Mynter i stabel i en grønn eng med spirer som vokser på toppen av dem.

Miljøvennlig oljefond og sparepenger

Våre spare- og pensjonspenger kan investeres i tråd med et bærekraftig samfunn, eller de kan bidra til å ødelegge natur. WWF jobber for at Oljefondet, pensjonsselskaper, banker og andre finansaktører investerer innenfor naturens tålegrenser og klodens bæreevne.

Finans påvirker klima og natur

Menneskenes aktiviteter påvirker kloden: hvordan vi reiser, hva vi spiser og hva vi forbruker. Hvordan vi sparer er også med på å forme framtiden vi skal leve i. Spare- og pensjonspengene våre investeres i tusenvis av selskaper i mange bransjer verden over.

Det betyr at pengene våre kan plasseres i selskaper som bidrar til å ødelegge naturen, for eksempel fordi de produserer strøm med kullkraft eller forurenser havet. Eller de kan plasseres i selskaper som skaper miljøvennlige løsninger, som å produsere fornybar energi eller bærekraftig mat. Ofte er pengene plassert i begge deler.

Naturtap og finansiell risiko

Naturen bidrar hvert år med tusenvis av milliarder til den globale økonomien. Likevel er ikke naturrisiko en del av finansbransjens risikoanalyser.

Investeringer bidrar til klimaendringer og naturtap

Slik næringslivet drives i dag, vil den globale temperaturøkningen overstige 1,5 grader og vi vil fortsette å miste arter og natur i raskt tempo. Derfor haster det med at banker og investorer gjør endringer, slik at trenden snur og verden kan nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, samtidig som vi ivaretar naturen.

WWF jobber for å påvirke Oljefondet, pensjonsselskaper, banker og andre norske finansaktører til å investere og låne ut penger i tråd med et bærekraftig samfunn.

Statens pensjonsfond utland: Verdens største statlige investeringsfond

Våre felles sparepenger i Oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland (SPU), er et av verdens største statlige investeringsfond. Pengene kommer fra olje- og gassproduksjon i Norge og spares i fondet, slik at verdiene også blir delt med framtidige generasjoner.

Det er Finansdepartementet og Stortinget som bestemmer over fondet og hvordan sparepengene skal investeres. Oljefondet er investert i tusenvis av selskaper i mer enn 70 land og er derfor en viktig del av Norges globale påvirkning på natur og miljø.

To unge elefanter hilser på hverandre ved å tvinne snabler.
Dagens investeringer bidrar til at den globale temperaturøkningen vil overstige 1,5 grader, noe som vil ha katastrofale følger for natur og samfunn. Elefanten er én av dyreartene som påvirkes av klimaendringene.
Shutterstock

Du kan påvirke din egen pensjonssparing

Pensjonssparingen din er med på å forme fremtiden for deg som pensjonist, og generasjonene som kommer etter deg. Pensjonssparingen din utgjør faktisk en stor del av ditt eget CO2-utslipp.

Arbeidsgiveren din velger pensjonsforvalter, og det er dette selskapet som i stor grad bestemmer hvordan pensjonspengene dine skal plasseres.

Du kan gjøre pensjonssparingen din mer bærekraftig ved å stille spørsmål og krav til arbeidsgiveren din og pensjonsselskapet ditt. Du kan spørre om hvordan de jobber med bærekraft og hvilke kriterier for miljø og klima de bruker når de bestemmer hvordan pengene skal investeres. Du kan også spørre om hvilke muligheter du har til å påvirke din egen pensjonssparing.

Slik kan du bidra

  • Spør arbeidsgiveren din eller pensjonsselskapet hvordan pensjonspengene dine investeres.
  • Utfordre pensjonsselskapet ditt til å utvikle spareløsninger som ikke skader klimaet og naturen, men heller bidrar til mer fornybar energi, sirkulærøkonomi og beskyttelse av naturressursene.
  • Fortell en venn om hvordan sparepengene våre påvirker klima og natur.
  • Bruk stemmeretten!
  • Støtt WWFs arbeid ved å bli WWF-fadder.

