Havvind – på naturens premisser

I dag kommer omtrent halvparten av energiforbruket i Norge fra fossile kilder som olje og gass. For å nå våre klimamål, må vi fase ut disse – og i stedet ta i bruk elektrisitet og hydrogen produsert fra fornybare kilder.

Heldigvis har Norge et stort fortrinn: kysten vår. I Nordsjøen og langs norskekysten blåser det kraftig og jevnt – perfekte forhold for havvind. Det gjør at hver enkelt vindturbin kan produsere mer energi her enn i mange andre land.

Regjeringen har derfor satt et ambisiøst mål: Innen 2040 skal det bygges ut havvind som kan produsere 30 gigawatt – nesten en dobling av dagens totale kraftproduksjon. Dette krever store havarealer. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), vil det være behov for mellom 4.000 og 26.000 kvadratkilometer, avhengig av hvor tett turbinene plasseres. Det betyr at havvindutbygging potensielt kan oppta opptil tre prosent av norske havområder.

Havvind kan være en viktig del av løsningen på klimakrisen – og med riktige valg kan den bygges ut med lavt naturavtrykk. Men det krever at vi tar hensyn til naturen fra starten av.

Det betyr å unngå sårbare områder som fugletrekk og gytefelt, og å bruke teknologi som sensorer for å hindre fuglekollisjoner og boblegardiner for å dempe støy under bygging.

Med riktige tiltak kan havvind til og med bli naturpositiv. Kunstige rev rundt turbinfundamenter kan styrke livet på havbunnen, taredyrking kan øke karbonopptaket, og fiskerifrie soner kan beskytte sårbare bestander.

Vi har muligheten til å bygge fornybar energi – uten å ofre naturen. Det krever bare at vi gjør det på naturens vilkår.

Her er noen grunner til at havvind regnes som en viktig og positiv energikilde:

1. 🌬️ Utnytter naturens krefter
   Havvind bruker vinden – en evigvarende ressurs – til å lage strøm, uten å forurense.
2. 🌍 Reduserer klimautslipp
   Ved å erstatte fossil energi som kull og gass, kutter havvind store mengder CO₂ og hjelper i kampen mot klimaendringer.
3. ⚡ Gir mye strøm
   Det blåser mer og jevnere ute på havet enn på land, noe som gjør havvind veldig effektiv for strømproduksjon.
4. 🛠️ Skaper jobber og ny industri
   Havvind gir arbeidsplasser og muligheter for teknologisk utvikling, særlig i kystnære områder og maritim industri.
5. 🐟 Kan beskytte naturen lokalt
   Områdene rundt vindturbinene kan fungere som frisoner fra fiske og skipstrafikk, noe som gir ro for marint liv.

Havvindkraft har med andre ord potensial til å bli en viktig del av det grønne skiftet. Men dersom utbyggingen ikke skjer på naturens premisser – altså med grundig kunnskap om og hensyn til økosystemer, arter og naturlige prosesser – kan det få negative konsekvenser. Her er fem utfordringer med havvindkraft:

1. 🌊 Påvirkning av marine økosystemer
   Bygging og drift av vindturbiner kan skade havbunnen, forstyrre lokale økosystemer og forårsake støy som kan påvirke sjøpattedyr og fisk.
2. 🦅 Risiko for fuglekollisjoner
   Fugler, særlig trekkfugler, kan kollidere med rotorbladene på vindturbinene. Dette er spesielt bekymringsfullt i områder med høy fugletetthet.
3. 🌅 Visuell påvirkning på landskapet
   Havvindparker kan være synlige fra land og forstyrre det naturlige utsikten og landskapsbildet, noe som kan påvirke turisme og kystmiljø.
4. 🚢 Konflikt med andre næringer
   Havvind kan komme i konflikt med fiskeindustri, skipsfart og andre aktiviteter på havet, og områdene rundt vindturbinene kan bli sperret for bruk.
5. ⚡ Høye kostnader
   Bygging, drift og vedlikehold av havvindparker er dyrere enn landbasert vindkraft, og kan innebære større økonomiske investeringer og risiko.

I desember 2022 signerte Regjeringen FNs globale naturavtale, som innebærer at naturen skal stå sentral i all arealplanlegging. Stortinget har også vedtatt at utbygging og drift av havvind «skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid». (Vedtak 737, 10. juni 2022) 

For at det skal kunne oppfylles, mener WWF at det følgende må skje:

Før havvind kan bygges ut, må vi definere hvilke områder som skal skjermes. Det gjelder særlig viktige trekkfuglruter, gyteområder og vandringsveier for fisk og marine pattedyr, leveområder for truede arter, områder med stor evne til karbonopptak og -lagring, samt særlig verdifulle og sårbare havområder som ennå ikke er vurdert for marint vern.

God plassering av havvind forutsetter at vi har oversikt over naturmangfoldet i de aktuelle havområdene. I dag mangler mye av denne kunnskapen, og det tar tid – ofte flere år – å gjennomføre tilstrekkelig naturkartlegging.

Det er viktig å få på plass et helhetlig lovverk som ivaretar natur på tvers av alle sektorer og er gjeldende for alle norske havområder, inkludert den norske økonomiske sonen (ut til og med 200 nautiske mil) og kontinentalsokkelen, og at dette legges til grunn for utredningskrav, planer og konsesjoner.

Norge har hittil vernet bare én prosent av havområdene, men forpliktet seg i 2022 til å verne 30 prosent gjennom FNs naturavtale. Derfor må havvindutbygging tilpasses nye marine verneplaner.

Havforskningsinstituttet fraråder utbygging i særlig sårbare og verdifulle områder (SVOer), men NVE inkluderte likevel slike områder i sine forslag til nye havvindlokasjoner. SVOer er viktige for vern av naturmangfold, men legger i dag ikke juridiske begrensninger på bruken av områdene.

De norske sjøfuglbestandene har gått ned med 80 prosent på 50 år. Stortinget har vedtatt at det skal lages en handlingsplan for å redde sjøfuglene. Konsesjoner må tilpasses denne handlingsplanen, og plassering og avbøtende tiltak for vindkraft til havs må ta høyde for og minimere påvirkningen på leveområder og trekkruter for sjøfugl.

For at havvind skal være et effektivt klimatiltak, må utbyggingen ta hensyn til havbunnens evne til å lagre karbon. Havet lagrer rundt 93 prosent av verdens karbon gjennom både kjemiske og biologiske prosesser. Når organisk materiale synker til havbunnen, bindes karbon og tas ut av kretsløpet.

Inngrep i karbonrike havbunner – som ved etablering av vindturbiner og kabler – kan forstyrre disse lagrene og føre til utslipp av lagret karbon. Dermed kan tiltaket undergrave sin egen klimaeffekt.

Urfolk har rett til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som kan påvirke deres rett til selvbestemmelse, deltakelse, menneskerettigheter og forvaltning av land, naturressurser og kultur.

Prinsippet om fritt og informert forhåndssamtykke (Free, Prior and Informed Consent – FPIC) er forankret i FN og skal følges i alle tilfeller der urfolk kan bli berørt av utbyggingsprosjekter. WWF mener at FPIC bør tolkes slik at samtykke fra berørte rettighetshavere er nødvendig for at en konsesjon skal kunne gis.