Gruvedrift på havbunnen

I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår. Nå trues denne unike naturen av ødeleggende gruvedrift.

GRUVEDRIFT PÅ HAVBUNNEN: WWF SAKSØKER STATEN

Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, og varsler nå søksmål mot staten med mindre regjeringen snur.

Les mer her

9. januar 2024 var en mørk dag for havet. Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF Verdens naturfond krever at Norge innfører et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen, til det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.

Dyrelivet i havdypet er magisk

Havet er under et økende press og havets mylder av liv er i ferd med å forsvinne. Bare siden 1970 har 36 prosent av livet i havet blitt borte.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Forskerne anslår at vi ikke vet noen ting om minst 80 prosent av havet. Vi har faktisk mer kunnskap om både overflaten til månen og Mars enn havet.

Likevel er det i disse områdene vi nå risikerer å ødelegge sårbare økosystemer for å hente opp metaller. Og det til tross for at vi vet altfor lite om konsekvensene som gruvedrift vil ha for livet i havet.

I dag foregår det ingen gruvedrift på havbunnen fra dyphavsområder i verden. Og fordi vi vet for lite, må vi være svært forsiktige.

Skorstein i dyphavet
En aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Trenger vi mineraler fra havdypet?

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at disse mineralene trengs for klimaomstilling, og støtter oppropet om et moratorium.

Det grønne skiftet skjer nå og mineralene trengs innen kort tid for å kunne skalere opp fornybare løsninger.

Gruvedrift på havbunnen er helt i startfasen teknologisk, og estimeres ikke å kunne levere mineraler fra norske områder før tidligst på slutten av 2030-tallet, om det i det hele tatt er mulig. Da vil behovet for mineraler til det grønne skiftet trolig være sterkt redusert.

Det er en for stor risiko å satse på en industri vi ikke en gang vet om er teknologisk mulig, og som vil kreve store investeringer og subsidier fra staten for å bli økonomisk lønnsom.

NORCE har også pekt på studier om mineralbehov ikke er gode nok til å vurdere om vi trenger mineraler fra havbunnen.

Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger hvor redusert forbruk, nye teknologier og gjenbruk er sentrale elementer.

Dyphavsblekksprut (Sauroteuthis syrtensis), Atlanterhavet

Dyphavet

Dyphavet er det største sammenhengende leveområdet som finnes på planeten vår. Det er også verdens største karbonlager.

Dyphavet støtter økosystemprosesser som er nødvendige for at jordas naturlige systemer skal fungere.

Livet i dyphavet har blitt til gjennom millioner av år og tilpasser seg endringer sakte. Det er derfor sårbart for menneskelige inngrep.

De områdene som er mest interessante for mineralnæringen, har ofte natur som ikke finnes andre steder på planeten, altså endemisk natur.

Siden sola ikke slipper til i dyphavet, finnes det ingen grønne planter her, men et dyreliv som blant annet lever av energien fra varme kilder.

Havbørsteormer, dyphavsfisk, tanglopper, blekksprut, bløtdyr og svamp er eksempel på arter som lever i dyphavet.

Hva risikerer vi med gruvedrift på havbunnen?

  • Gruvedrift kan ødelegge det sårbare og unike dyrelivet og kan splitte opp sammenhengende leveområder i dyphavet. Vi risikerer at enorme områder av havbunnen i dyphavet ødelegges.
  • Tap av arter og ødeleggelse av leveområder i dyphavet, som også kan føre til reduserte fiskebestander og annet liv i havet.
  • Forventede utslipp av kjemikalier, avfallsprodukter og partikler fra gruvedriften kan forurense havmiljøet, også langt unna selve inngrepene.
  • Uante negative konsekvenser på dyreliv fra støy, vibrasjoner og lys.
  • Potensielle fremtidige viktige vitenskapelige funn, som medisiner, kan gå tapt.
  • Uante negative konsekvenser ved endring av utslipp fra varme skorsteiner til havet. Støyforurensningen kan strekke seg opp til 500 km ut fra punktet. Det er som fra Oslo til Trondheim.
  • Havet er verdt mer enn bare verdien av dets begrensede ressurser. De langsiktige fordelene med et rikt og rent hav oppveier alle kortsiktige gevinster fra gruvedrift på havbunnen.
Truslene fra gruvedrift