Dette gjør WWF

En klimatilpasset finanssektor

WWF jobber for at finansaktører skal investere i tråd med klimamålene i Parisavtalen, altså at finansiering bidrar til at hvert enkelt selskap gjør det som trengs for å nå klimamålene og unngå de katastrofale konsekvensene av klimaendringene.

På høy tid at oljefondet investerer i tråd med Parisavtalen

Våre felles sparepenger er investert i en verden som ikke ligger an til å nå Parisavtalens mål. I 2022 vedtok Stortinget endelig at Oljefondet skal jobbe for at de selskapene fondet er investert i reduserer utslippene sine i tråd med Parisavtalens mål. Dette har WWF jobbet lenge for at skal skje.

Nå jobber WWF for at Stortinget skal gjøre ord til handling og faktisk investere Oljefondet i tråd med Parisavtalens mål. Dette innebærer blant annet at referanseindeksen, som beskriver hvor pengene skal investeres, må justeres slik at selskaper som ikke har planer som er i tråd med Parisavtalen får større press på seg til å faktisk omstille seg. Dette er avgjørende for at Stortinget skal kunne etterleve sin ambisjon om å nå målene i Parisavtalen.

En sirkulærøkonomi for å redde naturen

Over hele verden må natur vike for menneskenes behov. På bare 50 år har verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, krypdyr og amfibier minket med 69 prosent på grunn av menneskers enorme ressursforbruk og inngripen.

Produksjon og forbruk av mat, klær og alt vi bruker er hovedårsaken til klimaendringer og tap av natur. For å kunne redde naturen, er vi derfor nødt til å redusere fotavtrykket vårt gjennom å forbruke mindre natur. Selskaper i alle sektorer må bli sirkulære og bruke mindre ressurser. WWF jobber for at finansnæringen tar en rolle i å bidra til denne omstillingen.

WWF jobber for at finansaktører skal ta hensyn til naturrisiko. Dette er risikoen knyttet til naturendringer, som inkluderer avskoging og tap av pollineringstjenester. For næringslivet innebærer naturrisikoen også overgangsrisiko knyttet til politiske tiltak som skal ta vare på naturen. Les mer om hvordan en sirkulærøkonomi setter naturen i sentrum her.

Målet er at sparepengene våre investeres slik at de bidrar til å beskytte naturmangfoldet og bekjemper forurensning og overforbruk av ressurser.

WWF jobber for at investorer og banker skal ha systemer for å hindre at natur ødelegges eller settes i fare når de investerer i eller låner ut penger til selskaper eller prosjekter.

Global Warming Images / WWF

Analyse av oljefondet og Parisavtalen

På oppdrag fra WWF, gjennomførte den britiske organisasjonen InfluenceMap en analyse av oljefondets klimarisiko. De så på fremtidsplanene til et utvalg selskaper oljefondet er investert i, og fant at planene ikke er forenelige med et scenario hvor verden når Parisavtalens mål om godt under 2 graders oppvarming. Selskapene som er vurdert planlegger blant annet produksjon av for mye fossil energi, for lite fornybar kraft, og for mange fossilbiler.

Analysen gir oljefondet en samlet score på -15 prosent, på en skala hvor 0 betyr at investeringene er i tråd med Parisavtalen. 15 prosent avvik høres kanskje ikke så mye ut. Men det betyr at mange store selskaper fondet investerer i har en betydelig jobb foran seg for å omstilles, hvis vi skal redusere fondets klimarisiko.

Analysen ser på hvordan selskaper innen fire sektorer som er spesielt utsatt for klimarisiko - kraft, kull, bilprodusenter, olje og gass - planlegger produksjonen i de neste fem årene. Disse sektorene står for minst 6,5 prosent av oljefondets aksjeportefølje.

For bilprodusenter ser man på hvor stor andel elektrisk, hybrid og bensinbiler produseres, for kraftselskaper hvor stor andel strøm som produseres med kull, gass, vannkraft, osv.

Planene sammenlignes med det som trengs for å nå klimamålene basert på et scenario fra Det Internasjonale Energibyrå som gir en 50 prosent sjanse til å begrense global oppvarming til 1,75 grader.

Les hele analysen her.

