All ulv som beveger seg utenfor ulvesonen kan skytes i høst | WWF Norway

All ulv som beveger seg utenfor ulvesonen kan skytes i høst



Posted on 28 September 2018
Regjeringen har vedtatt at 26 ulver kan skytes utenfor ulvesonen når lisensjakten på ulv starter 1. oktober. Dette er langt flere ulver enn de som faktisk finnes utenfor ulvesonen, noe som betyr at all ulv som beveger seg inn i områdene utenfor ulvesonen kan skytes i høst.
© Erik Frøystein
Regjeringen har vedtatt at 26 ulver kan skytes utenfor ulvesonen når lisensjakten på ulv starter 1. oktober. Dette er langt flere ulver enn de som faktisk finnes utenfor ulvesonen, noe som betyr at all ulv som beveger seg inn i områdene utenfor ulvesonen kan skytes i høst.

– Det er ikke sånn at vi har ett lovverk som gjelder innenfor ulvesonen, og ett annet som gjelder utenfor. Vilkårene i lovverket gjelder like fullt om man befinner seg innenfor eller utenfor ulvesonen. Loven krever bedre begrunnelser for å skyte utrydningstruede dyr enn hvor de befinner seg sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Vi er veldig overrasket og enormt skuffet over at klima- og miljøminister Ola Elvestuen viderefører en forvaltningspraksis som regulerer ned bestanden av et kritisk truet dyr, samtidig som svenskene avlyser årets jakt fordi bestanden er for svak, fortsetter Solhjell.

Det er ikke bare kvotestørrelsen som er problematisk i Klima- og miljødepartementets (KLD) klageavgjørelse for ulv utenfor ulvesonen i region 4 og 5. Flere ganger framstår begrunnelsen for vedtaket mangelfull, eller også direkte feil.

Problematisk vedtak
KLD viser til at Stortinget gjennom sin behandling av rovviltforliket forutsetter at målene i rovviltforliket er i samsvar med de rettslige forpliktelsene Norge har til å ivareta «(…) artene og deres genetiske mangfold […] på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.»

Men rovviltforlikets avgrensing av ulvens leveområder, og praksisen med å skyte alle ulver i resten av landet, bryter med forpliktelsen til å la ulven leve i sine naturlige områder. Ulvens naturlige utbredelsesområde i Norge er store deler av landet, ikke avgrenset til de fem prosentene som har blitt avsatt til ulvesone langs grensen mot Sverige. Det er også stor usikkerhet rundt hvordan målet om en levedyktig bestand kan innfris, fordi det ikke er foretatt noen vitenskapelig undersøkelse av hvor mange ulver det må være i Norge for at bestanden skal være levedyktig.

– Det er mildt sagt problematisk å forutsette at bestandsmålet for ulv sammenfaller med våre nasjonale og internasjonale forpliktelser når det gjelder ulv, når man samtidig ikke aner hva forpliktelsene faktisk innebærer, sier Solhjell.

– Slik det står nå, fungerer denne formuleringen mer som en sovepute for forvaltningen enn som en forsikring om at ulven overlever i Norge på lang sikt.

Mange trusler mot ulven
Det er mange ting som er med på å true ulvestammen i Norge og svekke ulvenes mulighet til å overleve på lang sikt. Den statlige jakten er en av dem, men like viktig er det å forstå det store omfanget av ulovlig jakt som forekommer i både Norge og Sverige.  

Halvparten av dødeligheten i den skandinaviske ulvebestanden er på grunn av ulovlig jakt, som dermed er en like viktig dødsårsak som alle andre årsaker til sammen (skadefelling, lisensjakt, påkjørsler og naturlig dødelighet).»  I løpet av fjoråret forsvant 13 lederdyr fra de 21 revirene som helt eller delvis ligger i Norge. Naturlig dødelighet kan antageligvis forklare 2-3 av disse forsvinningene. I vedtaket skriver KLD at «Ulovlig avliving kan også utgjøre en del av dødeligheten for ulv i Skandinavia.»

– Måten dette fremstilles på av departementet er er en alvorlig undergraving av fakta om hva som er den viktigste dødsårsaken hos ulv i Skandinavia, sier Solhjell. 

