Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, uten en tilstrekkelig konsekvensutredning. Derfor gikk vi til sak mot staten.
Borgarting lagmannsrett har bedt EFTA-domstolen gi en rådgivende uttalelse i saken der WWF Verdens naturfond har saksøkt den norske stat for beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Les mer her.
Over to måneder etter at WWF kjempet for dyphavet i Oslo tingrett, kom dommen: WWF fikk ikke medhold i at åpningen for leting og utvinning var ugyldig.
Men tingretten ga WWF medhold på to viktige punkter: For det første at vi har mulighet til å prøve en åpningsbeslutning for domstolene, noe staten mente vi ikke hadde.
For det andre at vi fritas for deler av saksomkostningene, fordi retten er enige med oss i at dette er en prinsipielt viktig sak.
Derfor anket vi dommen i sin helhet videre til lagmannsretten. Vi venter på at rettssaken skal berammes.
WWF var uenig i tingrettens beslutning, og vi påpekte flere feil i tingrettens avgjørelse.
– Tingretten legger uriktig til grunn at søksmålet er en politisk omkamp, og har derfor hoppet bukk over den grundige kontrollen av saksbehandlingen som domstolene har rett og plikt til å sikre. Dette til tross for at Høyesterett i 2020 avklarte at domstolene skal foreta en inngående kontroll av saksbehandlingen i denne typen saker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
– Vi ber ikke domstolene om å ta stilling i politiske spørsmål og undergrave demokratiske vedtak. Tvert imot, vi ber domstolene sikre at politikerne følger sine egne lover og sørger for at kunnskapen ligger på bordet når store avgjørelser tas. Det er en av bærebjelkene i et opplyst demokrati, sier Andaur.
Tingretten er enig med WWF i at letevirksomhet vil kunne få større miljøkonsekvenser enn det som er lagt til grunn for åpningsvedtaket. Dette mener vi burde ha ført til at åpningsvedtaket blir kjent ugyldig.
Tidspunkt for ankesaken er ennå ikke satt.
Her finner du dommen fra Oslo tingrett og andre dokumenter som er relevante for søksmålet og rettssaken
Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.
– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. I april 2024 varslet vi derfor søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket.
– Vi håpet at søksmålsvarselet skulle føre til at regjeringen tok til fornuft og trakk tilbake det kontroversielle åpningsvedtaket. Det skjedde ikke, og WWF ser dessverre ingen andre muligheter enn å gå til rettslige skritt, sier Andaur.
Bakgrunnen for stevningen er konsekvensutredningen til Energidepartementet som regjeringens åpningsvedtak er basert på. WWF mener at den ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.
Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.
Statens utredning er så dårlig at den er ulovlig.
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
– Vi mener staten bryter norsk lov når de nå åpner for en ny og potensielt ødeleggende industri uten å ha utredet konsekvensene tilstrekkelig. Det vil skape en farlig presedens om vi tillater at regjeringen kan ignorere egne regler, overkjøre alt av miljøfaglige råd og forvalte våre felles naturgoder i blinde, sier Andaur.
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar 2024. SV, Venstre, Rødt og MDG mente, som WWF, at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyser i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.
– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.
WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger, dersom denne beslutningen blir stående.
Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.
I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og en natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår.
Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Havforskningsinstituttet har uttalt at vi ikke har kunnskap om over 99 prosent av området som er åpnet for gruvedrift i norske farvann.
Men det vi vet, er at dyphavet er vår aller siste urørte villmark. Naturen her tilpasser seg endringer sakte og er sårbar for menneskelige inngrep. Vi vet også at dyphavet er verdens største karbonlager, og at naturen i dyphavet er avgjørende for resten av livet i havet og hele planeten vår.
Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at havbunnsmineraler trengs for klimaomstilling. I tillegg er store aktører som Apple, Google, BMW, Volvo, Philips og Northvolt tydelige på at de ikke vil bruke disse mineralene. Les mer her.
Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og advarer mot potensielt store konsekvenser av å åpne opp for gruvedrift på havbunnen.
