Brun bjørn i skogen og ser rett på kamera

Rovdyr i Norge

Ulv, gaupe, jerv, bjørn og kongeørn hører hjemme i norsk natur. Rovdyrene er viktige for økosystemet og de har en egenverdi som gjør at vi ikke har rett til å utrydde dem.

WWF har saksøkt staten!

WWF mener dagens forvaltning av ulv er ulovlig, og har saksøkt staten. Vi har nå anket saken til lagmannsretten. Denne kampen skal vi - og ulven - vinne!

Finn ut mer og støtt rettsaken

Derfor jobber WWF for å bevare norske rovdyr

Alle de store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Men de har sin rettmessige plass i vår natur.

Rovdyrene har en viktig rolle på toppen av næringskjeden, og de bidrar til balanse i naturen. Bestandene av byttedyr blir mer robuste når rovdyrene jakter på de syke og svake dyrene.

Rovdyrene motvirker også sykdomsutbrudd hos byttedyr, og bidrar til å hindre overbeiting. Ett eksempel på de store rovdyrenes viktige rolle, er at de bidrar til å holde rødrevbestanden under kontroll. Dette er blant annet viktig for fjellreven som fortrenges av rødreven mange steder.

Norge har gjennom nasjonale (Naturmangfoldloven og Grunnloven) og internasjonale (Bern-konvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold) lover og konvensjoner forpliktet seg til å ha bærekraftige bestander av rovdyr.

Tidligere var de norske bestandene av rovdyr mye større enn de er i dag. Etter at de er blitt fredet, har bestandene av de fire store rovdyrene, i tillegg til kongeørn, vokst i Norge.

Bestandene av ulv, gaupe, jerv og bjørn holdes imidlertid fortsatt nede på et så lavt nivå gjennom forvaltning og lovlig og ulovlig jakt, at de er truet av utryddelse, uten noen mulighet til å ta seg opp til et levedyktig nivå.

Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn er en del av nasjonalarven vår, de er viktige brikker i naturen og de er vårt ansvar

Miljødirektoratet
Brunbjørn som går langs et vann

Utfordringer med rovdyr

Ettersom rovdyrene var så godt som utryddet i Norge i store deler av forrige århundre, mangler vi i dag erfaring med å leve med rovdyr. Når rovdyrene øker i antall slik de har gjort de siste tiårene, skaper det utfordringer vi må takle som samfunn.

Frykt

Det er mange som er redd for rovdyr. I områder med ulveflokker er det noen som er redde for å gå ute i skogen alene, eller som ikke vil sende barna sine alene på skoleveien. Denne frykten skal absolutt tas på alvor. Men denne frykten skyldes ikke reelle farer, men usikkerhet eller for lite kunnskap om rovdyr.

Ingen har blitt drept av rovdyr i Norge siden starten av forrige århundre. Mennesker står ikke på menyen til rovdyrene, og i de tilfellene der mennesker har blitt drept av rovdyr har det vært i situasjoner der rovdyret enten forsvarer seg selv, eller har vært sykt eller utsultet.

Frykt må behandles med kunnskap, man må lære seg å leve sammen med naturen, ikke i strid med den.

Beitedyr

En av hovedårsakene til rovdyrkonflikten i Norge er tapet av beitedyr på utmarksbeite. WWF mener at næringer som bruker naturen, må bruke den på en måte som ikke truer ville arter.

Penger og innsats må gå til tiltak som stimulerer til nye løsninger og begrenser skade.

Tap av sau til rovvilt har blitt redusert med over 50 prosent de siste ti årene.

Fredede rovdyr står for rundt 20 prosent av det totale tapet av sau på utmarksbeite.

I 2017 forsvant 100-120.000 sau på beite, og av disse ble cirka 18.000 erstattet som tapt til rovvilt. Resten av tapet av sau skyldes blant annet ulykker, infeksjoner, sykdommer, parasitter, hunder og giftige planter.

Ulv og sau

Ulven forårsaker bare 10 prosent av det totale tapet av sau til rovdyr.

Langt flere sauer erstattes som tapt til bjørn (13 prosent), gaupe (21 prosent) og jerv (37 prosent). Likevel får ulven mest oppmerksomhet.

Jerven er det rovdyret som dokumentert tar mest sau.

I driftsåret 2016 / 2017 ble det erstattet 17.000 rein som tapt til rovdyr. Her er det jerv, gaupe og kongørn som forårsaker de største tapene.

Det året var det kun tre reinsdyr som dokumentert ble tatt av ulv.

Jakthunder

Av de fire store rovdyrene er det først og fremst ulv som angriper hunder. Ulven er derfor et problem for de som ønsker å drive med jakt med løshund.

De siste 20 årene er det registrert totalt 140 angrep på hund av ulv, men det reelle antallet er antagelig større, ettersom det er mange angrep som ikke meldes inn.

Det er først og fremst ulver som forsvarer reviret sitt som angriper hunder. Den beste forsikringen man har mot ulveangrep på hund, er å holde hunden i bånd når man beveger seg i kjent ulverevir.

Jaktinntekter

Når en ulveflokk etablerer seg i et område, vil den lokale elgstammen naturlig nok bli mindre, ettersom ulvenes kosthold består av 90 % elg.

Denne reduksjonen i elgstammen er imidlertid veldig lokal, og kan for eksempel ikke merkes på kommunenivå. Det innebærer imidlertid at enkelte grunneiere vil oppleve reduserte inntekter som følge av elgjakt.

Det blir ofte færre tilreisende jegere som er villige til å leie terreng i et område med etablert ulveflokk, ettersom mange ikke vil slippe jakthundene sine løse i slikt terreng. Dette kan også medføre tapte inntekter for enkelte grunneiere.

Dette gjør WWF

Våre krav

  • Alle rovdyrene i Norge skal leve i livskraftige bestander
  • Tapsforebyggende og konfliktreduserende tiltak må iverksettes langt mer aktivt, og i langt flere områder enn det som gjøres i dag.
  • Felling av rovdyr (skadefelling og lisensjakt) skal være absolutt siste utvei, og ikke være etablert som utbredt forvaltningspraksis.

Slik kan du bidra

  • Vis at det stille flertallet i Norge liker at det er rovdyr i norsk natur. Gjør din stemme hørt!
  • Si ifra til dine lokal-, fylkes- og Stortingspolitikere at du vil ha rovdyr i norsk natur.
  • Kunnskap om rovdyr er viktig for å motvirke frykt. Snakk om rovdyr med venner og familie og del det du kan om rovdyrene!
  • Bli rovdyrfadder!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Jerv i blåbærlyng