Dette har skjedd

  • 31. mai 2022

    Stortingets finanskomité vedtar at Oljefondet skal få et nettonullmål for selskapene fondet er investert i! Dette er noe WWF har jobbet lenge for å få gjennom, og et nødvendig og viktig skritt på veien til at våre felles sparepenger investeres i tråd med planetens tålegrenser.

  • 3. mai 2022

    WWF deltar på høring for stortingsmelding 9 (2021-22) om Statens Pensjonsfond. WWF støtter ambisjonen om at Oljefondet skal investere i tråd med klimamålene og dermed få et såkalt nettonullmål for selskapene fondet er investert i. Samtidig ber vi Finanskomiteen gi et tydelig signal på at det må utredes og utvikles verktøy for å best mulig operasjonalisere nettonullmålet, inkludert en ny referanseindeks tilpasset SPUs særtrekk.

    Se høringsinnspillet her (PDF).

  • 1. april 2022

    Regjeringen legger frem Stortingsmeldingen “Statens Pensjonsfond 2022” som foreslår at Oljefondet skal investere på en måte som er forenelig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. En klar seier for WWFs arbeid, og et viktig skritt på veien til at våre felles sparepenger skal investeres i tråd med planetens tålegrenser.

  • 20. august 2021

    Ekspertgruppen som skal vurdere hvordan Oljefondet håndtere risikoen knyttet klimaendringene foreslår å sette et overordnet mål om nullutslipp fra de selskapene hvor fondet er investert, i tråd med Paris-avtalen. Dette har WWF jobbet for i flere år, og vi skal sørge for at Stortinget følger opp.

  • 18. august 2021

    Oljefondet publiserer nye forventninger til selskapene om hvordan de skal ta hensyn til naturmangfold og økosystemene, og indikerer at biologisk mangfold blir et prioritert område fremover. Flere av WWFs grundige innspill ble tatt med, og vi jobber videre for å forsterke forventingene.

  • 25. mai 2021

    Flertallet i Finanskomiteen åpner for at SPU kan investere i tråd med klimamålene og erkjenner at det er finansielt smart at selskaper tar hensyn til klimarisiko og naturødeleggelser. Det var nettopp dette WWF spilte inn i vårt høringssvar, og det er et viktig steg i riktig retning.

  • 5. mai 2021

    WWF publiserer en analyse som viser at mange av Oljefondets investeringer ikke er i tråd med klimamålene, og argumenterer for at dagens investeringsmandat må endres for å ta eksplisitt hensyn til klimaendringene og de internasjonale klimamålene.

  • 29. mars 2021

    WWF sender et skriftlig innspill til ekspertgruppen som vurderer klimarisiko i SPU, der vi argumenterer for at både klima- og naturrisiko må integreres i forvaltningsmandatet og at fondet må rapportere på hvorvidt investeringene er i tråd med Parisavtalen.

  • 20. oktober 2020

    WWF argumenter, i et høringsinnspill om SPUs etiske retningslinjer (PDF), for at dagens håndtering av klimarisiko ikke er tilstrekkelig. WWF mener at håndtering av klimarisiko for SPU må inn i utformingen av investeringsmandatet.

  • 13. mai 2020

    Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet, trekker sine investeringer ut av fem av verdens største kullselskaper målt i absolutte tall, med grunnlag i de nye kullkriteriene som ble vedtatt i 2019.

    – Vi har jobbet lenge for å få tettet smutthullet i regelverket, som har latt flere av verdens aller største kullforurensere komme unna med utslippene sine. Dette er en stor dag for miljøet, sier fungerende miljøpolitisk leder i WWF, Else Hendel.

  • Juni 2019

    Oljefondet fikk mandat til å investere mer i fornybar energi. De innførte også strengere regler for investeringer i kullselskaper, slik WWF har etterspurt lenge.

  • April 2019

    WWF deltar på høring om forvaltningen av Oljefondet og argumenterer for hvorfor fondet bør investere mer i infrastruktur for fornybar energi, utelukke hele olje- og gassektoren og utelukke selskaper som bygger nye kullkraftverk. Se høringsinnspillet her (PDF).