I strid med FNs bærekraftsmål

Norge har allerede startet en åpningsprosess for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel, og regjeringen foreslår nå at et område på størrelse med Storbritannia skal åpnes allerede i år! Et av argumentene er at verden trenger mineralene i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Havforskere mener derimot at gruvedrift på havbunnen kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi og FNs bærekraftsmål. Dette kom fram i hovedrapporten til Havpanelet i 2020, som Norge og 14 andre land står bak. Over 700 havforskere ber også om en pause på gruvedrift på havbunnen.

Konklusjonen er at vi trenger mye mer kunnskap om både naturen og geologien i dyphavet, før vi kan vurdere gruvedrift på havbunnen. Vi må sikre at slik aktivitet ikke skader livet i havet.

Dette forsterker WWFs krav om at Norge må innføre et moratorium (midlertidig pause) mot gruvedrift på havbunnen, før vi vet om det er mulig å beskytte det marine miljøet og naturen ved denne type aktivitet.

Naturen er vår sterkeste allierte i løsningen på klimautfordringene. Å forverre naturkrisen, i håp om å bremse klimakrisen, er ikke en bærekraftig løsning.

Løsningen ligger i innovasjon og gjenvinning

Norge, og verden, må omstilles til en sirkulær økonomi med gjenbruk, gjenvinning, og teknologiske nyvinninger som minsker behovet for nye metaller.

I tillegg må det generelle forbruket reduseres og endres til utvikling av mer bærekraftige produkter, med høy kvalitet og lang levetid. Vi må leve innenfor planetens tålegrenser.

Hvordan skal verden omstille seg til et lavutslippssamfunn uten metallene fra havets bunn? Gjenbruk og resirkulering må bli normen i samfunnet vårt.

Stor motstand

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Norce Research, Universitetet i Bergen, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og konsekvensene av en potensiell gruvedrift på havbunnen.

På den internasjonale arenaen har hele 25 land tatt et aktivt valg mot gruvedrift på havbunnen, blant annet Frankrike, Palau, Brasil, Fiji, Palau, Storbritannia, Tyskland, Danmark, Finland og Sverige.

Store næringslivsaktører som Volvo, Google, BMW og batterifabrikken Northvolt ber om et moratorium inntil kunnskapen er på plass. KLP og Storebrand har bedt om det samme. EU kommisjonen og EU parlamentet har også bedt om at gruvedrift på havbunnen forbys før man har tilstrekkelig kunnskap og kan sikre det marine miljø.

En parlamentarisk signaturkampanje har blitt signert av over 260 parlamentariske representanter fra over 50 land, 

Også fiskeriorganisasjoner og over 800 dyphavsforskere verden over tar til orde for mer naturfaglig kunnskap.

Store internasjonale selskaper som Google, BMW, Volvo og Northvolt, er tydelige på at de ikke vil ta i bruk eller finansiere mineraler fra havbunnen. Det samme gjelder flere banker som Storebrand, KLP, Natwest, Tridos Bank og Lloyds Banking Group. I sommer ekskluderte også den Europeiske Investeringsbanken gruvedrift på havbunnen fra sine investeringer.

Hva gjør WWF?

  • WWF krever at norske myndigheter stopper åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen
  • Vi jobber for et globalt moratorium til det er bevist at det kan gjøres på en miljømessig ansvarlig måte som ivaretar naturen.
  • WWF jobber over hele verden for å opplyse om negative konsekvenser for naturen ved gruvedrift på havbunnen.
  • Vi etterlyser full åpenhet og strenge miljøkrav i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), som har ansvaret med å forvalte mineralressurser på havbunnen i internasjonale farvann og ivareta det marine miljøet
  • WWF jobber for at bedrifter skal investere i innovasjon, resirkulering og øke reparasjonsevnen og levetiden til produktene.

