Gruvedrift på havbunnen: WWF saksøker staten

Over to måneder etter at WWF kjempet for dyphavet i Oslo tingrett, kom dommen: WWF fikk ikke medhold i at åpningen for leting og utvinning var ugyldig.

Men tingretten ga WWF medhold på tre viktige punkter:

• For det første at vi har mulighet til å prøve en åpningsbeslutning for domstolene, noe staten mente vi ikke hadde.
  
• For det andre at vi fritas for deler av saksomkostningene, fordi retten er enige med oss i at dette er en prinsipielt viktig sak.
• I tillegg bekreftet dommen at leting har større konsekvenser enn det som er lagt til grunn i konsekvensutredningen

Derfor anket vi dommen i sin helhet videre til lagmannsretten. Vi venter på at rettssaken skal berammes.

WWF var uenig i tingrettens beslutning, og vi påpekte flere feil i tingrettens avgjørelse.

– Tingretten legger uriktig til grunn at søksmålet er en politisk omkamp, og har derfor hoppet bukk over den grundige kontrollen av saksbehandlingen som domstolene har rett og plikt til å sikre. Dette til tross for at Høyesterett i 2020 avklarte at domstolene skal foreta en inngående kontroll av saksbehandlingen i denne typen saker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Vi ber ikke domstolene om å ta stilling i politiske spørsmål og undergrave demokratiske vedtak. Tvert imot, vi ber domstolene sikre at politikerne følger sine egne lover og sørger for at kunnskapen ligger på bordet når store avgjørelser tas. Det er en av bærebjelkene i et opplyst demokrati, sier Andaur.

Tingretten er enig med WWF i at letevirksomhet vil kunne få større miljøkonsekvenser enn det som er lagt til grunn for åpningsvedtaket. Dette mener vi burde ha ført til at åpningsvedtaket blir kjent ugyldig.

Tidspunkt for ankesaken er ennå ikke satt.

Borgarting lagmannsrett har besluttet å forelegge saken for EFTA-domstolen.

Som en del av denne prosessen har EFTA-domstolen invitert en rekke aktører til å komme med skriftlige og muntlige innlegg før domstolen kommer med sin uttalelse. Uttalelsen er ikke formelt rettslig bindende, men må tillegges vesentlig vekt av norske domstoler.

Spørsmålet i EFTA-domstolen handler om hvorvidt staten skulle ha konsekvensutredet virkninger av å dumpe radioaktivt avfall og annet gruveavfall på land. WWF mener at gruveavfall på land er virkninger som må konsekvensutredes etter plandirektivet.

Denne tolkningen støttes av ESA og Europakommisjonen, ifølge aktørenes skriftlige innlegg til EFTA-domstolen, som ble sendt i forkant av høringen. Den norske staten er uenig.

Den muntlige høringen er satt til 9. oktober 2026. Den rådgivende uttalelsen er ventet å komme i løpet av våren 2027.

I 2024 åpnet Norge for gruvedrift på havbunnen, som et av de første landene i verden. Dette skjedde på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sa Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. I april 2024 varslet vi derfor søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket.

– Vi håpet at søksmålsvarselet skulle føre til at regjeringen tok til fornuft og trakk tilbake det kontroversielle åpningsvedtaket. Det skjedde ikke, og WWF så dessverre ingen andre muligheter enn å gå til rettslige skritt, sa Andaur.  

Bakgrunnen for stevningen er konsekvensutredningen til Energidepartementet som regjeringens åpningsvedtak er basert på. WWF mener at den ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.

Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.

– Vi mener staten bryter norsk lov når de nå åpner for en ny og potensielt ødeleggende industri uten å ha utredet konsekvensene tilstrekkelig. Det vil skape en farlig presedens om vi tillater at regjeringen kan ignorere egne regler, overkjøre alt av miljøfaglige råd og forvalte våre felles naturgoder i blinde, sier Andaur. 

– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.

WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger, dersom denne beslutningen blir stående.

Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og advarer mot potensielt store konsekvenser av å åpne opp for gruvedrift på havbunnen.

Også internasjonalt er motstanden stor. Europaparlamentet, EU-kommisjonen, Nordisk råd, FNs miljøprogram, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Verdens naturvernunion (IUNC), Verdens økonomiske forum, 46 land og flere enn 1000 dyphavsforskere verden over er blant dem som er sterkt kritiske til Norges hasteprosess for gruvedrift på havbunnen.

Mange av disse ber om en pause eller moratorium (midlertidig forbud) mot mineralutvinning til havs, til det foreligger tilstrekkelig kunnskap.

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke.

En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at havbunnsmineraler trengs for klimaomstilling.

I tillegg er store aktører som Apple, Google, BMW, Volvo, Philips og Northvolt tydelige på at de ikke vil bruke disse mineralene. Les mer her.

* Ansvarsfraskrivelse toppbilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.