Også internasjonalt er motstanden stor. Europaparlamentet, EU-kommisjonen, Nordisk råd, FNs miljøprogram, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Verdens naturvernunion (IUNC), Verdens økonomiske forum, 32 land og 900 dyphavsforskere verden over er blant dem som er sterkt kritiske til Norges hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Mange av dem ber om en pause eller moratorium (midlertidig forbud) mot mineralutvinning til havs til vi har tilstrekkelig kunnskap.
– Mens Europaparlamentet, våre nordiske naboer og en rekke andre land går for et moratorium og setter av tid til å innhente nok kunnskap, planlegger regjeringen å dele ut utvinningstillatelser allerede til våren. Nok en gang viser de at andre hensyn går foran kunnskapsbasert naturforvaltning, sier Andaur og legger til:
– Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen velger å sette både naturen og Norges internasjonale omdømme på spill ved å fortsette denne uansvarlige hasteprosessen.
• I juni 2024 ble 386 blokker lagt ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet. Området er like stort som Finnmark, Troms og Nordland til sammen, og overlapper med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO-er).
• Regjeringens plan var å tildele selskaper utvinningstillatelser allerede våren 2025, og at aktiviteten kunne starte samme år.
• Den siste muligheten til å stanse planene gjennom en politisk prosess, var statsbudsjettsforhandlingene mellom SV og regjeringspartiene i november 2024. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker forhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde.
• Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og 1. desember 2024 fikk de gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet om at det ikke skal deles ut lete- og utvinningslisenser i 2025.
• Rettssaken er fremdeles like viktig. Den handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF har saksøkt staten fordi vi mener at beslutningen er basert på en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om selve åpningsvedtaket er gyldig.
WWFs søksmål om gruvedrift på havbunnen skal behandles i EFTA-domstolen
Borgarting lagmannsrett har bedt EFTA-domstolen gi en rådgivende uttalelse i saken der WWF Verdens naturfond har saksøkt den norske stat for beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen i 2024.
WWF anker dommen fra Oslo tingrett
WWF anker dommen i sin helhet, og peker på flere feil i tingrettens avgjørelse.
Tingretten legger uriktig til grunn at søksmålet er en politisk omkamp, og har derfor hoppet bukk over den grundige kontrollen av saksbehandlingen som domstolene har rett og plikt til å sikre. Dette til tross for at Høyesterett i 2020 avklarte at domstolene skal foreta en inngående kontroll av saksbehandlingen i denne typen saker.
Tingretten er enig med WWF i at letevirksomhet vil kunne få større miljøkonsekvenser enn det som er lagt til grunn for åpningsvedtaket. Dette mener vi burde ha ført til at åpningsvedtaket blir kjent ugyldig.
Dommen er her. WWF vant ikke frem i Oslo tingrett.
Vi fikk ikke medhold i at åpningen for leting og utvinning var ugyldig, men tingretten gir medhold på to viktige punkter: For det første at vi har mulighet til å prøve en åpningsbeslutning for domstolene, noe staten mente vi ikke hadde. For det andre at vi fritas for deler av saksomkostningene, fordi retten er enige med oss i at dette er en prinsipielt viktig sak.
Vi er uenig i beslutningen. Dommen er lang, og nå kommer vi til å sette oss godt inn i begrunnelsen og vurdere om vi vil anke.
WWFs søksmål mot staten behandles i Oslo tingrett.
Regjeringen har i dag foreslått å legge ut 386 blokker for mineralvirksomhet, noe som utgjør 38 prosent av det totale området som er tilgjengelig for gruvedrift på havbunnen. Hver blokk representerer en enkelt lisens som det kan søkes om. Området er like stort som hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen.
Dato for rettsaken er klar. WWFs søksmål mot staten skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.
WWF går til sak mot staten.
Energidepartementet svarer på søksmålsvarselet og bestrider WWFs krav om at vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen er ugyldig.
WWF varsler søksmål mot den norske stat for å få opphevet vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen.
Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.
Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting etter mineraler på dyphavsbunn.
Regjeringen legger frem en stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldingen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.
* Ansvarsfraskrivelse toppbilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.
