En elv fylt med plast sees ovenfra.

TV-aksjonen 2020

Havet fylles med 15 tonn plast i minuttet. I år går NRKs store innsamlingsaksjon til WWF og kampen mot plast i havet. Bli med på årets største og mest meningsfylte dugnad søndag 18. oktober!

Den brukes gjerne bare én gang. Så blir den borte fra våre liv. Men plasten fordufter ikke. I naturen har plasten en levetid på flere hundre år. Og nå er den er i ferd med å ta over havet.

Hvert år havner 8 millioner tonn med plast i havet. Det er ufattelige mengder med søppel. Hele 80 prosent av plasten kommer fra land, og det aller meste synker til havets bunn. Derfra er det ikke lett å fjerne den igjen.

Det er viktig å rydde plast som allerede har havnet i havet eller på strender. Men aller først må vi stanse ny søppel fra å havne der.

Og da må vi angripe problemet der det starter. Det er formålet med Norges største innsamling, TV-aksjonen, i 2020. Bli med!

Filippinske barn klatrer på en bro eller kai over en vannoverflate dekket helt av plast.
På Filippinene dekker plastavfall vannoverflaten mange steder. Plasten havner til slutt i havet og spres med havstrømmene.

Hvor kommer plasten fra?

Vi skal begynne der problemet er størst; i Sørøst-Asia.

Folk i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand bruker ikke nødvendigvis mer plast enn andre. Men ofte har ikke folk noe sted å gjøre av søppelet sitt.

Det finnes rett og slett ikke systemer for avfallshåndtering. Søppelet kastes på gaten og ender opp i elver og vannveier. Og elvene skyller det til havs.

Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand bidrar til 25 til 35 prosent av verdens utslipp av plast til havet.

Hva skal TV-aksjonen gjøre med plastproblemet?

Den gode nyheten er at du som bidrar til TV-aksjonen med innsats eller penger, kan være med å stanse 25-35 prosent av plastforsøplingen til havet. Det er nemlig så mye plastutslippene fra disse fire landene utgjør.

Pengene fra TV-aksjonen skal gå til å gi mennesker, som ikke har noe sted å gjøre av søppelet sitt, ordentlige avfallssystemer. Det skal bygges infrastruktur for å hindre at plastsøppel ender opp i elver og hav.

WWF skal jobbe politisk for forpliktende vedtak mot marin forsøpling i hvert land, og for at det lages bedre planer for avfallshåndtering.

I tillegg skal vi gi innbyggerne kunnskap og verktøy til å ta opp kampen med egne hender.

En hverdag fri for plastforsøpling

Dette er første spadetak mot en hverdag fri for plastforsøpling for millioner av mennesker og dyr. Vi mener det er en framtid alle fortjener og har rett til.

Plastforsøpling skaper sult, fattigdom og helseproblemer.
Plastforsøpling utrydder dyrene i vannet dag for dag, og sakte, men sikkert flyter plasten også til våre hav, elver og vannforsyninger.

Sisyfos i Vietnam

En varm dag i 2013 tok 23 år gamle Sanh sin daglige svømmetur i det friske, avkjølende vannet utenfor Dinh Câu, den lille byen hvor han har bodd hele livet.

Plastposer. I hopetall. Som døde maneter fløt de i havet rundt ham. Sugerør og emballasje stakk opp fra sanda under føttene hans.

En dag fikk han nok. Sanh tok problemet i egne hender. Hver eneste dag ryddet han stranda, plastbit for plastbit. Han tok kontakt med lokalmiljøet og ba alle om hjelp. Sammen dannet de ryddegruppa PhuQuoc Xanh.

Det tok ikke lang tid før søppelinvasjonen var tilbake. Timevis med hardt arbeid hver eneste dag - likevel så stranda like syntetisk ut den neste. Det virket så håpløst.

Den evige, nytteløse kampen Sanh og vennene hans har kjempet mot plastsøppelet på stranda, er et godt bilde på hvordan det globale arbeidet mot plastforsøpling har blitt gjort fram til nå.

Den eneste muligheten vi har til å få bukt med problemet, er å stanse forsøplingen ved kilden - før den havner i havet.
Og det er det TV-aksjonen 2020 skal gjøre.

Plasten påvirker dyr, natur og mennesker

  • Mat: Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.
  • Ren luft: Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.
  • Rent vann: Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.
  • Helse: Mennesker i Asia spiser gjennomsnittlig 5 gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.
  • Jobb: Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
  • Hjem: Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.
  • Dyr: Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Dyr dør både fra å spise plast, som blokkerer opptak av annen næring, og av å sette seg fast i plasten.
Illustrasjon over truslene plast på avveie forårsaker

Kontakt

For spørsmål om TV-aksjonen, ta kontakt med sekretariatet.

Fant du det du lette etter?