Gruvedrift på havbunnen

I våre dypeste havområder finnes et fantastisk dyreliv og natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår. Nå trues denne unike naturen av en ødeleggende gruvedrift.

Dyrelivet i havdypet er magisk. Men i havdypet finnes det også ulike mineraler. Det er i disse områdene vi nå risikerer å ødelegge sårbare økosystemer for å hente opp metaller. Og det til tross for at vi vet altfor lite om konsekvensene som gruvedrift vil ha for livet i havet.

Havet er under et økende press og havets mylder av liv er i ferd med å forsvinne. Bare siden 1970 har 36 prosent av livet i havet blitt borte.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Forskerne anslår at vi ikke vet noen ting om minst 80 prosent av havet. Vi har faktisk mer kunnskap om både overflaten til månen og Mars enn havet.

I dag foregår det ingen gruvedrift på havbunnen fra dyphavsområder i verden. Og fordi vi vet for lite, må vi være svært forsiktige.

Panda og fagrådgiver i WWF foran stortinget på demonstrasjon
Kaja Lønne Fjærtoft, seniorrådgiver, bærekraftig hav i WWF, demonstrerer sammen med WWF og andre miljøorganisasjoner utenfor Stortinget i Oslo 9.januar 2024, for å stanse åpningen for leting av havbunnsmineraler.

Norge åpner for gruvedrift på havbunnen

9. januar 2024 var en mørk dag for havet. Norge vedtok å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, og i første fase starte med leting etter mineraler på dyphavsbunn. Det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i desember 2023, ble enige med høyre og Fremskrittspartiet om å danne flertall for å åpne opp for gruvedrift på havbunnen. Norge kan dermed bli det første landet i verden som starter med destruktiv gruvedrift på havbunnen.

– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

WWF Verdens naturfond krever at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner. I stedet for å åpne må man innføre globalt moratorium (sette gruvedrift på pause til vi vet mer).

Dyphavsblekksprut (Sauroteuthis syrtensis), Atlanterhavet

Dyphavet

Dyphavet er det største sammenhengende leveområdet som finnes på planeten vår. Det er også verdens største karbonlager.

Dyphavet støtter økosystemprosesser som er nødvendige for at jordas naturlige systemer skal fungere.

Livet i dyphavet har blitt til gjennom millioner av år og tilpasser seg endringer sakte. Det er derfor sårbart for menneskelige inngrep.

De områdene som er mest interessante for mineralnæringen, har ofte natur som ikke finnes andre steder på planeten, altså endemisk natur.

Siden sola ikke slipper til i dyphavet, finnes det ingen grønne planter her, men et dyreliv som blant annet lever av energien fra varme kilder.

Havbørsteormer, dyphavsfisk, tanglopper, blekksprut, bløtdyr og svamp er eksempel på arter som lever i dyphavet.

Trenger vi mineraler fra havdypet?

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at disse mineralene trengs for klimaomstilling, og støtter oppropet om et moratorium.

Det grønne skiftet skjer nå og mineralene trengs innen kort tid for å kunne skalere opp fornybare løsninger.

Gruvedrift på havbunnen er helt i startfasen teknologisk, og estimeres ikke å kunne levere mineraler fra norske områder før om tidligst 10-20 år, om det i det hele tatt er mulig. Da vil behovet for mineraler til det grønne skiftet trolig være sterkt redusert.

Det er en for stor risiko å satse på en industri vi ikke en gang vet om er teknologisk mulig, og som vil kreve store investeringer og subsidier fra staten for å bli økonomisk lønnsom.

NORCE har også pekt på studier om mineralbehov ikke er gode nok til å vurdere om vi trenger mineraler fra havbunnen.

Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger hvor redusert forbruk, nye teknologier og gjenbruk er sentrale elementer.

Hva risikerer vi med gruvedrift på havbunnen?

  • Gruvedrift kan ødelegge det sårbare og unike dyrelivet og kan splitte opp sammenhengende leveområder i dyphavet. Vi risikerer at enorme områder av havbunnen i dyphavet ødelegges.
  • Inngrepene vil knuse opp havbunnen.
  • Tap av arter og ødeleggelse av leveområder i dyphavet kan føre til mindre mat for fisk og annet liv i havet.
  • Forventede utslipp av kjemikalier, avfallsprodukter og partikler fra gruvedriften kan forurense havmiljøet, også langt unna selve inngrepene.
  • Uante negative konsekvenser på dyreliv fra støy, vibrasjoner og lys.
  • Potensielle fremtidige viktige vitenskapelige funn, som medisiner, kan gå tapt.
  • Uante negative konsekvenser ved endring av utslipp fra varme skorsteiner til havet. Støyforurensningen kan strekke seg opp til 500 km ut fra punktet. Det er som fra Oslo til Trondheim.
  • Havet er verdt mer enn bare verdien av dets begrensede ressurser. De langsiktige fordelene med et rikt og rent hav oppveier alle kortsiktige gevinster fra gruvedrift på havbunnen.
  • Store mengder karbon ligger lagret i sedimentene på havbunnen. Gruvedrift i disse områdene kan gi uante negative konsekvenser ved utslipp av CO2 som er lagret på havbunnen (PDF).
Truslene fra gruvedrift

I strid med FNs bærekraftsmål

Norge har allerede startet en åpningsprosess for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel, og regjeringen foreslår nå at et område på størrelse med Storbritannia skal åpnes allerede i år! Et av argumentene er at verden trenger mineralene i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Havforskere mener derimot at gruvedrift på havbunnen kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi og FNs bærekraftsmål. Dette kom fram i hovedrapporten til Havpanelet i 2020, som Norge og 14 andre land står bak. Over 700 havforskere ber også om en pause på gruvedrift på havbunnen.

