Mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år.
Andreas Røise Myhrvold
Seniorrådgiver, Plastic Smart Cities
Takket være sjenerøse givere, titusener av digitale bøssebærere og frivillige som sto på, ble over 239 millioner kroner samlet inn til WWFs arbeid for å stanse plastforsøplingen av havet, da vi hadde TV-aksjonen i 2020.
Mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år.
Plastforsøplingen er et enormt problem, som påvirker alle områder i havet – fra de største havdyp til de mest fjerntliggende, arktiske strøk. Plasten truer dyrene som lever der, men også oss mennesker.
En fjerdedel av plasten i havet anslås å komme fra Sørøst-Asia. Skal vi klare å bli kvitt plasten i havet, er vi nødt til å ta problemet ved roten.
Derfor går midlene som ble samlet inn gjennom TV-aksjonen 2020, til å etablere og forbedre avfallssystemer for ni byer i fire land i nettopp Sørøst-Asia: Filippinene, Indonesia, Thailand og Vietnam.
Avfallshåndteringen du er vant med, med søppelbiler som regelmessig kjører fra hus til hus og tømmer søpla, for så å resirkulere og gjenvinne det, finnes ikke mange steder i disse landene.
Da har folk ofte ikke annet valg enn å kvitte seg med søppelet på gata, slik at det til slutt havner i elver og vannveier som fører det til havet. Eller de brenner det i bakgården, med miljø- og helseskadelig luftforurensing som resultat.
Vi skal sørge for at TV-aksjonsmidlene bidrar til varig endring.
Eirik Lindebjerg, leder plastteamet i WWF
I samarbeid med myndigheter, lokalbefolkning og næringsliv skal vi redusere bruken av unødvendig plast. Vi skal samle inn og resirkulere søppel som i dag ender opp i naturen, og jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030.
– Vi skal sørge for at TV-aksjonsmidlene bidrar til varig endring. Vi skal få på plass lokale initiativ for resirkulering, bygge opp undervisningsprogrammer, finne alternativer til plast og få lokale myndigheter til å forplikte seg, sier Eirik Lindebjerg, leder for global politikk mot plast i havet i WWF.
Fram til sommeren 2022 jobbet WWF med å kartlegge avfallshåndteringen i de ni byene i prosjektet.
Sørøst-Asia er en av regionene som har hatt strengest restriksjoner under covid-19 pandemien. Dette har ført til at kartleggingsarbeidet tok lengere tid enn planlagt.
– Mye av problemet bunner i at disse landene mangler oversikt over avfallet sitt. Så for at vi skal kunne lykkes med å nå målet vårt, har det vært viktig med nøye planlegging og innhenting av detaljert grunnlagsdata, forklarer seniorrådgiver for WWFs initiativ Plastic Smart Cities, Andreas Røise Myhrvold.
Deretter har vi utviklet prosjektplaner, som skal skape varig endring og redusere plastforsøplingen.
– I denne fasen har vi jobbet med å få på plass samarbeid med lokale myndigheter, sivilsamfunnsaktører, lokalt næringsliv og avfallshåndteringssektoren. Dette har vært hovedprioriteringene for 2021 og 2022, i tillegg til å få politisk tilslutning til prosjektene og et overordnet mål om plastsmarte byer lokalt i de byene vi skal jobbe i, sier Myhrvold.
Neste fase, der resten av aktivitetene skal settes ut i livet, startet i 2022 og går til 2024.
Filippinenes hovedstad Manila er et viktig handelssentrum. Dessverre er også byen hardt rammet av forsøpling.
Med sine kritthvite strender og turkisblå hav, er Thailand et yndet feriemål for mange nordmenn. Dessverre gjør mangel på avfallssystemer at søppel havner rett på gata og videre ut i havet.
På øya Java i Indonesia bor fire millioner mennesker langs en av verdens mest forurensede elver.
I byen Hué havner minst to tonn plastsøppel ut i naturen hver dag, en mengde som tilsvarer minst 130.000 plastposer.
Takket være innsatsen fra det norske folk, kan vi ta nødvendige grep for å begrense plastforsøplingen av naturen vår.
Dr. Van Ngoc Thinh, direktør for WWF i Vietnam
Seniorrådgiver, Plastic Smart Cities