-
28. november - 5. desember 2024
WWFs søksmål mot staten behandles i Oslo tingrett. Mer informasjon om søksmålet og om dagene i rettssalen finner du her.
-
1. desember 2024
Første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen stanses! Regjeringens plan var at det allerede til våren skulle deles ut lisenser til selskaper som vil lete etter dyphavsmineraler. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker budsjettforhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde. Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og fått gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet mellom SV og regjeringspartiene om at det ikke skal lyses ut lete- og utvinningslisenser i 2025.
Rettssaken er fremdeles like viktig. Den handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF har saksøkt staten fordi vi mener at beslutningen er basert på en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om selve åpningsvedtaket er gyldig.
-
31. oktober 2024
Nordisk råd ber om et moratorium – et midlertidig forbud – mot gruvedrift på havbunnen inntil de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene er fullt ut undersøkt.
Nordisk råd er det parlamentariske organet for det offisielle nordiske samarbeidet, og har 87 valgte medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.
-
8. oktober 2024
Alliansen for dyphavet ble lansert. Alliansen består av en rekke norske organisasjoner og aktører med et felles mål: å stanse regjeringens hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Alliansen ble til etter initiativ fra WWF, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Greenpeace Norge.
-
26. september 2024
Frist for å levere inn høringsinnspill til første konsesjonsrunde. Høringssvarene viser at flere sentrale aktører, som Miljødirektoratet, LO og Fagforbundet, er kritiske til den forhastede prosessen. Her kan du lese WWFs høringssvar.
-
Sommeren 2024
Forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn på havbunnen: Indikasjoner på at det produseres oksygen i små steinknoller, kalt mangannoduler, på flere tusen meters dyp. Mangannoduler er foreløpig ikke funnet på de norske havbunnsområdene, men det finnes manganskorper som forskerne sier kan ha samme oksygenproduksjon.
-
26. juni 2024
Regjeringen har i dag foreslått å legge ut 386 blokker for mineralvirksomhet, noe som utgjør 38 prosent av det totale området som er tilgjengelig for gruvedrift på havbunnen. Hver blokk representerer en enkelt lisens som det kan søkes om. Området er like stort som hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen.
-
18. juni 2024
Dato for WWFs rettssak mot staten er klar. Søksmålet skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.
-
Juni 2024
I løpet av de tre siste tre månedene har syv nye land bedt om en pause eller moratorium mot gruvedrift på havbunnen: Hellas, Peru, Malta, Honduras, Tuvalu, Guatemala og Østerrike. Det er nå 32 land som krever et forbud eller et moratorium (midlertidig forbud). Se oversikt her.
-
23. mai 2024
I april 2024 varslet vi søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket. Regjeringen fikk to ukers svarfrist, med valgte ikke å svare på søksmålsvarselet. Vi går derfor nå til sak mot staten for gruvedrift på havbunnen.
-
April 2024
WWF varsler søksmål mot den norske stat for brudd på konsekvensutredningsplikten.
Les WWFs søksmålsvarsel her.
-
April 2024
Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.
-
Mars 2024
Kongeriket Danmark, Færøyene og Grønland vedtar å støtte en føre-var pause av gruvedrift på havbunnen, til man har sikret at vi har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.
-
Februar 2024
Europaparlamentet vedtar en resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall (523 av parlamentets 751 representanter stemte for, mens 34 stemte imot), og utrykker sterk bekymring for at Norge har vedtatt å åpne områder for gruvedrift på havbunnen.
-
Januar 2024
Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting og utvinning av mineraler på dyphavsbunn. Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte ja til å åpne et område på størrelse med 85% av fastlands-Norge. SV, Venstre, MDG, KRF og Rødt stemte nei og ba om at man ikke skulle åpne.
-
Desember 2023
Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir enige om å danne flertall for å åpne områder på havbunnen for gruvedrift (til både leting og utvinning). Den nye avtalen innebærer at de første planene for utbygging og drift må tilbake på Stortinget før det godkjennes.
-
Desember 2023
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om åpning av områder for gruvedrift på havbunnen.
-
November 2023
Med ti andre miljøorganisasjoner i ryggen, leverte WWF i høst 16.201 underskrifter til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget med krav om å stanse åpningsprosessen. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland har også signert oppropet og etterlyst en traktat som verner havbunnen. Engasjementet i befolkningen fortsetter å øke, og vi håper politikerne vil lytte.
-
November 2023
På vegne av WWF har advokatbyrået Wikborg og Rein har utarbeidet en rapport om de juridiske konsekvensene knyttet til åpning av gruvedrift på havbunnen. Rapporten viser at det er knyttet betydelig juridisk usikkerhet til om de rettslige kravene til en åpningsbeslutning er oppfylt. Se rapporten her.
-
November 2023
Storbritannia ber om moratorium til man har sikret at vi har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.
-
22. oktober 2024
Over 30 organisasjoner fra hele verden har gått sammen og krever at Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, går av som leder av Havpanelet om ikke Norge snur i saken om gruvedrift på havbunnen og stanser åpningsprosessen.
-
Juli 2023
Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte og generalforsamling. Irland, Canada, Brasil, Finland og Portugal ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.
-
Juni 2023
Regjeringen legger frem stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldingen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.
-
Juni 2023
Sveits og Sverige ber om en pause av gruvedrift på havbunnen på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har alt for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.
