Plast som flyter i havet

Forsøpling av havet

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv som lever der. Det er på høy tid at vi mennesker reduserer plastbruken vår, og jobber sammen for å hindre at plast havner i naturen.

Derfor jobber WWF med å stanse forsøplingen av havet

Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder.

80 prosent av plasten som ender i havet kommer fra land. Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange av landene som har høyest utslipp av plast til havet, har dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.

En annen årsak til forsøplingen er at forbruket av engangsplastartikler er svært høyt i mange land, noe som genererer enorme mengder unødvendig plastavfall.

Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen.

Plastens påvirkning

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Men forsøplingen er også en trussel mot mennesker. Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia. Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i mange områder.

Les mer om plastens påvirkning på dyr og mennesker.

  • Tonn plast i havet per minutt

    15

  • Prosentandelen plast som kommer fra land

    80

Havskilpadder kan ta feil av plast og mat

Ett av de mange dyrene som lider på grunn av all plasten som havner i havet, er havskilpaddene.

Mange skilpaddearter er spesielt glade i maneter. Men når en plastpose eller annet plastavfall havner i vannet, klarer de ikke å skille plasten fra maneter. Skilpaddene spiser plasten i den tro at det er mat. Plasten kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, og dyrene kan sulte ihjel eller kveles til døde.

En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.

Plastforsøpling truer grunnleggende menneskerettigheter

Mat: Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.

Ren luft: Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.

Rent vann: Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.

Helse: Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig 5 gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.

Jobb: Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.

Hjem: Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.

Dette jobber WWF for å få til:

Internasjonalt: Samarbeid og global avtale 

Nasjonalt: Effektiv politikk og konkrete tiltak 

  • At Norge utarbeider en nasjonal plaststrategi, med en handlingsplan, som gjør det lettere for alle kommuner, næringsaktører og privatpersoner å minske forbruket av plast, minske plastavfallsmengden, sørge for mer gjenvinning og gjenbruk av plast, og dermed få helt slutt på at plastavfall havner i naturen.
  • At norske myndigheter etablerer en strategi mot marin forsøpling i Norge, inkludert utslipp av mikroplast. Strategien må omfatte hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering – og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen. 
  • At alle norske havner har godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall. 
  • At gummigranulat (plast som brukes på kunstgressbaner) ikke kommer på avveie fra norske kunstgressanlegg. Plastsmart idrett [link til egen side om «plastsmart samfunn»] 
  • At det gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge. 
  • At ordningen Fishing for litter videreutvikles slik at alle fiskerifartøy og fritidsbåter vederlagsfritt kan levere marint avfall i alle norske havner. (mer info og link). 
  • At det innføres et obligatorisk register for alle som eier fritidsbåt i Norge, slik at eierne av båter som dumpes eller kommer på avveie kan spores opp og stilles til ansvar for forsvarlig håndtering av båten etter endt levetid på sjøen.
  • Å styrke lovverket i Norge slik at det blir obligatorisk for alle, både kommersielle fiskere og fritidsfiskere, å rapportere inn tapte garn, teiner og ruser – samt at det blir påbudt å merke fiskeutstyr som står på havbunnen.

Lokalt: Plastsmarte byer i Norge og verden 

  • At norske byer og kommuner forplikter seg til konkrete planer for å begrense, kontrollere og håndtere egen plastbruk.  Les mer om plastsmarte byer.
  • At begrepet plastsmart etableres som en målsetning innen idretts-, samt kultur- og reiselivssektoren. Plastsmart idrett og plastsmarte opplevelser bør være en del av våre framtidige lokalsamfunn.

Næringsliv: Produsentansvar 

  • Å hjelpe bedrifter over hele verden til å redusere sin plastforsøpling, blant annet gjennom initiativet og verktøyet "No plastic in nature".
  • At alle produsenter og importører av plast på det norske markedet pålegges ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering, innen 2022.  Les mer om produsentansvar.

Privatpersoner: Hva kan du gjøre for å redusere forsøplingen?

  • Ikke kast plast og annet avfall i naturen. Tenk over hva som kan inneholde plast, dessverre er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
  • Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
  • Pant alltid drikkeflasker og bokser.
  • Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
  • Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
  • Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
  • Be dine lokale politikere om å jobbe for tiltak som begrenser unødvendig plastbruk og plastforsøpling i ditt nærmiljø.
  • Stem på et parti som jobber aktivt for helhetlig håndtering av plastavfall, og krev at plastprodusenter og -importører får et større ansvar for plasten de setter på det norske markedet.
  • Vær en plastsmart forbruker: Trenger du det du har tenkt å kjøpe? Hvis ja, velg produkter og aktører du mener er på riktig vei når det gjelder plastbruk, og utfordre dem og andre til å bli bedre.
  • Bli med på årets TV-aksjon for å bekjempe plast i havet! Les mer på blimed.no.

Dette har skjedd:

  • Juli 2020

    55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.

  • Mars 2020

    Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.

  • Oktober 2019

    På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.

  • Mai 2019

    Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.

  • Mai 2019

    Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.

  • April 2019

    De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.

  • Oktober 2018

    WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!

  • Juli 2018

    Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.

  • Juni 2018

    Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.

  • Mai 2018

    FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.

  • Februar 2018

    Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.

  • Desember 2017

    Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.

  • Oktober 2017

    Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.

  • Oktober 2017

    Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.

  • 2016

    WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.

  • 2012

    WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.

Fant du det du lette etter?