FNs avtale for naturmangfoldet fyller 25 år | WWF Norway

FNs avtale for naturmangfoldet fyller 25 år



Posted on 22 May 2018
En betydelig andel av verdens gribber er truet av utryddelse, men heldigvis er det mange steder prosjekter og andre tiltak for å hjelpe gribbene tilbake. Blant annet jobbes det med å reintrodusere gribber i Alpene og i Sørøst-Europa. Bildet er av skjellgribb i Masai Mara, Kenya.
© Sverre Lundemo
Dagen i dag, den 22. mai, er utpekt av FNs generalforsamling til å markere konvensjonen om biologisk mangfold. – Denne viktige avtalen er det all mulig grunn til å feire, samtidig som det haster med å trappe opp arbeidet for å bevare verdens natur, sier WWFs naturmangfoldrådgiver Sverre Lundemo.
 
Hele 196 land har sluttet seg til avtalen om å stoppe tapet av naturmangfold. Denne FN-avtalen har stor betydning for bevaring og bærekraftig forvaltning av naturen verden over. Og i år fyller verdens avtale for å ta vare på naturmangfoldet 25 år. Samtidig nærmer vi oss året 2020 da en rekke mål for bevaring av naturen skal være oppnådd, men vi har fortsatt et godt stykke igjen.
 
Naturen gir oss livsnødvendige goder
– Denne viktige avtalen er det all mulig grunn til å feire. Naturen er selve livsgrunnlaget vårt og den tilbyr oss en lang rekke goder som vi er helt avhengige av. Tenk bare på insektene som besøker blomster i jakt på nektar og pollen. Dette gjør de for egen del, men samtidig er de svært viktige for å få gode avlinger fra en rekke planter som dyrkes til mat, sier Lundemo.
 
– Skoger og våtmarker renser luft og vann; de demper effektene av ekstremvær og flom, og de er viktige karbonlagre. I California viser studier at tårnugler holder bestanden av smågnagere nede, og fører slik til langt høyere forproduksjon av gress. På New Zealand bidrar maorifalken til økt produksjon for vinbønder, ved at den regulerer bestandene av fugler som spiser opp vindruene. Og det finnes mange slike eksempler på hvordan artene gir oss nytte på måter vi kanskje ikke alltid legger merke til, sier Lundemo.

Naturens eget renovasjonsverk i fare
Et annet eksempel Lundemo gjerne vil trekke fram er gribben.
– Gribben en viktig del av naturens renovasjonsverk. Den er raskt på plass for å rydde opp etter et dyr som har dødd, og både kjøtt og knokler går med. Dette reduserer risikoen for spredning av sykdommer relatert til forråtnelsesprosessen. Men til tross for den viktige betydningen gribbene har i naturen, står det ikke så bra til med dem, sier Lundemo.
 
En betydelig andel av verdens gribber er truet av utryddelse, men heldigvis er det mange steder prosjekter og andre tiltak for å hjelpe gribbene tilbake. Blant annet jobbes det med å reintrodusere gribber i Alpene og i Sørøst-Europa.
– Så selv om gribbene kanskje ikke anses som de mest karismatiske i fugleverdenen, så er de en viktig brikke i naturens puslespill, og minner oss på at det trengs tiltak både lokalt og globalt for å bevare og restaurere natur, sier Lundemo.
 
Mål for å bevare naturen
I 2010 kom verdens land fram til en rekke mål for å bevare naturen og sikre bærekraftig forvaltning. De 20 målene kalles Aichimålene etter regionen i Japan der de ble vedtatt. Målene omfatter vern av minst 17 prosent av hvert enkelt lands landarealer, samt ti prosent av tilsvarende arealer i sjø og hav. I tillegg skal blant annet spredningen av fremmede arter stanses, miljøskadelige subsidier fases ut, skadet natur skal restaureres og et mer bærekraftig jord- og skogbruk skal på plass.

Superåret 2020
Aicimålene gjelder for perioden 2011-2020, og det betyr at det snart er på tide å revidere dem.
 
– 2020 kalles gjerne for «superåret» blant oss som arbeider med natur og miljø, fordi dette er året der mye skal avgjøres og løpet skal legges for videre prosesser for å redde naturen vår. I 2020 skal verdens land ha møte om biomangfoldkonvensjonen i Kina. Og da trenger vi en god global avtale for naturen, på linje med Paris-avtalen for klimaet, sier Lundemo.

Styrket globalt arbeid for å ta vare på naturen er nødvendig
Men et styrket globalt arbeid for å ta vare på naturen er nødvendig, for det er mye som gjenstår. Landene skal med jevne mellomrom rapportere inn hvordan arbeidet for å ta vare på naturen ligger an.
 
– Mange av Aichimålene vil ikke nås innen 2020, dette gjelder også Norge, som ligger langt etter blant annet når det gjelder vern av områder til sjøs og utfasing av miljøfiendtlige subsidier. Derfor jobber WWF både i Norge og resten av verden for å stoppe tapet av naturmangfold. For vi trenger en mest mulig robust natur i møte med globale endringer. Det er både vi og naturen tjent med, sier Lundemo.
En betydelig andel av verdens gribber er truet av utryddelse, men heldigvis er det mange steder prosjekter og andre tiltak for å hjelpe gribbene tilbake. Blant annet jobbes det med å reintrodusere gribber i Alpene og i Sørøst-Europa. Bildet er av skjellgribb i Masai Mara, Kenya.
© Sverre Lundemo Enlarge