Villrein i fjellet

Truede arter i Norge

I Norge er 2752 dyr, planter og andre arter oppført som truet på rødlista. Disse artene er truet på grunn av oss mennesker.

Naturen er viktig for dyr og mennesker

Det er fort gjort å tenke "er det så farlig om en insekt-art blir borte"? Men alle artene har en egenverdi og en rett til å leve - og de har stor innvirkning på jorda vi lever på. Også her i Norge.

For i naturen finner vi alt vi trenger for å leve, som mat, vann, luft og energi. Om vi lar mer natur bli ødelagt og gå tapt, går det utover artene som lever der - og til slutt vil det gå utover vårt eget livsgrunnlag.

Vi trenger en rik og velfungerende natur, fordi den gir oss en lang rekke såkalte økosystemtjenester, eller naturgoder om du vil. Det er fire hovedkategorier av disse tjenestene:

  • Regulerende tjenester, for eksempel vannrensing og pollinering
  • Forsynende tjenester, for eksempel mat, fiber og ferskvann
  • Støttende tjenester, for eksempel jorddannelse og fotosyntese
  • Kulturelle tjenester, som rekreasjon og økoturisme
To gauper i snø
Gaupa er sterkt truet (EN) i norsk natur

Disse artene er truet i Norge

Alle våre fire store norske rovdyr er oppført på norsk rødliste for arter enten som kritisk truet eller sterkt truet.

Gaupa er sterkt truet i Norge. Stortinget har bestemt at det maksimalt kan leve 65 familiegrupper med gaupe i Norge - og for å holde bestanden under dette nivået er det kvotejakt. Dette resulterer i en liten bestand. I 2021 finnes det ikke mer enn knappe 400 gauper, noe som gjør at gaupa kategoriseres som sterkt truet.

Brunbjørnen er også sterkt truet av utryddelse her til lands. Ved siste telling i 2020 er anslaget at minimum 150 bjørner lever her. Toppen av næringskjeden er en viktig rolle, der bjørn og andre rovdyr bidrar til balanse i naturen.

Et av de sjeldneste pattedyrene i Norge er noe så uvanlig som et rovdyr ingen har noe imot, nemlig fjellreven. I dag finnes det rundt 300 voksne fjellrev i den norske fjellheimen - det høyeste antallet som er registrert i nyere tid! Tross oppgangen er fjellreven fortsatt sterkt truet på den norske rødlista.

Villrein går for første gang inn på rødlista i 2021 som nær truet (NT), som følge av en nedgang på minst 15 prosent av totalbestanden. Hovedårsaken er nedskyting av bestanden i etterkant av utbruddene av skrantesjuke i Nordfjella og Hardangervidda. I tillegg påvirkes villreinen negativt av klimaendringer, nedbygging av leveområder, oppsplitting av leveområder på grunn av blant annet hyttebygging, kraftproduksjon, veier og jernbane. I dag er bestanden i Norge på litt over 20 000.

Ung villrein i fjellet som ser utover
Villreinen er nær truet (NT)
To pinnsvin i skogen
Piggsvinet er nær truet (NT) i Norge

Piggsvinet går for første gang inn på rødlista som nær truet (NT) i Norge. Piggsvinet er det eneste pattedyret er til lands med pigger på ryggen, og som ruller seg sammen til en ball når den blir skremt. Det leter etter mat og overvintrer i hager. Noen setter ut mat og drikke til piggsvin, men det tåler riktignok kumelk dårlig. Årsaker til nedgang hos piggsvinet er sannsynligvis trafikk, veibygging, intensivering av jordbruket, bruk av sprøytemidler, og moderne hageinnredninger som består av mer stein, betong og bruk av robotklippere. Klimaforandringer svekker også piggsvinets overvintringsmuligheter.

Rødlista lages av Artsdatabanken. Vurderingene av hver enkelt art er basert på kriterier fra den internasjonale rødlista, som igjen utarbeides av IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources). Rødlista oppdateres med noen års mellomrom.

Nesten 24.000 arter ble vurdert i arbeidet med den siste utgave av rødlista. Av disse står 4.957 (21 prosent) oppført i rødlista, mens 2.752 (12 prosent) står oppført som truet.

Kategoriene i rødlista sier noe om hvor stor risikoen er for at en art dør ut på kortere eller lengre sikt, gitt at dagens negative påvirkningsfaktorer vedvarer.

Rødlista kategoriene opplistet med ikoner av dyr
Rødlistas kategorier: Arter i de tre kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (V) regnes som truede arter. Om man i tillegg inkluderer kategorien nær truet (NT) og datamangel (DD), utgjør disse fem kategoriene til sammen samlebetegnelsen rødlistede arter.

