En sirkulær økonomi setter naturen i sentrum

Siden 1970 har bruken av naturressurser vokst i takt med den økonomiske veksten, til tross for at ressursene blir brukt mer effektivt. I samme periode har vi mistet så mye som 69 prosent av verdens dyreliv og vi står nå midt i en naturkrise. Hovedårsaken til naturtapet er utvinningen og prosesseringen av naturressursene (FN).

Tradisjonell naturforvaltning er veldig viktig, men vil ikke alene være nok for å ivareta naturmangfoldet. Dersom vi skal lykkes vil vi også være nødt til å endre måten økonomien fungerer og sikre en overgang fra dagens lineære bruk-og-kast system til et sirkulært system.

Dette er del av FNs bærekraftsmål nr. 12 «ansvarlig forbruk og produksjon», og er essensielt dersom vi skal lykkes i å sikre fortsatt høy levestandard og utvikling i verden. Norge er ett av de landene med høyest velstand og levestandard. Men vi har også et av verdens høyeste konsumnivåer og er i toppen på forbruk av naturressurser. Dette gjør at vi presterer svært dårlig på bærekraftsmål 12.

Vi har derfor et ansvar for å utvise lederskap i overgangen til et økonomisk system der sirkulærøkonomien bidrar til å ikke bare effektivisere ressursbruken, men gir oss en absolutt nedgang i forbruk og naturfotavtrykk.

En sirkulær økonomi er et kretsløp hvor vi utnytter naturressursene og produkter så lenge som mulig, slik at minst mulig ressurser går tapt ut av kretsløpet. Dette gjøres ved at produkter tas vare på så lenge som mulig og repareres og oppgraderes, før de gjenvinnes og brukes i produksjon av andre produkter.

På denne måten utnyttes ressursene mye lengre og mer effektivt, og vi får en mye mer bærekraftig produksjon. Dette står i sterk kontrast til dagens “bruk og kast”-samfunn der svært mange produkter lages for å kun bli brukt få ganger, for så å havne på søppeldynga.

Men sirkulærøkonomi er mye mer enn resirkulering og avfallshåndtering. Formålet med sirkulærøkonomi er at all ressursutvinning skal minimeres – uavhengig av hvorvidt det er til materialbruk, mineralbruk eller energiformål.

Vi er i dag langt unna et sirkulært samfunn. Den norske økonomien er i dag kun 2,4 prosent sirkulær, og til tross for det enorme fokuset plastforsøpling har fått de siste årene gjenvinner vi kun 24 prosent av plasten vår.

Overgangen til en sirkulær økonomi tilbyr oss løsninger, men for å lykkes forutsetter det at politikerne tar i bruk et bredt utvalg av effektive virkemidler og verktøy med formål om at vi skal få en økonomi som er innenfor planetens tålegrenser.

Omstillingen vi står i krever at vi bruker den sirkulære økonomien som mer enn et trendbegrep. Vi må bruke den for hva den er: en overgang til et helt nytt system for økonomisk drift.

FNs bærekraftsmål 12 identifiserer det materielle fotavtrykket som en nøkkelindikator, for å kunne måle vårt fotavtrykk på planeten – både satt av et land og av den enkelte.

WWF mener derfor at materielt fotavtrykk må være en sentral indikator for å måle hvor sirkulær en økonomi er. Uansett tiltak og planer, må land og selskaper kunne vise at handling fører til en faktisk reell reduksjon i fotavtrykket.

Så langt har få løsninger på bærekraftfeltet tatt hensyn til å måle og redusere det absolutte forbruket. Faktisk har verdens materielle fotavtrykk økt i takt med veksten. Dette peker på viktigheten av å måle effekter med helhetlige indikatorer.

I motsetning til andre tilnærminger til bærekraft, vil sirkulærøkonomi sørge for at vi faktisk oppnår en reduksjon i materielt forbruk og fotavtrykk.

Det er bred enighet om at menneskeheten forbruker for mye av planetens ressurser og produserer for mye avfall. Dette gjelder særlig rike land som Norge, som ligger helt i toppen når det gjelder forbruk.

Norge fikk sin aller første strategi for den sirkulære økonomien i 2021. Det var et gledelig første skritt på en stor endring vi skal igjennom. Nåværende regjering har gjennom sin regjeringsplattform lovet å følge opp denne strategien.

For å lykkes med overgangen til en sirkulærøkonomi som opererer innenfor planetens tålegrenser, forutsettes det at politikerne tar i bruk et bredt utvalg av effektive virkemidler og verktøy. Under finnes WWFs forslag som kan bidra til en sirkulærøkonomi som gir oss mindre utslipp og mer natur:

