Gruvedrift på havbunnen: WWF saksøker staten

Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, og varsler nå søksmål mot staten med mindre regjeringen snur.

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. Derfor varsler vi nå at vi saksøker staten, med mindre regjeringen snur og trekker tilbake åpningsvedtaket.

DERFOR MÅ VEDTAKET OMGJØRES

IKKE JURIDISK GRUNNLAG FOR ÅPNING

Vedtaket om å åpne for gruvedrift på havbunnen, er basert på en strategisk konsekvensutredning gjennomført av Energidepartementet. WWF mener denne ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2. Dermed foreligger det ikke et juridisk grunnlag for åpningsvedtaket. Dette har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.

Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere virkningen gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.

Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. Disse partiene mente, som WWF, at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyser i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.

FARLIG PRESEDENS FOR FREMTIDIGE KONSEKVENSUTREDNINGER

– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger dersom denne beslutningen blir stående.

Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.

GRUVEDRIFT PÅ HAVBUNNEN

I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og en natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Forskerne anslår at minst 80 prosent av havet er helt ukjent for oss mennesker. Vi har faktisk mer kunnskap om både overflaten til månen og Mars, enn vi har om havet. Likevel har den norske stat åpnet for ødeleggende gruvedrift i disse områdene.

STOR INTERNASJONAL MOTSTAND

Hittil har 25 land, blant annet Frankrike, Storbritannia, Paulau, Mexico og Sverige, bedt om en pause, moratorium eller forbud mot mineralutvinning til havs. EU-parlamentet og over 30 næringslivsaktører, inkludert Google, BMW, KLP, og Storebrand, ber om et moratorium. Det samme gjør over 800 havforskere fra 44 ulike land.

Også EU-kommisjonen vil ha et forbud frem til det er bevist at utvinningen ikke vil skade natur, mens EUs investeringsbank har ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer. Nylig stemte et overveldende flertall i Europaparlamentet for en resolusjon som kritiserer Norges planer om gruvedrift i dyphavet.


* Ansvarsfraskrivelse toppbilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.

Dette har skjedd

  • April 2024

    WWF varsler søksmål mot den norske stat for å få opphevet vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen.

    Les WWFs søksmålsvarsel her.

  • April 2024

    Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.

  • Februar 2024

    EU-parlamentet vedtar en resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall (523 av parlamentets 751 representanter stemte for, mens 34 stemte imot). Den utrykker sterk bekymring for at Norge har vedtatt å åpne områder for aktiviteter på dyphavsbunnen.

  • Januar 2024

    Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting etter mineraler på dyphavsbunn.

  • Juni 2023

    Regjeringen legger frem en stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldningen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.

Fant du det du lette etter?