Slik kan du bidra til å redusere behovet for metaller

  • Reparer tingene dine i stedet for å kjøpe nytt.
  • Lever gamle gjenstander du ikke trenger til gjenvinning og be andre om å gjøre det samme.
  • Ikke kjøp duppedingser du egentlig ikke behøver.
  • Fortell din lokale politiker om hvorfor gruvedrift på havbunnen kan ødelegge det sårbare livet i havet.
  • Stem på et parti som ikke ønsker å starte opp med gruvedrift på havbunnen.
  • Bli havfadder.  WWF jobber for at ingen flere arter skal dø ut. Ditt bidrag støtter oss i denne kampen.

* Ansvarsfraskrivelse øverste bilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.

Dette har skjedd

  • April 2024

    WWF varsler søksmål mot den norske stat for å få opphevet vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen.

    Les WWFs søksmålsvarsel her.

  • April 2024

    Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.

  • Mars 2024

    Danmark, Færøyene og Grønland vedtar å støtte en føre-var pause av gruvedrift på havbunnen, til man har sikret at vi har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Februar 2024

    EU- parlamentet vedtar en resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall (523 av parlamentets 751 representanter stemte for, mens 34 stemte imot), og utrykker sterk bekymring for at Norge har vedtatt å åpne områder for aktiviteter på dyphavsbunnen.

  • Januar 2024

    Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting og utvinning av mineraler på dyphavsbunn. Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte ja til å åpne et område på størrelse med 85% av fastlands-Norge. SV, Venstre, MDG, KRF og Rødt stemte nei og ba om at man ikke skulle åpne.

  • Desember 2023

    Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir enige om å danne flertall for å åpne områder på havbunnen for gruvedrift (til både leting og utvinning). Den nye avtalen innebærer at de første planene for utbygging og drift må tilbake på Stortinget før det godkjennes.

  • Desember 2023

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om åpning av områder for gruvedrift på havbunnen

  • November 2023

    Med ti andre miljøorganisasjoner i ryggen, leverte WWF i høst 16.201 underskrifter til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget med krav om å stanse åpningsprosessen. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland har også signert oppropet og etterlyst en traktat som verner havbunnen. Engasjementet i befolkningen fortsetter å øke, og vi håper politikerne vil lytte.

  • November 2023

    Storbritannia ber om moratorium til man har sikret at vi har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Juli 2023

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte og generalforsamling. Irland, Canada, Brasil, Finland og Portugal ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Juni 2023

    Regjeringen legger frem stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldingen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.

  • Juni 2023

    Sveits og Sverige ber om en pause av gruvedrift på havbunnen på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har alt for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Mars 2023

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Vanuatu og den Dominikanske republikk ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen og til vi har sikret at slik aktivitet ikke skader det marine miljøet.

  • Januar 2023

    Høringsfristen for konsekvensutredningen for gruvedrift på havbunnen utløp. Konsekvensutredningen ble slaktet av Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelser, forskningsmiljøer og finansinstitusjoner. Miljødirektoratet konkluderte med at konsekvensutredningen har så store mangler at det ikke er juridisk eller faglig grunnlag for åpning.

  • November 2022

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Tyskland, Spania, Costa Rica, Panama og New Zealand ber om en pause på bakgrunn av føre-var-prinsippet, fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen – og frem til man har sikret at slik aktivitet ikke vil ha skadelig effekt på det maritime miljøet.

  • 27. oktober 2022

    Olje- og energidepartementet går inn for å åpne for gruvedrift på havbunnen i sårbare Arktis, i et område som tilsvarer 85 posent av Norges areal.

  • Oktober 2022

    New Zealand støtter den voksende gruppen av land som ber om et moratorium (midlertidig forbud) for gruvedrift på havbunnen.

  • Oktober 2022

    10 miljø- og fiskeriorganisasjoner roper varsko om regjeringen som går på tvers av miljøfaglige råd, og vurderer og åpne for gruvedrift på havbunnen.

  • September 2022

    California blir den tredje staten etter Oregon og Washington som forbyr gruvedrift på havbunnen i sine farvann.