Trusler mot de norske artene

Det at vi mennesker forandrer og ødelegger leveområdene til artene, er hovedtrusselen her i Norge. I tillegg kommer negative effekter fra forurensing, høsting og fremmede arter.

På toppen av disse fire drivkreftene kommer klimaendringer, som gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å forflytte seg nordover eller oppover i høyden.

Arealendringer

Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er ulike former for arealendringer. Det vil si menneskelige aktiviteter som gjør at artene får mindre og færre leveområder eller dårligere livsforhold i leveområdene sine.

Dagens intensive skogbruk påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre arealinngrep som veibygging og energianlegg. Disse kan også bidra til å forsterke negative virkninger av klimaendringer, mens gode bevaringstiltak kan gjøre naturen mer robust i møte med økende temperaturer.

Klima og forurensning

Foreløpig er det ikke så mange arter i Norge der man med sikkerhet vet at klimaendringer er et problem. Dette skyldes både kunnskapsmangel og at vi enda ikke har sett effektene fullt ut. Samtidig har antall arter som påvirkes negativt av klimaendringer blitt nesten tredoblet fra 2015 til 2021, fra 87 arter til 211 arter.

Arter som lever i fjellet virker å være mer utsatt. Et endret klima vil kunne påvirke livsmiljøene til eksempelvis planter som issoleie, som er avhengige av snødekke mye av året.

Klimaendringer kommer gjerne på toppen av andre negative effekter, slik at klimaendringene kan være dråpen som får begeret til å renne over for arter som lever på marginalene.

Bakkekløver i blomst. Det er en blomst med små hvite utstikkende kronblader i en "ball" øverst på stilken.
Bakkekløveren (Trifolium montanum) vokser i Norge kun naturlig på Hovedøya i Oslo, som utgjør nordvestgrensa for artens utbredelse i Europa.

Slik kan du bidra

  • Stem på miljøvennlige politikere og miljøvennlig partipolitikk
  • Engasjer deg lokalt for arter som finnes der, dersom leveområdene deres trues, for eksempel gjennom miljøorganisasjoner
  • Opplev truet natur - du kan finne sjeldne arter i naturreservater og andre verneområder rundt om i landet
  • Gå på rovdyrsafari og støtt naturvennlig turisme
  • Meld fra til politiet om naturkriminalitet
  • Støtt WWFs arbeid

Dette jobber WWF for å få til i Norge

  • Antall prioriterte arter og utvalgte naturtyper må økes kraftig, i tråd med faglige anbefalinger og politiske vedtak.
  • Miljøkvalitetsnorm for høstbare arter og for alle økosystemer - for å kunne overvåke endringer og sette i verk tiltak for å snu negative trender.
  • Levedyktige bestander av de store rovdyrene.
  • En supplerende nasjonalparkplan, for å kunne ta vare på et representativt utvalg av norsk natur.
  • Sterkere satsing på bekjempelse av naturkriminalitet.
  • En nasjonal handlingsplan for restaurering av norsk natur, i tråd med FNs miljømål og politiske vedtak.

Dette har skjedd

  • 2021

    Foreløpig siste utgave av rødlista for arter gis ut.

  • 2018

    Andre utgave av norsk rødliste for naturtyper lanseres.

  • 2018

    Lofotodden nasjonalpark opprettes. Dette er Norges førtiende nasjonalpark.

  • 2011

    Åtte truede arter får status som såkalte prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Disse artene skal ha ekstra streng beskyttelse.

  • 2009

    Naturmangfoldloven vedtas. Dette er den mest sentrale loven for norsk naturforvaltning.

  • 1984

    Den første offisielle norske rødlista kommer ut. Den dekker kun virveldyr og karplanter.

  • 1981

    Den nye viltloven markerer et tidsskille i forvaltning av arter. Den slår fast at det kun er tillatt med jakt/fangst av arter med jakttid. Tidligere var det lov å jakte/fangste alle arter som ikke var fredet.

  • 1962

    Rondane blir Norges første nasjonalpark.

  • 1930

    Alle ugler, unntatt hubro og snøugle, fredes. I løpet av de neste 40 årene fredes stadig mer av rovviltet i Norge.

  • 1910

    Lov om naturfredning blir den første loven i Norge som spesifikt handler om å beskytte natur.

  • 1899

    "Svaner" fredes i Norge, den første form for artsfredning i nyere tid.

Kontakt WWF

Fant du det du lette etter?