WWFS 10 KRAV TIL NATURMELDINGEN

Slik når vi målene i naturavtalen innen 2030

I år skal regjeringen legge frem en stortingsmelding som vil stake ut kursen for norsk naturpolitikk frem til 2030. Politikerne i regjering og på Stortinget må bruke anledningen til å enes om svarene på en stadig mer alvorlig klima- og naturkrise. 2024 må bli året for konkret handling for å stanse og reversere tapet av norsk natur, i tråd med naturavtalen.

Her er de ti viktigste tiltakene som må inn i naturmeldingen:

1. Vern og bevar minst 30 prosent av alle hav- og landområder

Kun 17 prosent av Fastlands-Norge og ca. 1 prosent av havområdene våre er i dag vernet. I tråd med naturavtalens mål må det vedtas at vi skal verne og bevare minst 30 prosent av all norsk natur til havs, langs kysten, i ferskvann og på land. Prosessen må sikre lokal deltagelse og kommunene må belønnes for vern og bevaring av natur. Områdene som vernes og bevares må dekke et representativt mangfold av norsk natur, sikre viktige økosystemfunksjoner, og være mest mulig sammenhengende. Vernet må ikke utvannes gjennom dispensasjoner.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 3 og 11.

2. Etabler en marin arealplan for bruken av havområdene

I dag er det ingen helhet i planleggingen av hvordan havområdene brukes. For eksempel er det separate beslutningsprosesser for hvor det skal kunne etableres havvind, verneområder, fiskefelt, eller hvor kabler og rør skal gå. Dette gjør det vanskelig å gjøre en helhetlig vurdering og å få en totaloversikt over samlet påvirkning. Derfor trengs en marin arealplan i form av et kartverktøy, hvor all bruk av arealene til havs avklares og defineres. Ansvaret for en slik marin arealplan må legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 1, 5, 10 og 11.

3. Innfør en naturavgift på utbygging i natur

I dag er det gratis å bygge ned natur. For å stanse tap av norsk natur må det bli vanskeligere å bygge ned natur ved at det innføres en nasjonal ordning hvor utbygger må betale for naturinngrep. Inntektene fra denne ordningen må i sin helhet benyttes til restaurering av natur av minst tilsvarende kvalitet eller viktighet som naturen som ødelegges ved utbygging. En slik ordning vil dirigere nye utbygginger til arealer som allerede er i bruk, redusere presset på naturen og bli et viktig virkemiddel for naturnøytralitet. Avgiften må komme i tillegg til strengere krav for nedbygging av natur. Ordningen bør gjelde for alle arealer som omfattes av plan- og bygningsloven.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 1, 2, 4 og 11.

4. Styrk naturens rettsikkerhet

Naturen har i dag et svakt rettsvern, og de generelle lovene som er ment å beskytte naturen blir enten ikke brukt eller har for liten betydning i praksis. Det må derfor iverksettes en lovvask hvor alt lovverk som påvirker nedbygging og bruk natur blir tilpasset målene i naturavtalen. Dette gjelder for eksempel plan- og bygningsloven og havressursloven. Ansvaret for klager i areal- og byggeplaner må flyttes tilbake fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet. I lovene som omhandler konsekvensutredninger og gjennomføring av statlige og kommunale tiltak må det innføres et krav om at natur- og klimarisiko skal vurderes.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 1, 11, 12 og 14.

5. Restaurer 30 prosent av forringet natur

I 2016 vedtok Stortinget at vi skulle restaurere 15 prosent av ødelagte naturområder i Norge, men svært lite har skjedd siden den gang. Det må nå innføres omfattende tiltak for å restaurere minst 30 prosent av Norges forringede naturområder i tråd med naturavtalen. Det trengs en kartlegging av restaureringsbehovet for ulike økosystemer, og en strategi med konkrete tiltak for hvert enkelt økosystem. Eksempler på viktige restaureringstiltak er å etablere renseanlegg for kloakk i området rundt Oslofjorden og Skagerrak, utfasing av bunntråling og snurrevad, lukkede anlegg for fiskeoppdrett, lukking av grøfter i myrer og skoger, og gjenåpning av elver og bekker.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 2, 3, 4, 6 og 12.