1. Sette ambisiøse, tydelige og målbare målsetninger for å redusere fotavtrykket
   Den sirkulære økonomien skal kunne måles og operere innenfor planetens tålegrenser. Vi trenger et budsjett for natur og materielt fotavtrykk, akkurat slik vi har for klima. Land og selskaper må kunne vise at handling fører til en faktisk reell reduksjon i fotavtrykket. Det må derfor settes konkrete målsetninger og målbare indikatorer for måloppnåelse som inkluderer målsetninger for å redusere det absolutte materialfotavtrykket til økonomien (på landsbasis og per capita, i tråd med bærekraftsmål 12.2), samt forbruksjustert klimaregnskap. Dette må videre rapporteres på og følges opp. For å sikre fremgang vil vi også trenge drivkraft og tydelige signaler fra toppen, god forankring og klart mandat i offentlig forvaltning på tvers av departementer. 
2. Næringslivet må ta lederskap i sirkulærøkonomien
   Sirkulærøkonomi kan sees som det viktigste virkemiddelet for at bedrifter kan redusere deres naturrisiko ved å bli mindre avhengig av naturressurser og ha mindre påvirkning på naturen. Vi begynner allerede å få bevis på dette, med en studie som viser at selskaper som er mer sirkulære har mindre finansiell risiko og bedre risikojustert avkastning. Det offentlige må, på samme måte som med klima, sørge for at næringslivet gjør seg kjent med sin naturrisiko og integrer dette i sin selskapsrapportering og virksomhetsstyring slik at hvert selskap måler deres inntak av ressurser og sirkularitetsnivå. Dette vil styrke konkurransekraften til næringslivet og finansinstitusjonene som vil kunne bruke denne informasjon for å balansere investeringene mot mer sirkulære bedrifter.
3. Sirkulærøkonomien må ta et livssyklusperspektiv
   Formålet med sirkulærøkonomi er at alt forbruk og utvinning av naturressurser skal minimeres – uavhengig av hvorvidt det er til materialbruk, mineralbruk eller energiformål. Politiske tiltak og strategier må derfor inkludere helheten av den sirkulære økonomien og ethvert produkts livsløp. Fra forbrukersiden, med reduksjon av forbruk, reparasjon, oppgradering og gjenbruk – til tiltak på produksjonssiden, som bærekraftig design og krav til produktlevetid, og til slutt materialgjenvinning.
4. Sirkulærøkonomi må sees i sammenheng med naturforvaltning og vern
   Sirkulærøkonomi må gi oss mer natur. Da må politikere undersøke koblingen til naturforvaltning i Norge og globalt og hvordan sirkulærøkonomi kan brukes til å gi permanent reduksjon i ressursforbruk og naturfotavtrykk, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. 
5.  Hente ut klimagevinster 
   Norge kan kutte mellom 6 og 10 millioner tonn Co2 i Norge og internasjonalt, dersom vi realiserer sirkulære strategier. Vi må dermed utløse sirkulærøkonomiske tiltak i synergi med klimapolitikken.
6. Gi oss det vi trenger til det grønne skiftet 
   Det vil være et stort behov for innsatsfaktorer, spesielt metaller, til det grønne skiftet. Det er en økende forståelse av at grønn teknologi må produseres bærekraftig. Vi må derfor satse på gjenbruk, gjenvinning og teknologiske nyvinninger som vil minimere og møte etterspørselen. Dette vil muliggjøre det grønne skiftet uten at vi trenger å ofre mer natur til gruvedrift, eksempelvis i sårbare dyphavsområder hvor slike mineraler finnes. 
7. Hindre at ressurser blir til avfall 
   Sørge for løsninger som gjør at ingen ressurser forsvinner ut av kretsløpet og ender opp som naturskadelig avfall. En vesentlig mindre andel energigjenvinning kan tillates i den sirkulære økonomien, men deponi og forsøpling er ikke en del av dette. Utvidet produsentansvar kan tas i bruk som virkemiddel.  
8. Bruke trygge og bærekraftige materialer  
   Det må settes strenge krav til bærekraft og kvalitet for ressursene som benyttes i produksjon av varer. Slik unngår man å videreføre stoffer som er giftige for natur, dyreliv og mennesker i det sirkulærøkonomiske kretsløpet. Det krever nye reguleringer, sertifiseringer og merkeordninger. 
9. Bruke virkemiddelapparatet til å skape nye markeder 
   Det må utvikles nye teknologier og løsninger som sikrer at vi lykkes med det sirkulære skiftet, da må man ta i bruk virkemidler som tilbys av Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, samt stille sirkulære krav i offentlige innkjøp. 
   
10. Tilrettelegge for bærekraftig forbruk 
    Det er behov for målrettede tiltak som hjelper bedrifter og folk flest å nå et bærekraftig forbruk av ressurser. Dette kan være nye standarder for produktlevetid, produkters reparerbarhet, og nye eierskaps- og forretningsmodeller, for eksempel nye delingsløsninger.
11. Gjøre det sirkulære lønnsomt  
    For å få flere til å samle inn og ta i bruk brukte og resirkulerte ressurser, må det lønne seg. Vi trenger derfor et avgiftssystem som gjør det billigere å velge resirkulerte og sirkulære materialer og produkter enn å ta i bruk nye, ubrukte materialer og produkter. Dette kan for eksempel oppnås ved å innføre miljøavgifter på problematiske materialer.
12. Vise internasjonalt lederskap
    Vi har et ansvar for å utvise internasjonalt lederskap i overgangen til sirkulærøkonomi. Vi bør jobbe for å fremme dette i internasjonale arenaer, og sikre høyt ambisjonsnivå, eksempelvis i Biodiversitetsavtalen i Kunming og internasjonal plastavtale.