Vi trenger politiske løsninger som gir oss mer natur, ikke mindre.
Både klima og natur er i krise. De to krisene henger så tett sammen at de egentlig er én og samme. Denne krisen må politikerne styre oss ut av.
Det kommer til å kreve store endringer i både økonomi, næringsliv og naturforvaltning, og det kommer til å påvirke måten vi lever på.
Den gode nyheten er at mindre utslipp og mer natur ikke bare er bra for alle skapningene vi deler jorda med:
Det kan også gi oss mennesker bedre liv.
Naturkrise og dramatiske klimaendringer fyller nyhetssendinger og forskningsrapporter, og vi alle merker det mer og mer i livene våre. 75 prosent av landjorda er betydelig påvirket av oss mennesker.
Havene er overfisket, fylles med plast og blir stadig surere. En tredel av verdens skoger er borte. En million arter av planter og dyr er truet av utryddelse. Klimaendringene kommer raskere og er mer alvorlige enn forskerne gikk ut fra for bare noen år siden.
Når naturen skades og forsvinner rundt oss, går det utover økonomi og arbeidsplasser, helse og livsglede. Absolutt alle er avhengige av godene naturen gir oss, som frisk luft, rent vann og et stabilt klima.
Spørreundersøkelser viser at de aller fleste av oss er bekymret for både naturtap og klimaendringer. Store flertall ønsker at politikerne skal gjøre mer, ifølge WWFs store naturundersøkelse.
Det er grenser for hvor mye natur vi kan tåle å miste. Vår generasjon må snu trenden.
Vi må dempe presset på ressursene og gi naturen pusterom. Kort sagt trenger vi mer natur – og heldigvis har erfaring vist at det er mulig.
For det første: Naturvern virker.
Natur som får være i fred vil bygge seg opp. Et godt norsk eksempel finnes i de marine verneområdene myndighetene har opprettet noen utvalgte steder langs kysten. Resultatene viser at det har blitt mye mer av både hummer og torsk inne i verneområdene, og at fangstene har gått opp i områdene rundt selve de beskyttede sonene.
For det andre: Natur kan restaureres.
Rundt om i verden er det mange eksempler på at naturmangfold vender tilbake etter målrettet innsats for å restaurere områder – enten vi snakker om britiske skoger, afrikanske savanner, nordamerikanske prærier, søramerikanske fjell eller mangroveskogene langs tropiske kyster.
Mange steder har vellykket restaurering gjort at utrydningstruede arter øker i antall.
Her i Norge har vi blant annet restaurert myrer som har vært grøftet, åpnet opp igjen lukkede bekker og tilbakeført et digert skytefelt på Dovrefjell.
All natur kan ikke vernes, men all natur kan forvaltes slik at naturverdiene holdes oppe. Når fiske, skogbruk og annen høsting av naturressurser foregår skånsomt og med tilstrekkelig langsiktig perspektiv, kan naturen opprettholde både mangfold og produksjonsevne.
Når høstingen holdes på forsvarlig nivå, kan ville bestander klare å hente seg inn igjen – slik vi blant annet har sett med flere fiskebestander i havområdene våre.
Her kan moderne samfunn ofte ha mye å lære av måten urfolk har høstet av naturen på. Forskning har faktisk vist at naturområder hvor urfolk har drevet tradisjonell høsting kan ha et større naturmangfold enn områder hvor naturen er vernet.
Når politikerne skal løse naturkrisen og gi oss mer natur, må de ha både vern, restaurering og bærekraftig bruk av natur i verktøykassen.
Men selv den klokeste naturforvaltning vil aldri være nok til å stanse naturtapet, dersom samfunnet fortsetter å kreve stadig mer naturressurser og stadig større arealer til alle slags formål.
Derfor må en politikk for mer natur også være en politikk for mindre press på naturressursene.
Vi må redusere forbruket vårt og få en sirkulær økonomi som er innenfor planetens tålegrenser.
For å komme dit må politikerne legge nye rammer, og næringslivet må følge opp. Men også vi forbrukere må være forberedt på forandringer. Vi må gå fra bruk og kast til gjenbruk.
For hele 90 prosent av naturtapet i verden skyldes måten vi i dag produserer og forbruker varer. Bare slik kan vi gi naturen plass og la den få sjansen til å hente seg inn igjen.
Vi trenger også mer natur når vi skal håndtere klimaendringene og fase ut vår bruk av fossil energi.
For naturen er overlegen all menneskelig teknologi når det gjelder karbonfangst og -lagring, vern mot flom, ras og stigende hav. Og det er naturen – vind, sol og vann – som kan gi oss energi uten utslipp.
Men i energiomstillingen vi skal gjennom vil vi møte situasjoner hvor natur og klima står mot hverandre. Derfor må politikerne sikre at det grønne skiftet skjer på en måte som tar naturhensyn.
Vi kommer ikke utenom å bygge mer fornybar energi, men vi må la verdifulle naturområder være i fred.
Vi må prioritere teknologier med minst mulig påvirkning på naturen. Der vi bygger må vi ha skånsomme arealinngrep, og utligne påvirkningen så godt som mulig gjennom restaurering av natur.
Omstillingen blir krevende. Vi er mange som vil oppleve forandringer, både i arbeidslivet og ellers. I dag er vi forbrukere, i morgen må vi bli ombrukere. Og det grønne skiftet må være rettferdig for folk. Vi må jobbe for en framtid med mer natur og mindre utslipp samtidig som vi sikrer velferd og verdiskaping vi trenger for å leve gode liv.
Men selv om omstillingen kan bli krevende, er det også en stor gevinst i vente. Mer natur i livet er bra for vår fysiske og mentale helse.
Der voksende klimaendringer skaper framtidspessimisme hos stadig flere, vil natur som vender tilbake være levende bevis på at det nytter å gjøre en innsats. Derfor må politikerne ikke bare tenke stort, men også smått og nært.
Vi trenger mer natur der vi bor, og naturopplevelser må bli en selvfølgelig del av samfunnets satsing på skole, helse og omsorg.
Det er en stor jobb, men når resultatene kommer kan alle se at det er verdt det. Mer natur er nemlig bra for alle: Både for oss som lever nå, for klimaet, for alle vi deler kloden med, og for alle som skal leve her etter oss.
