen.
- At det innføres et forbud mot unødvendig engangsplast i Norge innen 2022.
- At alle produsenter av plast innen 2022 pålegges å måtte ta ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering. Ansvaret skal også gjelde ved import og eksport av plast. Dette kalles produsentansvar.
- At Norge tar en internasjonal lederrolle i utviklingen av infrastruktur og avfallshåndtering i utviklingsland.
- At alle norske havner har på plass godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall innen 2019.
- At gummigranulat (plast som brukes på kunstgressbaner) ikke kommer på avveie fra norske kunstgressanlegg.
- At det gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge.
- At ordningen "Fishing for litter" videreutvikles slik at alle fiskerifartøy og fritidsbåter vederlagsfritt kan levere marint avfall i alle norske havner.
Dette har skjedd:
-
Regjeringen ber Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere bruken av plast i Norge, og også se på om det er mulig å forby unødvendig engangsplast.
-
WWF blir lovet av klima- og miljøminister Ola Elvestuen at alle norske havner skal ha godkjente avfallsplaner innen 2019 (i dag mangler 60 prosent av havnene dette).
-
Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
-
WWF blir tildelt 63, 5 millioner kroner fra UD for å jobbe for plastsøppelfrie byer i verden, med større prosjekter i Asia.
-
Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
-
KIWI vedtar å ta bort 200 tonn med plastemballasje på sine produkter, blant annet etter samtaler med WWF.
-
Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
-
Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
-
Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
-
WWF lanserer en nullvisjon for plast i havet under Arendalsuka.
-
Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
-
WWF arrangerer undervannsoppryddingsaksjon sammen med Marinreparatørene og Indre Oslofjord Undervannsklubb i forbindelse med Strandryddedagen. Aksjonen gjentas i 2018.
-
WWF er en sterk pådriver for å sikre økte midler i statsbudsjettet til kampen mot marin forsøpling.
-
WWF er en sterk pådriver for å sikre økte midler i statsbudsjettet til kampen mot marin forsøpling.
-
WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
-
WWF er en sterk pådriver for å sikre økte midler i statsbudsjettet til kampen mot marin forsøpling.
-
WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.
-
Masseproduksjon av ulike former for plast startet for fullt.
-
Den første menneskelagde plasten (basert på cellulose) blir patentert av Alexander Parkes i England.