Truede arter i Norge

Det er fort gjort å tenke "er det så farlig om en insekt-art blir borte". Men alle artene har en egenverdi og en rett til å leve - og de har stor innvirkning på jorda vi lever på. Også her i Norge.

For vi finner alt vi trenger for å leve i naturen: mat, vann, luft og energi. Om vi lar mer natur bli ødelagt og gå tapt, går det utover artene som lever der - og til slutt vil det gå utover vårt eget livsgrunnlag.

Vi trenger en rik og velfungerende natur, fordi den gir oss en lang rekke såkalte økosystemtjenester, eller naturgoder om du vil. Det er fire hovedkategorier av disse tjenestene:

• Regulerende tjenester, for eksempel vannrensing og pollinering
• Forsynende tjenester, for eksempel mat, fiber og ferskvann
• Støttende tjenester, for eksempel jorddannelse og fotosyntese
• Kulturelle tjenester, som rekreasjon og økoturisme

Alle våre fire store norske rovdyr er oppført på norsk rødliste for arter enten som kritisk truet eller sterkt truet.

Gaupa er sterkt truet i Norge. Stortinget har bestemt at det maksimalt kan leve 65 familiegrupper med gaupe i Norge - og for å holde bestanden under dette nivået er det kvotejakt. Dette resulterer i en liten bestand (i 2015 færre enn 250 reproduserende dyr), og gjør at gaupa kategoriseres som sterkt truet.

Brunbjørnen er også sterkt truet av utryddelse her til lands. Ved siste telling i 2017 er anslaget at rundt 125 bjørner lever her. Toppen av næringskjeden er en viktig rolle, bjørn og andre rovdyr bidrar til balanse i naturen.

Et av de sjeldneste pattedyrene i Norge er noe så uvanlig som et rovdyr ingen har noe imot, nemlig fjellreven. I 2018 fantes det minimum 192 voksne fjellrev i den norske fjellheimen - det høyeste antallet som er registrert i nyere tid! Tross oppgangen er fjellreven fortsatt kritisk truet på den norske rødlista.

Det er ikke bare rovdyr som er truet. Også sanglerka står oppført som sårbar på rødlista. Selv om totalbestanden i Norge fremdeles er høy (200.000-600.000 fugler), har bestanden minsket med ca. 40 prosent det siste tiåret. Hovedtrusselen er tap av egnede leveområder som følge av driftsendringer i landbruket.

Rødlista lages av Artsdatabanken. Vurderingene av hver enkelt art er basert på kriterier fra den internasjonale rødlista, som igjen utarbeides av IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources). Rødlista oppdateres med noen års mellomrom.

Nesten 21.000 arter ble vurdert i arbeidet med den siste utgave av rødlista. Av disse står 4.438 (21 prosent) oppført i rødlista, mens 2.355 (11 prosent) står oppført som truet.

Kategoriene i rødlista sier noe om hvor stor risikoen er for at arten dør ut på kortere eller lengre sikt, gitt at dagens negative påvirkningsfaktorer vedvarer.

Arter i de tre kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (V) regnes som truede arter. Om man i tillegg inkluderer kategorien nær truet (NT) og datamangel (DD), utgjør disse fem kategoriene til sammen samlebetegnelsen rødlistede arter.

Det at vi mennesker forandrer leveområdene til artene, er hovedtrusselen her i Norge. I tillegg kommer negative effekter fra forurensing, høsting og fremmede arter.

På toppen av disse fire driverne kommer klimaendringer, som gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å forflytte seg nordover eller oppover i høyden.

Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er ulike former for arealendringer. Det vil si menneskelige aktiviteter som gjør at artene får mindre leveområder eller dårligere kvalitet på leveområdene sine.

Skogbruket påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre arealinngrep som veibygging og energianlegg. Disse kan også bidra til å forsterke negative virkninger av klimaendringer, mens gode bevaringstiltak kan gjør naturen mer robust i møte med økende temperaturer.

Foreløpig er det ikke så mange arter i Norge der man med sikkerhet vet at klimaendringer er et problem. Dette skyldes både kunnskapsmangel og at vi enda ikke har sett effektene fullt ut.

Arter som lever i fjellet virker å være mer utsatt. Et endret klima vil kunne påvirke livsmiljøene til eksempelvis planter som issoleie, som er avhengige av snødekke mye av året.

Samtidig kommer effekter av klimaendringer gjerne på toppen av andre negative effekter, slik at klimaendringene kan være dråpen som får begeret til å renne over for arter som lever på marginalene.

• Stem på miljøvennlige politikere og miljøvennlig partipolitikk
• Engasjer deg lokalt for arter som finnes der, dersom leveområdene deres trues, for eksempel gjennom miljøorganisasjoner
• Opplev truet natur - du kan finne sjeldne arter i naturreservater og andre verneområder rundt om i landet
• Gå på rovdyrsafari og støtt naturvennlig turisme
• Meld fra til politiet om naturkriminalitet
• Støtt WWFs arbeid

• Antall prioriterte arter og utvalgte naturtyper må økes kraftig, i tråd med faglige anbefalinger og politiske vedtak.
• Miljøkvalitetsnorm for høstbare arter og for alle økosystemer - for å kunne overvåke endringer og sette i verk tiltak for å snu negative trender.
• Levedyktige bestander av de store rovdyrene.
• En supplerende nasjonalparkplan, for å kunne ta vare på et representativt utvalg av norsk natur.
• Sterkere satsing på bekjempelse av naturkriminalitet.
• En nasjonal handlingsplan for restaurering av norsk natur, i tråd med FNs miljømål og politiske vedtak.