– Når vi vet at én av to ulver som dør, gjør det som følge av ulovlig jakt, stiller vi oss svært undrende til at departementet velger å uttrykke dette på denne måten. Det fremstår nærmest som om de ikke kjenner til omfanget av den ulovlige jakten, eller hvordan det påvirker ulvestammen.

Like beslektet som søsken
Den skandinaviske ulvestammen lider også av ekstrem innavl som fører til at ulvene blir mer utsatt for sykdommer og misdannelser. Dette er også med på å true bestandens overlevelse. I gjennomsnitt er ulvene like nært beslektet som søsken. For at bestanden skal være levedyktig på sikt, kreves det derfor at det i gjennomsnitt kommer minst én reproduserende immigrant fra Finland eller Russland per generasjon (ca. hvert femte år), og – like viktig – at avkommene til disse immigrantene også reproduserer og bidrar genetisk inn i bestanden.

Hvis det hadde vært én innvandrer hvert femte år siden ulvene kom tilbake til Sør-Skandinavia på begynnelsen av 1980-tallet, skulle det ha vært sju ubeslektede ulver som hadde gitt reproduserende avkom de siste 35 årene. Det har imidlertid bare vært fem ubeslektede ulver. Vi ligger altså langt på etterskudd for å sikre en sunn og levedyktig stamme. Dette sier ikke KLD noe om i vedtaket.

– I stedet viser KLD til at det har kommet fem immigranter som har bidratt inn i den skandinaviske bestanden siden 2008, uten å nevne at det også er et absolutt krav at avkommene til disse fem også må reprodusere inn i bestanden dersom alle fem skal telles med. Det er kun to av disse (Kynna 2 og Galven/Prästskogen) som har fått avkom som også har bidratt inn i bestanden, sier Solhjell og påpeker:   

– Her fremstiller departementet kravene til en levedyktig bestand uklart, slik at det kan se ut som om vilkåret om genetisk viktige innvandrere er oppfylt – hvilket det jo på ingen måte er. Dette er sterkt kritikkverdig. Departementet viser selv til hensynet til tillit til forvaltningen i vedtaket. Det er i alle fall ikke tillitsskapende å se at fakta utelates i beskrivelsen av situasjonen og begrunnelsen for vedtaket, snarere tvert imot.

Tar ikke hensyn til Sverige
I den faglige tilrådingen fastslår Miljødirektoratet at det «(…) ikke kan utelukkes at effektuering av vedtatte kvoter i den norske delen av bestanden kan bringe den samlede skandinaviske ulvebestanden under anbefalt nivå. Dette selv om uttaket ikke betydelig reduserer den norske delen av ulvebestanden.  Det er også sannsynlig at uttak i den norske delen av bestanden negativt kan påvirke den svenske bestandsmåloppnåelsen.» 

Svenske myndigheter har avlyst lisensjakt i år, som følge av at den svenske delen av bestanden er for liten.

– Det snakkes om en felles ulvebestand, og at man ønsker å få til en felles forvaltning av ulven i Skandinavia, men samtidig velger regjeringen å fatte vedtak som vil få en negativ innvirkning på situasjonen i Sverige. Svenske myndigheter er allerede under press fra EU fordi de ikke oppfyller sine forpliktelser. Nå vedtar Norge kvoter som er så store at de ødelegger for svenskenes sjanse til å ta vare på sin natur og oppfylle sine mål, sier Solhjell.

Han mener det virker uklokt at Norge går så hardt ut, når vi har en felles interesse i å forvalte våre rovdyr på en måte som ivaretar både ulvenes overlevelse på sikt, og menneskenes evne til å leve i og av naturen.

– Vi mener dette vedtaket nok en gang understreker hvor viktig det er å få en juridisk avklaring av forpliktelser og tiltak i norsk rovviltforvaltning, og hvor viktig vårt søksmål er for å redde ulven i norsk natur, avslutter Solhjell.  
 
Regjeringen har vedtatt at 26 ulver kan skytes utenfor ulvesonen når lisensjakten på ulv starter 1. oktober. Dette er langt flere ulver enn de som faktisk finnes utenfor ulvesonen, noe som betyr at all ulv som beveger seg inn i områdene utenfor ulvesonen kan skytes i høst.
© Erik Frøystein Enlarge
Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
© Ilja C. Hendel/WWF Verdens naturfond Enlarge