6. Innfør tiltak for å redusere forbruket av plast

Plastforurensing er et av verdens raskest voksende miljøproblemer, og nåværende tiltak er langt fra nok til å stanse veksten. Det må opprettes et plastregister for å skaffe oversikt over all plasten i den norske økonomien og hvor denne plasten ender opp. Plasten må reguleres strengere slik at den kun brukes der det ikke finnes andre alternativer, og ikke fører med seg betydelig forurensing. Unødvendige og risikofylte produkter må forbys. En må også styrke og opprette nye produsentansvarsordninger for alle plastprodukter, og sørge for at disse har et tydelig og målbart miljøformål.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 7 og 16.

7. Bygg fornybar energi på naturens premisser

Klimaendringene truer både Norges og verdens natur. Vi trenger derfor å omstille oss bort fra fossile til fornybare energikilder raskt. Hensynet til naturen må samtidig være helt avgjørende når man skal velge energiform, plassering av kraftverk og avbøtende tiltak. Dette krever strenge naturkrav i konsesjons- og auksjonssystemene som gir tillatelse i kraftutbyggingssaker. I tillegg må det være miljømyndighetene som godkjenner konsekvensutredninger og konsesjoner, og natur må kartlegges nøye i alle potensielle utbyggingsområder på land og til havs.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 1 og 4.

8. Reduser fotavtrykk fra forbruk og produksjon gjennom sirkulær økonomi

Produksjon og forbruk av varer, mat og tjenester bidrar til 90 prosent av verdens naturtap og 50 prosent av verdens klimagassutslipp. Norges forbruk ligger i verdenstoppen, noe som gjør at vi har et særlig ansvar for å redusere vårt fotavtrykk på norsk og internasjonal natur. Naturmeldingen må derfor ta sikte på å vedta en overordnet målsetning om å redusere fotavtrykk fra forbruk og produksjon, utrede Norges fotavtrykk fra forbruk og produksjon etter modell fra EU, og legge frem en tiltaksplan for å redusere press på planetens tålegrenser med utgangspunkt i sirkulær økonomi.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 3, 4, 10, 15 og 16.

9. Finansier implementering av naturavtalen i andre land

En rekke land er rike på naturmangfold, men har ikke ressurser til å bevare egen natur. Det er opprettet et fond; Global Biodiversity Framework Fund (GBFF), som skal bidra til at utviklingsland også når målene i naturavtalen. Norge må bidra med minst 50 millioner dollar i 2024 til GBFF for å sikre at målene i naturavtalen blir oppnådd over hele verden.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 19.

10. Sett mål om å styrke naturlig karbonlagring i Norge

Over halvparten av menneskeskapte CO2-utslipp i verden blir tatt opp av naturen, og naturlig karbonlagring vil være avgjørende på veien mot 1,5-gradersmålet. Naturmeldingen må legge fram tydelige mål for bevaring og styrking av naturlig karbonlagring, både på land og i havet. Målene må forankres i lovverket og legge føringer for naturvern, restaurering, arealplanlegging og virkemidler rettet mot næringer som påvirker naturlige karbonlagre. Samtidig må kunnskapsgrunnlaget styrkes gjennom mer dekkende, styringseffektive og oversiktlige regnskaper for klimapåvirkningen fra relevante virksomheter.

Dette vil bidra til å innfri naturavtalens mål 2, 3, 8, 10 og 14.

Rapport:

Naturavtalen - enkelt forklart

Mål for mål

WWF har oversatt og forenklet det som står i naturavtalen, og laget 23 enkle grafikker for hvert mål. Last ned "Naturavtalen enkelt forklart" her:

Fant du det du lette etter?