-
Mars 2023
Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Vanuatu og den Dominikanske republikk ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.
-
Januar 2023
Høringsfristen for konsekvensutredningen for gruvedrift på havbunnen utløp. Konsekvensutredningen ble slaktet av Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelser, forskningsmiljøer og finansinstitusjoner. Miljødirektoratet konkluderte med at konsekvensutredningen har så store mangler at det ikke er juridisk eller faglig grunnlag for åpning.
-
November 2022
Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Tyskland, Spania, Costa Rica, Panama og New Zealand ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og frem til man har sikret at slik aktivitet ikke vil ha skadelig effekt på det maritime miljøet.
-
27. oktober 2022
Olje- og energidepartementet går inn for å åpne for gruvedrift på havbunnen i sårbare Arktis, i et område som tilsvarer 85 posent av Norges areal.
-
Oktober 2022
New Zealand støtter den voksende gruppen av land som ber om et moratorium (midlertidig forbud) for gruvedrift på havbunnen.
-
Oktober 2022
10 miljø- og fiskeriorganisasjoner roper varsko om regjeringen som går på tvers av miljøfaglige råd, og vurderer og åpne for gruvedrift på havbunnen.
-
September 2022
California blir den tredje staten etter Oregon og Washington som forbyr gruvedrift på havbunnen i sine farvann.
-
August 2022
Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder sine råds- og forsamlingsmøter. Flere land tar til orde for et midlertidig forbud for all gruvedrift på havbunnen.
-
Juli 2022
To internasjonale signaturkampanjer lanseres; en for parlamentarikere og en for folk flest. Begge får raskt mange signaturer.
-
Juni 2022
FNs miljøprograms finansinitiativ konkluderer med at det er umulig å se at finansiering av havbunnsmineralaktivitet er i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig blå finans. Den Europeiske Sentralbanken, verdens nest største statlige investeringsbank, definerer gruvedrift på havbunnen som uakseptabelt av miljø- og klimamessige grunner. De ekskluderer derfor gruvedrift på havbunnen fra alle sine investeringer. FNs havkonferanse blir avholdt i Lisboa og gruvedrift på havbunnen blir et stort tema. Frankrikes president Macron uttalte at vi må finne en måte å stoppe gruvedrift til havs. En allianse av land som støtter et moratorium (midlertidig forbud) blir annonsert.
-
Mai 2022
Det Europeiske parlamentet ber om et moratorium (midlertidig forbud) for all gruvedrift på havbunnen.
-
April 2021
Verdens økonomiske forum publiserer en ny rapport der de konkluderer at det er alt for store kunnskapshull til å ta en forsvarlig beslutning om gruvedrift på havbunnen, og at man må vente på mye mer kunnskap før en slik beslutning blir mulig.
-
Desember 2021
Nye aktører stiller seg bak WWFs næringslivsopprop for et moratorium på gruvedrift på havbunnen. Det er Volkswagen Group, verdens nest største bilprodusentgruppe, Triodos bank, Patagonia og Scania.
-
September 2021
Et klart flertall, 81 land, i Verdens naturvernunion (IUNC) stemte for et globalt moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen. Dessverre var Norge blant de 18 landene stemte imot. Blant sivilsamfunnsorganisasjoner var det 577 som ønsket et midlertidig forbud og 32 som stemte imot.
-
September 2021
Programmet for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på havbunnen blir fastsatt. Olje- og energidepartementet mottok og vurderte 53 høringsinnspill, men gjorde ingen store endringer i programmet. Dette til tross for at både miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer, og selv Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet påpekte store mangler i programmet. De poengterte og at tidsplanen ikke er gjennomførbar for å sikre bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene.
-
Juni 2021
Øyrepublikken Nauru ber Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) om å innen to år ferdigstille regler, forskrifter og prosedyrer.
-
April 2021
Høringsfrist for forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet mottar 53 høringsinnspill. Forskere, miljøorganisasjoner, Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet påpeker at programmet ikke er godt nok, og man ikke har nok kunnskap til å vurdere virkningene av denne industrien. WWF ber sammen med andre miljøorganisasjoner om at prosessen stanses.
-
Mars 2021
Store globale selskaper ber verden om et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen.
-
Januar 2021
Regjeringen starter åpningsprosess for gruvedrift på havbunnen i norske farvann. Forslag til konskvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel blir sendt på høring med frist 12. april 2021. Forslaget er å åpne et område som er 1,5 ganger større enn hele fastlands-Norge for gruvedrift på havbunnen. Det er planlagt at Regjeringen skal beslutte våren 2023 om man skal åpne områder for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel.
-
Desember 2020
I en stor rapport fra Erna Solbergs Høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi slås det fast at utvinning av havbunnsmineraler er konseptuelt vanskelig å inkludere i definisjonen av en bærekraftig havøkonomi, og kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.
-
August 2019
Øystaten Fiji i Stillehavet, som har store forekomster av havbunnsmineraler, tar initiativ til et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen fra 2020-2030.
-
Juli 2019
Havbunnsmineralloven trer i kraft etter godkjennelse fra Stortinget. Loven legger til rette for at det kan settes i gang undersøkelse etter - og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at Norge kan bli det første landet i verden som starter med gruvedrift på havbunnen.
-
April 2017
Olje- og energidepartementet får forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Oljedirektoratet blir delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler.