En elv fylt med plast sees ovenfra.

TV-aksjonen 2020

I år går NRKs store innsamlingsaksjon til WWF og kampen mot plast i havet. Bli med på årets største og mest meningsfylte dugnad søndag 18. oktober!

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år.

Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss. Med konkrete tiltak der problemene er størst, skal årets TV-aksjon ta plasten ved rota.

Sammen skal vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene!

Havet er fantastisk. Det har gitt liv til alt levende på planeten vår. Men nå er havet truet. Heldigvis finnes det løsninger.

Med midler fra TV-aksjonen starter vi der problemet er størst: En tredjedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia.

Derfor er TV-aksjonsmidlene øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Les mer om hva pengene skal gå til, på blimed.no.

Årets TV-aksjon skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker.

I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv skal vi redusere utslipp av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig.

Vi skal samle inn og resirkulere søppel som i dag ender opp i naturen, redusere bruken av unødvendig plast og jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030.

Bli med på årets viktigste søndagstur 18. Oktober!

Filippinske barn klatrer på en bro eller kai over en vannoverflate dekket helt av plast.
På Filippinene dekker plastavfall vannoverflaten mange steder. Plasten havner til slutt i havet og spres med havstrømmene.

Hvor kommer plasten fra?

Vi skal begynne der problemet er størst; i Sørøst-Asia.

Folk i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand bruker ikke nødvendigvis mer plast enn andre. Men ofte har ikke folk noe sted å gjøre av søppelet sitt.

Det finnes rett og slett ikke systemer for avfallshåndtering. Søppelet kastes på gaten og ender opp i elver og vannveier. Og elvene skyller det til havs.

Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand bidrar til en tredjedel av verdens utslipp av plast til havet.

Hva skal TV-aksjonen gjøre med plastproblemet?

Den gode nyheten er at du som bidrar til TV-aksjonen med innsats eller penger, kan være med å redusere plastforsøplingen til havet.

Det er nemlig slik at store mengder av plastutslippene kommer fra de fire landene som er omfattet av årets TV-aksjon.

Pengene fra TV-aksjonen skal gå til å gi innbyggerne i Thailand, Vietnam, Filippinene og Indonesia kunnskap og verktøy til å ta opp kampen med egne hender.

Både skoleelever og lokale bedrifter får opplæring som gjør dem i stand til å bidra med konkrete tiltak for bedre avfallshåndtering og resirkulering.

Tusenvis av mennesker får mulighet til et nytt levebrød når de blir vist hvordan verdier kan utvinnes fra sortert avfall.

Når mindre plast brennes vil lufta blir renere og når det blir mindre plast i havet vil fiskerne få renere fangst. Slik bidrar midlene fra TV-aksjonen til bedre folkehelse for mange sårbare mennesker.

Bedre avfallssystemer skal på plass for å hindre at plastsøppel ender opp i elver og hav.

WWF skal jobbe politisk for forpliktende vedtak mot marin forsøpling, og for at det lages bedre planer for avfallshåndtering i hvert land.

En hverdag fri for plastforsøpling

Dette er første spadetak mot en hverdag fri for plastforsøpling for millioner av mennesker og dyr. Vi mener det er en framtid alle fortjener og har rett til.

Plastforsøpling skaper sult, fattigdom og helseproblemer.
Plastforsøpling utrydder dyrene i vannet dag for dag, og sakte, men sikkert flyter plasten også til våre hav, elver og vannforsyninger.

Plasten truer levebrødet hans

Fiskeren Trần Văn Cường fra Vietnam får av og til mer søppel i garnet enn fisk. Han frykter for fremtiden i et stadig tøffere yrke.

Klimaendringer og overfiskede bestander gjør at det er færre fisk, og han må lenger ut på havet for å fange dem. Og på toppen av det flommer havet nå over av plastavfall. I gjennomsnitt anslår Trần at rundt en tredjedel av fangsten han får i garnet er søppel. Mesteparten er plastposer og plastflasker. Er han nærmere land, kan det være så mye som over halvparten søppel.

– Levebrødet mitt er avhengig av naturen og miljøet, sier han.

Etter at Trần ble engasjert i en lokal ungdomsgruppe for 3 år siden og lærte mer om den store negative påvirkningen plastavfall har for livet i havet, skjønte han at han måtte endre vaner. Han begynte å ta med seg eget søppel tilbake fra båten, gjenbruke det som kunne gjenbrukes, og selge de gode resirkulerbare bitene til resirkuleringsanlegget.

Etter hvert begynte han også å overtale de andre fiskerne til å gjøre det samme og nå har fem andre fiskebåter begynt å ta med seg avfallet tilbake til land.

– Jeg gjør mitt beste. Hvis jeg påvirker én person, så påvirker kanskje denne personen én til, og det gjør en forskjell, sier han.

Fiskerinæringen er en av en rekke lokale næringer WWF skal jobbe med i Hue gjennom årets TV-aksjon.

Med midlene skal WWF blant annet kutte bruken av engangsplast ved 50 fiskebåter og opp til 10 oppdrettsanlegg. Gjennom dette og andre målrettede tiltak i byen, skal vi spare naturen for over 125 tonn plastsøppel i året.

Plasten påvirker dyr, natur og mennesker

  • Mat: Fisk er den klart største delen av kostholdet og den viktigste proteinkilden for mennesker over hele verden. Dersom fisk og annen sjømat blir farlig å spise, trues matfatet til millioner av folk.
  • Ren luft: Mange mennesker i Asia må brenne sitt eget søppel siden avfallet ikke hentes inn av lokalmyndighetene. Når plast brennes på for svak varme, frigjøres stoffer i lufta som er ekstremt helseskadelige, særlig for barn og eldre mennesker med dårlig immunforsvar.
  • Rent vann: Mange mennesker tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I Thailand er det gjennomsnittlig 325 plastpartikler i hver liter drikkevann.
  • Helse: Mennesker i Asia spiser gjennomsnittlig 5 gram plast hver uke. Det forskes nå på om plasten går rundt i blodet. Dette kan potensielt være en stor trussel mot kroppen.
  • Jobb: Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når det marine dyrelivet forurenses og ødelegges, mister de det eneste yrket de kjenner til, og risikerer et liv i fattigdom. Det samme gjelder alle med jobb i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
  • Hjem: Plastforsøpling fører til flom i mange byer og urbane områder, siden søppelet tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Når boligområdene ødelegges av flom, mister fattige mennesker et sted å bo.
  • Dyr: Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Dyr dør både fra å spise plast, som blokkerer opptak av annen næring, og av å sette seg fast i plasten.
Illustrasjon over truslene plast på avveie forårsaker

Kontakt

For spørsmål om TV-aksjonen, ta kontakt med sekretariatet.

Fant du det du lette etter?