Dyrelivet i Arktis trenger store, nye verneområder | WWF Norway

Dyrelivet i Arktis trenger store, nye verneområder



Posted on 04 April 2017
Narhvalen - havets enhjørning - er en av artene som er avhengig av iskanten. WWF vil ha et nettverk av marine verneområder i Arktis for å beskytte de arktiske artenes leveområder.
© Paul Nicklen / National Geographic Stock / WWF-Canada
For at dyrelivet i Arktis skal overleve de enorme klimaendringene som er i vente, må det opprettes store, marine verneområder på tvers av landene i området. Som et land med en stolt polar tradisjon bør Norge gå foran i arbeidet med å beskytte disse områdene, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF Verdens naturfond.
 
Tirsdag behandler Stortinget et representantforslag fra Kristelig Folkeparti, om å utarbeide en plan for hvordan Norge skal opprette store marine verneområder i Arktis. Hensikten er å gi livet i Arktis – fra plankton til fisk, sel, hval og isbjørn – bedre muligheter til å tåle de klimaendringene som foregår, og som kommer til å bli enda mer dramatiske i årene framover.

– For dyrelivet i Arktis vil det være helt avgjørende at vi får slike verneområder på plass, både i norske farvann og i andre lands områder, sier Nina Jensen.
 
Alt endres når isen smelter
Klimaendringene har allerede ført til store forandringer i naturen i Arktis. Artene som lever i disse områdene har isen og iskanten som grunnleggende livsbetingelser. Når isen smelter vil leveområdene krympe og bevege seg.

– Arktiske dyr er vant til å vandre, og flytter seg når livsbetingelsene endres. Men de er helt avhengige av å finne gode nok leveområder, og å kunne bevege seg trygt fra område til område. Når klimaendringene blir enda verre, og vi i tillegg ser dramatisk havforsuring, må vi sørge for å sette av store områder hvor dyrene kan bevege seg trygt for å finne frem til egnede steder å søke tilflukt. Derfor vil vi trenge et nett av marine verneområder hvor dyrene kan ta seg fram uten å forstyrres av andre typer menneskelig påvirkning, sier Nina Jensen.
 
Får ikke flertall nå
Forslaget Stortinget nå skal stemme over handler om å opprette store marine verneområder i den norske delen av Arktis, med iskantsonen som en sentral del. Tanken er at dette skal inngå i et omfattende internasjonalt samarbeid om å opprette et nettverk av verneområder over hele Arktis. Hensikten er å sikre at dyrelivet trygt kan flytte på seg etter hvert som leveområdene endres og flyttes på grunn av klimaendringene.
– Dette er et svært viktig initiativ som vi er glade for at KrF har jobbet frem, sier Nina Jensen.

Forslaget har vært til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité. Komiteens merknader viser at KrF-forslaget får støtte fra flere av de andre partiene, men ikke mange nok til å få flertall.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen lover i stedet en gjennomgang av status og plan for arbeidet med marint vern i Norge i stortingsmeldingen om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, som kommer allerede onsdag. I tillegg lover han å diskutere mulighetene for internasjonalt samarbeid om områdebasert forvaltning med ministerkolleger i Arktisk råd på et møte i mai.

– Når stortingsflertallet velger å si nei til forslaget fra KrF, blir det desto viktigere at de får på plass konkrete løsninger ved første anledning. Vi trenger marine verneområder i Arktis så snart som mulig, sier Nina Jensen.
 
Alvorlige framtidsutsikter
Senere i vår vil WWF Verdens naturfond lansere en ny rapport om tilstanden til iskantsonen i Arktis. Rapporten, som samler konklusjoner fra oppdatert forskning på tvers av ulike fagområder, viser at den arktiske naturen vil forandre seg mer og raskere enn noen kan være forberedt på.

– Den forskningen rapporten bygger på viser at livsbetingelsene i iskantsonen vil bli dårligere i takt med det tiltakende tapet av havis i det 21. århundre. Dette vil igjen forverre tilstanden til de marine økosystemene i hele Arktis, som har vært stabile i millioner av år, sier Nils Harley Boisen. Han er Arktis-rådgiver i WWF og forfatter av den kommende rapporten.
 
Må skjermes mot industri
Ustabile økosystemer blir ekstra sårbare for påvirkning. Klimaendringer og havforsuring – to trusler mot livet i Arktis som er forårsaket avutslipp fra fossile brensler over hele kloden – kommer uunngåelig til å endre de arktiske områdene i tiårene som kommer. Desto viktigere er det å bringe andre trusler mot dette området under kontroll, mener Nils Harley Boisen.

–Arktis har en utpreget høy økologisk sårbarhet når det gjelder påvirkning fra industriell aktivitet. Rapportens hovedkonklusjon er at dersom livet i Arktis skal klare å tilpasse seg og overleve de drastiske klimaendringene, er det nødvendig å beskytte området og skjerme det fra ytterligere skadelige konsekvenser av menneskelig aktivitet. Eventuelle ulykker eller utslipp vil komme i et allerede ekstremt utsatt miljø, fordi klimaendringene skaper så dramatiske endringer i Arktis. Derfor vil de negative konsekvensene av industriell aktivitet i dette området vil bli spesielt alvorlige, sier Boisen.
 
Stortinget ber om moratorium mot bunntråling
Selv om stortingsflertallet ikke slutter seg til kravet om å opprette nye marine verneområder i denne omgang, er det flertall for at Norge bør vurdere et moratorium mot bunntråling i områder som blir tilgjengelig for fiske når isen smelter.

– Dette er et lite, men viktig første skritt når det gjelder å anerkjenne hvor viktig det er å beskytte det sårbare livet i Arktis fra nye menneskelige inngrep, sier Nils Harley Boisen.
 
Narhvalen - havets enhjørning - er en av artene som er avhengig av iskanten. WWF vil ha et nettverk av marine verneområder i Arktis for å beskytte de arktiske artenes leveområder.
© Paul Nicklen / National Geographic Stock / WWF-Canada Enlarge