Slik kan Oljefondet trekke seg ut av kull | WWF Norway

Slik kan Oljefondet trekke seg ut av kull



Posted on 01 December 2014
coal, kull, carbon, karbon, fossil energi, fossil fuels, forurensning
En ekspertgruppe for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal på onsdag legge fram en innstilling hvor det er vurdert «om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid». WWF-Norge forventer uttrekk fra 22 av de verste kullselskapene.
© Global Warming Images / WWF
Fondsforvalteren KLP la i dag ut en liste over hvilke 27 kullgruveselskaper de skal selge seg ut av. Pengene fra nedsalget blir brukt til å investere i fornybar energi i Sør. Beregninger fra WWF viser at Statens Pensjonsfond Utland er investert i 22 av disse selskapene, til en verdi av 6 milliarder kroner.

– Her ser vi et reelt investeringsskifte fra fossil til fornybar energi. KLP flytter en halv milliard kroner fra de verste kullselskapene og setter dem inn i fornybar energi-prosjekter i fattige land. Per desember 2013 hadde Oljefondet investeringer i 22 av de samme selskapene, til en verdi av 6 milliarder kr, sier Arild Skedsmo, fagsjef i WWF-Norge, og fortsetter:

– Vi forventer, som et minimum, at disse selskapene vil havne på uttrekkslisten når fondets ekspertgruppe legger fram sin innstilling om kull- og petroleumsinvesteringene på onsdag.

Uttrekk eller aktivt eierskap?
Det finnes ulike måter å sørge for at porteføljen til et fond blir mer klimavennlig. Både uttrekk og aktiv eierskapsutøvelse er to gode virkemidler som bør benyttes avhengig av hvor store inntekter eller kraftproduksjon selskapet har fra fossil energi.

– Storebrand gjorde noe lignende som KLP da de i januar i år trakk seg ut av 23 kullselskaper og flere tjæresandselskaper, opplyser Skedsmo.

En ekspertgruppe for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal på onsdag legge fram en innstilling hvor det er vurdert «om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid».

WWFs generalsekretær Nina Jensen og Framtiden i våre henders leder Arild Hermstad viser i et nypublisert innlegg på nyemeninger.no hvorfor både uttrekk og aktivt eierskap bør brukes for å bedre klimaprofilen til SPU.

«Når Oljefondet handler, lytter Wall Street. Fondet er så stort at tiltak vil skape store ringvirkninger i finansmarkedet. Dersom vi får tydelige kriterier for uttrekk og eierskapsoppfølging for å få ned fossilandelen i fondet, vil flere andre fond kunne følge etter», skriver Jensen og Hermstad i innlegget.

Stor variasjon i typer kullselskaper
I det siste er det blitt debattert hvordan vi definerer et kullselskap. Hvilke kriterier bør vektlegges? Hvordan unngår vi å trekke oss ut av selskaper som er på vei til å forbedre sin virksomhet?

– De fleste uttrekkene, og mye av diskusjonen rundt Statens Pensjonsfond Utlands investeringer i kull, har dreid seg om kullgruveselskaper. Det er viktig å påpeke at det finnes flere typer selskaper som også har en stor andel kullinvesteringer: Gruvevirksomhetsselskaper, kraftselskaper og olje- og gasselskaper, sier WWFs fagsjef Arild Skedsmo.

WWF har gitt innspill til ekspertgruppen for SPU om hvordan alle disse tre grupperingene kan ekskludere selskaper ut fra en kvantitativ framgangsmåte.

Kraftselskaper
WWF mener at Oljefondet umiddelbart kan ekskludere 15 av de 40 største kraftselskapene til en verdi av 13,3 milliarder kroner basert på kvantitative beregninger.

– Kraftselskapene er sett på som ekstra utfordrende å vurdere med tanke på uttrekk, fordi de ofte har en blanding av fossile og fornybare energikilder i sin kraftproduksjon. Frykten er at man ender med å trekke de største selskapene i fornybar kraft-produksjon ut av Oljefondet, fordi de også har en stor kullandel.

WWF har foreslått en kvantitativ metode for å sortere kraftselskapene slik at man får ut de verste kullselskapene uten å risikere at fornybarandelen også trekkes ut.

– Oljefondet må også vurdere kraftselskaper med tanke på kull. Investeringene som fondet har gjort i selskaper som har mer enn 30 prosentandel fra kull, utgjør 13,3 milliarder kr. WWF mener at disse bør ekskluderes fra Oljefondet umiddelbart, sier Skedsmo.

Et av dem som er satt på gult er Tysklands største kraftselskap E.ON. Dette selskapet har 32 prosent kull og 12 prosent fornybar energi i sin portefølje. I dag kom de med nyheten om at de deler selskapet i to og skiller ut fossilandelen av selskapet. Det meste av kapital og folk blir værende i fornybardelen av selskapet. Dette er en tydelig fornybarprioritering fra det store kraftselskapet.

Her er listen over de 40 selskapene (se PDF-dokument), inkludert prosentandel kull versus fornybar. Oljefondets investeringer i de ulike selskapene er også inkludert. De selskapene WWF mener bør ut av kull er merket i rødt.

– WWF spilte dette inn til ekspertgruppen allerede i juni, og vi forventer at utvalget har videreutviklet slike kvantitative uttrekkskriterier for kraftselskap og at de blir presentert førstkommende onsdag, sier Skedsmo.

Gruveselskaper
SPU bør se på hvor mye er selskapets inntekt fra kullgruvedrift relativt til totale inntekter. Selskapene som har en inntektsandel fra kull høyere enn et visst nivå, skal ekskluderes. Her har KLP lagt listen på 50 prosent, mens WWF mener at den bør legges lavere enn dette.

En slik kvantitativ måte å gå fram på, vil ikke utelukke de største gruveselskapene som også er blant verdens største kullgruveselskaper. Et eksempel er BHP Biliton, som både er verdens største gruveselskap og et av de største kullgruveselskapene, selv om kun 19 prosent av inntektene kommer fra kull.

– WWF foreslår derfor at store selskaper som BHP Biliton bør gjennomgå særskilte vurderinger, fordi de med sin kompleksitet og størrelse ikke fanges opp av kvantitative uttrekksmekanismer, sier Skedsmo.

Olje- og gasselskaper
Olje- og gassektoren har ikke vært inkludert i debatten så langt. Disse selskapene har også ulike typer fossilprosjekter, blant annet kullselskaper som gjør om kull til olje eller gass, noe som er en svært energi- og vannkrevende prosess. Totalt utslippsnivå for selskapene varierer derfor mye.
 
I denne sektoren foreslår WWF følgende kriterier for eksklusjon:

Det bør settes et maksimalt tillatt nivå for karbonintensitet per produsert fat olje-/gassenhet. I tillegg bør SPU sørge for å luke ut selskaper som aktivt søker ny produksjon i utilgjengelige og dyre områder. Hvis produksjonsfeltet har et dekningspunkt på en oljepris som anses å være i strid med oppnåelse av togradersmålet, bør selskapet utelukkes.

coal, kull, carbon, karbon, fossil energi, fossil fuels, forurensning
En ekspertgruppe for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal på onsdag legge fram en innstilling hvor det er vurdert «om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid». WWF-Norge forventer uttrekk fra 22 av de verste kullselskapene.
© Global Warming Images / WWF Enlarge