  • August 2022

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder sine råds-og forsamlingsmøter. Flere land tar til orde for en midlertidig pause for all gruvedrift på havbunnen.

  • Juli 2022

    To signaturkampanjer lanseres; en for parlamentarikere og en for folk flest. Begge får raskt mange signaturer

  • Juni 2022

    FNs miljøprograms finansinitiativ konkluderer med at det er umulig å se at finansiering av havbunnsmineralaktivitet er i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig blå finans. Den Europeiske Sentralbanken, verdens nest største statlige investeringsbank, definerer gruvedrift på havbunnen som uakseptabelt av miljø- og klimamessige grunner. De ekskluderer derfor gruvedrift på havbunnen fra alle sine investeringer. FNs havkonferanse blir avholdt i Lisboa og gruvedrift på havbunnen blir et stort tema. Frankrikes president Macron uttalte at vi må finne en måte å stoppe gruvedrift til havs. En allianse av land som støtter et moratorium (midlertidig forbud) blir annonsert.

  • Mai 2022

    Det Europeiske parlamentet ber om et moratorium (midlertidig forbud) for all gruvedrift på havbunnen.

  • April 2021

    Verdens økonomiske forum publiserer en ny rapport der de konkluderer at det er alt for store kunnskapshull til å ta en forsvarlig beslutning om gruvedrift på havbunnen, og at man må vente på mye mer kunnskap før en slik beslutning blir mulig.

  • Desember 2021

    Nye aktører stiller seg bak WWFs næringslivsopprop for et moratorium på gruvedrift på havbunnen. Det er Volkswagen Group, verdens nest største bilprodusentgruppe, Triodos bank, Patagonia og Scania.

  • September 2021

    Et klart flertall, 81 land, i Verdens naturvernunion (IUNC) stemte for et globalt moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen. Dessverre var Norge blant de 18 landene stemte imot. Blant sivilsamfunnsorganisasjoner var det 577 som ønsket et midlertidig forbud og 32 som stemte imot.

  • September 2021

    Programmet for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på havbunnen blir fastsatt. Olje- og energidepartementet mottok og vurderte 53 høringsinnspill, men gjorde ingen store endringer i programmet. Dette til tross for at både miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer, og selv Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet påpekte store mangler i programmet. De poengterte og at tidsplanen ikke er gjennomførbar for å sikre bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene.

  • Juni 2021

    Øyrepublikken Nauru ber Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) om å innen to år ferdigstille regler, forskrifter og prosedyrer.

  • April 2021

    Høringsfrist for forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet mottar 53 høringsinnspill. Forskere, miljøorganisasjoner, Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet påpeker at programmet ikke er godt nok, og man ikke har nok kunnskap til å vurdere virkningene av denne industrien. WWF ber sammen med andre miljøorganisasjoner om at prosessen stanses.

  • Mars 2021

    Store globale selskaper ber verden om et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen.

  • Januar 2021

    Regjeringen starter åpningsprosess for gruvedrift på havbunnen i norske farvann. Forslag til konskvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel blir sendt på høring med frist 12. april 2021. Forslaget er å åpne et område som er 1,5 ganger større enn hele fastlands-Norge for gruvedrift på havbunnen. Det er planlagt at Regjeringen skal beslutte våren 2023 om man skal åpne områder for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel.

  • Desember 2020

    I en stor rapport fra Erna Solbergs Høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi slås det fast at utvinning av havbunnsmineraler er konseptuelt vanskelig å inkludere i definisjonen av en bærekraftig havøkonomi, og kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.

  • August 2019

    Øystaten Fiji i Stillehavet, som har store forekomster av havbunnsmineraler, tar initiativ til et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen fra 2020-2030.

  • Juli 2019

    Havbunnsmineralloven trer i kraft etter godkjennelse fra Stortinget. Loven legger til rette for at det kan settes i gang undersøkelse etter - og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at Norge kan bli det første landet i verden som starter med gruvedrift på havbunnen.

  • April 2017

    Olje- og energidepartementet får forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Oljedirektoratet blir delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler.

Spørsmål om gruvedrift på havbunnen?

Fant du det du lette etter?