Plast i havet

Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder.

80 prosent av plasten som ender i havet kommer fra land. Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange av landene som har høyest utslipp av plast til havet, har dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem, og kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.

En annen årsak til forsøplingen er at forbruket av engangsplastartikler er svært høyt i mange land, noe som genererer enorme mengder unødvendig plastavfall.

Plast utgjør bare 10 prosent av verdens totale avfallsmengde, men står likevel for hoveddelen av den marine forsøplingen.

I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger ser det i naturen.

Når plasten havner i havet brytes den ikke ned: den brytes opp i stadig mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot veldig fort opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind.

Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter, blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5,0 millimeter) og nanoplast (mindre enn 0.001 millimeter).

94 prosent av plasten som havner i havet, synker til bunns og blir dermed enda vanskeligere å fjerne. Omtrent fem prosent ender på strender, mens én prosent blir liggende på havoverflaten og i vannsøylen.

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.

Når plasten havner i mage og tarm kan den gi en falsk metthetsfølelse, og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.

Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.

For eksempel antas det at 99 prosent av alle sjøfugler i verden vil ha plast i fordøyelsessystemet sitt innen 2050. Plastforurensningen er et globalt problem, men vi ser det også her til lands. Forskning viser for eksempel at 9 av 10 fugler av arten havhest i Norge har plast i magesekken.

I 2017 drev en gåsenebbhval i land på Sotra med 30 plastposer i magen, noe som vakte reaksjoner og økt oppmerksomhet på plastproblemet.

Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia.

Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i mange områder.

Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.

Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.

Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.

Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.

Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.

Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.

• Vi trenger en ny bindende internasjonal avtale som forplikter alle land til å stanse forsøplingen av havet. 
• Å forbedre avfallshåndtering i større byer og urbane strøk i Sørøst-Asia. Avfall som kastes i naturen eller havner i elver er hovedkilden til marin forsøpling. TV-aksjonen 2020 gikk til arbeidet vårt for å stanse plastforsøplingen fra Sørøst-Asia.
• At Norge tar en internasjonal lederrolle i utviklingen av teknisk infrastruktur for og praktisk håndtering av plastavfall i utviklingsland. 

• At Norge utarbeider en nasjonal plaststrategi, med en handlingsplan, som gjør det lettere for alle kommuner, næringsaktører og privatpersoner å minske forbruket av plast, minske plastavfallsmengden, sørge for mer gjenvinning og gjenbruk av plast, og dermed få helt slutt på at plastavfall havner i naturen.
• At norske myndigheter etablerer en strategi mot marin forsøpling i Norge, inkludert utslipp av mikroplast. Strategien må omfatte hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering – og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen. 
• At alle norske havner har godkjente avfallsplaner for miljømessig god håndtering av avfall. 
• At gummigranulat (plast som brukes på kunstgressbaner) ikke kommer på avveie fra norske kunstgressanlegg. 
• At det gis mer penger til forskning på og kartlegging av plastforsøpling i Norge. 
• At ordningen Fishing for litter videreutvikles slik at alle fiskerifartøy og fritidsbåter vederlagsfritt kan levere marint avfall i alle norske havner.
• At det innføres et obligatorisk register for alle som eier fritidsbåt i Norge, slik at eierne av båter som dumpes eller kommer på avveie kan spores opp og stilles til ansvar for forsvarlig håndtering av båten etter endt levetid på sjøen.
• Å styrke lovverket i Norge slik at det blir obligatorisk for alle, både kommersielle fiskere og fritidsfiskere, å rapportere inn tapte garn, teiner og ruser – samt at det blir påbudt å merke fiskeutstyr som står på havbunnen.

• At norske byer og kommuner forplikter seg til konkrete planer for å begrense, kontrollere og håndtere egen plastbruk.  Les mer om plastsmarte byer.
• At begrepet plastsmart etableres som en målsetning innen idretts-, samt kultur- og reiselivssektoren. Plastsmart idrett og plastsmarte opplevelser bør være en del av våre framtidige lokalsamfunn.

• Å hjelpe bedrifter over hele verden til å redusere sin plastforsøpling, blant annet gjennom initiativet og verktøyet "No plastic in nature".
• At alle produsenter og importører av plast på det norske markedet pålegges ansvar for plasten gjennom hele dens livsløp - fra produksjon til avfallshåndtering, innen 2022.  Les mer om produsentansvar.

• Ikke kast plast og annet avfall i naturen. Tenk over hva som kan inneholde plast, dessverre er det plast i alt fra kontaktlinser og Q-tips til sneiper og snusforpakninger.
• Ikke kast plast i do, da havner det til slutt i havet.
• Pant alltid drikkeflasker og bokser.
• Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen.
• Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla.
• Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent.
• Be dine lokale politikere om å jobbe for tiltak som begrenser unødvendig plastbruk og plastforsøpling i ditt nærmiljø.
• Stem på et parti som jobber aktivt for helhetlig håndtering av plastavfall, og krev at plastprodusenter og -importører får et større ansvar for plasten de setter på det norske markedet.
• Vær en plastsmart forbruker: Trenger du det du har tenkt å kjøpe? Hvis ja, velg produkter og aktører du mener er på riktig vei når det gjelder plastbruk, og utfordre dem og andre til å bli bedre.