  • Mars-April 2019

    Regjeringen foreslår å selge Oljefondet ut av noen olje- og gasselskaper, utelukke flere kullsselskaper og endelig åpne for at fondet skal kunne investere i infrastruktur for fornybar energi. WWF har jobbet for å få gjennom disse forslagene i flere år. Forslagene skal nå behandles av Stortinget, og WWF ber Stortinget forbedre og forsterke forslagene.

  • Juni 2018

    Stortinget ber regjeringen om å utarbeide et konkret forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og å vurdere kullkriteriene.

  • Mai 2018

    WWF, Framtiden i våre hender og Greenpeace deltar sammen på høring om forvaltningen av Oljefondet og argumenterer for hvorfor fondet bør investere i infrastruktur for fornybar energi (pdf) og at kullkriteriet må evalueres (pdf).

  • Januar 2018

    WWF-rapport (pdf) avdekker at norske investorer har plassert 150 milliarder kroner i selskaper som har tillatelse til å lete etter olje og gass eller drive gruvevirksomhet i UNESCOs verdensarvområder.

  • Desember 2017

    Storebrand ekskluderer selskaper som planlegger eller bygger nye kullkraftverk.

  • Mai 2017

    WWF, Framtiden i våre hender, Greenpeace og Kirkens Nødhjelp deltar sammen på høring om forvaltningen av oljefondet og argumenterer for hvorfor oljefondet bør investere i infrastruktur for fornybar energi (pdf).

  • Desember 2016

    WWF avdekker i en rapport (pdf) at oljefondet og andre norske investorer er investert i selskaper som planlegger eller bygger nye kullkraftverk. WWF foreslår at investorer selger seg ut av selskaper som bygger nye kullkraftverk.

  • April 2016

    WWF, Framtiden i våre hender, Greenpeace og Kirkens Nødhjelp deltar sammen på høring om forvaltningen av oljefondet og argumenter for hvorfor oljefondet bør investere i infrastruktur for fornybar energi (pdf).

  • November 2015

    WWF lanserer en webkalkulator som viser de potensielle klimagevinstene ved at oljefondet - og andre investorer - investererer i infrastruktur for fornybar energi.

  • Juni 2015

    Stortinget vedtar at oljefondet ikke skal være investert i gruveselskaper og kraftprodusenter som får 30 prosent eller mer av sine inntekter fra kullvirksomhet, eller baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på kull. Andre store norske investorer legger seg på samme linje. Disse kriteriene er basert på WWFs opprinnelige forslag.

    Stortinget vedtar også at selskaper som gjennom handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser, kan ekskluderes.

  • Mai 2015

    WWF, Framtiden i våre hender og Greenpeace deltar sammen på høring om forvaltningen av oljefondet og presenterer forslaget om kulluttrekk.

  • Mai 2015

    Sammen med andre miljøorganisasjoner som Greenpeace og Framtiden i våre hender, lanserer WWF en global kampanje for at oljefondet skal ut av kull og leverer 50.000 underskrifter som blir levert til stortingspolitikerne.

  • November 2014

    Pensjonsselskapet KLP selger seg ut av gruve- og kraftselskaper som får 50 prosent eller mer av inntektene sine fra kullvirksomhet og øker samtidig sine investeringer fornybar energi.

  • Oktober 2014

    WWF viser i en rapport de enorme klimagevinstene dersom oljefondet og andre investorer satser på infrastruktur for fornybar energi.

  • Oktober 2013

    WWF tar initiativ til et brev til regjeringen v/ statsminister Erna Solberg, hvor vi ber SPU satse på fornybar energi. Brevet blir signert av en bred allianse av aktører: Investorer (KLP, Storebrand, Umoe), selskaper (Scatec), NGOer (Framtiden i våre hender, Greenpeace, Zero, Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norsk klimastiftelse, Oslo katolske bispedømme og Utviklingsfondet.

  • 2013

    WWF Verdens naturfond begynner å jobbe målrettet med oljefondet for at oljefondet skal redusere investeringer i kull, olje og gass og øke investeringer i fornybar energi.

  • 2004

    Stortinget vedtar enstemmig etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland. Samtidig blir Etikkrådet opprettet.

  • 1990

    Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, blir etablert.

Kontakt WWF

Fant du det du lette etter?