Produsentene må få ansvar for egen plast

WWF jobber for at norske myndigheter skal etablere en egen produsentansvarsordning for alle plastprodusenter og importører, og for alle plasttyper, i Norge.

For å hindre at plast havner i naturen, må vi begrense mengden plast som finnes på markedet, og all plast må samles inn igjen og resirkuleres etter bruk, uansett form og tilstand. Myndighetene må pålegge plastprodusenter og -importører ansvaret og kostnadene for hele plastens kretsløp, fra produksjon til innsamling og resirkulering.

Det er estimert at vi har en plastforsøpling på rundt 8400 tonn ut i naturen i Norge. Det er 2 kg per person - 6 ganger høyere per innbygger enn i Sverige og Danmark og dobbelt så mye som i Italia.

WWF jobber nå for at norske myndigheter skal få på plass en helhetlig strategi for reduksjon og håndtering av plast. Planen må ta for seg hele plastens kretsløp, og ha som mål å stanse alt utslipp av plast i norsk natur. 

For å hindre at plast havner i naturen, må vi begrense mengden som finnes på det norske markedet. Videre må all plast samles inn igjen og resirkuleres etter bruk, uansett form og tilstand. Myndighetene må pålegge plastprodusenter og -importører ansvaret og kostnadene for hele plastkretsløpet, fra produksjon til innsamling og resirkulering.

Det må også settes kritisk søkelys på infrastrukturen for avfallshåndteringen her til lands. Det er store kommunale forskjeller i hvor mye plastavfall som samles inn og resirkuleres. Norge trenger en plan for hvordan vi også skal løse denne utfordringen, på tvers av kommuner, dersom vi skal sørge for en sirkulær verdikjede for plast.

Seks krav til regjeringen

Vi stiller seks krav til regjeringen i arbeidet med en produsentansvarsordning:

1. Vi må ha en nasjonal plaststrategi

Plastens verdikjede er en betydelig klimautfordring for verden. Bruken av plast må være sirkulær og ressurseffektiv. Til dette trenger vi en nasjonal plaststrategi, der målet må være å stanse utslipp av plast til naturen, redusere bruken av plast, dernest fase ut bruk av ny, såkalt “jomfruelig” plast og øke bruken av resirkulert plast.

2. Vi må ha oversikt over all plasten som kommer ut på det norske markedet

Vi har i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mye plast som finnes på det norske markedet. Først når vi vet dette, vet vi andelen som blir sortert, materialgjenvunnet, sendt til forbrenning eller ender som forsøpling. Rapporteringskravene til og fra produsenter og returselskap må styrkes, for å sikre kontroll.

3. All plast må omfattes av produsentansvarsordningen

Dagens ordning omfatter bare plastemballasje, noe som gir manglende kontroll. Den juridiske rammen må utvides til å omfatte alle produkter som inneholder plast. Vi må ansvarliggjøre både produsentene av plast, pakkere og fyllere av den. Også aktørene som kontrollerer produktdesign og de som bestiller plastproduktene må ansvarliggjøres.

4. Vi må sikre at det er forurenser som betaler

Returselskapene dekker i mange tilfeller ikke alle kostnadene kommunene har knyttet til innsamling og sortering. Dermed faller deler av kostnadene på den enkelte kommune heller enn å følge forurenser-betaler-prinsippet.

WWF mener at det må innføres en miljøavgift på jomfruelig plast. Avgiften for materialer som er vanskeligere å gjenvinne, må være høyere enn for andre materialer. Altså at avgiftsstrukturen følger en øko-modellering.

Dessuten må produsentene holdes ansvarlig for tiltak knyttet til forsøpling, dette gjelder særlig produsenter med produkter med høy forsøplingsrisiko.

5. Politiske krav må stimulere til sirkulære løsninger

I dag er jomfruelig plastmateriale billigere og kvaliteten er bedre, enn for resirkulert materiale. For å heve kvaliteten på den resirkulerte plasten og øke verdien på plastavfallet, bør vi standardisere produktdesign og skape renere strømmer for plastavfallet.

Tiltakene for standardisering av design og sammensetning av plast må formaliseres, og det må stilles separate krav til ulike typer plast. I tillegg må Norge utrede digital merking og sporing av plast, for å sikre høyere presisjon i utsorteringen og holde produsentene ansvarlige for plasten de setter ut på markedet.

6. Vi må ha et nasjonalt løft i avfallshåndteringen og fjerne de kommunale forskjellene

Plastprodukter som ikke blir samlet inn av kommunene går for det meste til forbrenning. I dag er det store forskjeller mellom systemene for plastinnsamling og innsamlingsgraden i kommunene. Det går ut over mulighetene for effektiv gjenvinning. For å øke andelen innsamlet, sortert og materialgjenvunnet plast, må det meste av avfallet gå gjennom sentralsorteringsanlegg.

Norge må få på plass en enhetlig nasjonal plan for effektiv innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall i Norge. Vi må også sørge for høyere kvalitet, god kapasitetsutnyttelse og deling av beste praksis mellom kommuner. Videre må vi legge til rette for de nødvendige investeringene i sentralsorteringsanlegg for restavfall.

En utdypende versjon av de seks kravene kan lastes ned her.

Har du spørsmål om WWFs arbeid med produsentansvar?

Fant du det du lette etter?