Konklusjonen er at vi trenger mye mer kunnskap om både naturen og geologien i dyphavet, før vi kan vurdere gruvedrift på havbunnen.

Dette forsterker WWFs krav om at Norge må si nei til en gruvedrift på havbunnen før vi vet om det er mulig å beskytte det marine miljøet og naturen ved denne type aktivitet.

Naturen er vår sterkeste allierte i løsningen på klimautfordringene. Å forverre naturkrisen, i håp om å bremse klimakrisen, er ikke en bærekraftig løsning.

Løsningen ligger i innovasjon og gjenvinning

Norge, og verden, må omstilles til en sirkulær økonomi med gjenbruk, gjenvinning, og teknologiske nyvinninger som minsker behovet for nye metaller.

I tillegg må det generelle forbruket reduseres og endres til utvikling av mer bærekraftige produkter, med høy kvalitet og lang levetid. Vi må leve innenfor planetens tålegrenser.

Hvordan skal verden omstille seg til et lavutslippssamfunn uten metallene fra havets bunn? Gjenbruk og resirkulering må bli normen i samfunnet vårt.

Stor motstand

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Norce Research, Universitetet i Bergen, Polarinstituttet, og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og konsekvensene av en potensiell gruvedrift på havbunnen.

På den internasjonale arenaen har hele 21 land har tatt et aktivt valg mot en gruvedrift på havbunnen, land som Frankrike, Palau, Brasil, Fiji, Palau, Tyskland, Finland og Sverige.

Store næringslivsaktører som Volvo, Google, BMW og batterifabrikken Northvolt ber om et moratorium inntil kunnskapen er på plass. KLP og Storebrand har også bedt om det samme, og i sommer sendte 36 finansinstitutisjoner brev og varslet om farene ved en forhastet prosess på gruvedrift på havbunnen, og viktigheten av å ivareta livet i havet. EU kommisjonen og EU parlamentet har også bedt om at gruvedrift på havbunnen ikke må settes i gang før man har tilstrekkelig kunnskap og kan sikret det marine miljø.

En parlamentarisk signaturkampanje har blitt signert av over 260 parlamentariske representanter fra over 50 land, og en kampanje lansert i sommer har allerede fått over en million signaturer.

Også fiskeriorganisasjoner og over 700 dyphavsforskere verden over tar til orde for mer naturfaglig kunnskap.

Store internasjonale selskaper som Google, BMW, Volvo og Northvolt, er tydelige på at de ikke vil ta i bruk eller finansiere mineraler fra havbunnen. Det samme gjelder flere banker som Storebrand, KLP, Natwest, Tridos Bank og Lloyds Banking Group. I sommer ekskluderte også den Europeiske Investeringsbanken gruvedrift på havbunnen fra sine investeringer.

Hva gjør WWF?

  • WWF krever at norske myndigheter stopper åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen
  • Vi jobber for et globalt moratorium til det er bevist at det kan gjøres på en miljømessig ansvarlig måte som ivaretar naturen.
  • WWF jobber over hele verden for å opplyse om negative konsekvenser for naturen ved gruvedrift på havbunnen.
  • Vi etterlyser full åpenhet og strenge miljøkrav i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), som har ansvaret med å forvalte mineralressurser på havbunnen i internasjonale farvann og ivareta det marine miljøet
  • WWF jobber for at bedrifter skal investere i innovasjon, resirkulering og øke reparasjonsevnen og levetiden til produktene.

Slik kan du bidra til å redusere behovet for metaller

  • Reparer tingene dine i stedet for å kjøpe nytt.
  • Lever gamle gjenstander du ikke trenger til gjenvinning og be andre om å gjøre det samme.
  • Ikke kjøp duppedingser du egentlig ikke behøver.
  • Fortell din lokale politiker om hvorfor gruvedrift på havbunnen kan ødelegge det sårbare livet i havet.
  • Stem på et parti som ikke ønsker å starte opp med gruvedrift på havbunnen.
  • Bli havfadder.  WWF jobber for at ingen flere arter skal dø ut. Ditt bidrag støtter oss i denne kampen.

Dette har skjedd

  • Februar 2024

    EU- parlamentet vedtar en resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall (523 av parlamentets 751 representanter stemte for, mens 34 stemte imot), og utrykker sterk bekymring for at Norge har vedtatt å åpne områder for aktiviteter på dyphavsbunnen.

  • Januar 2024

    Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting av mineraler på dyphavsbunn.

  • Desember 2023

    Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir enige om å danne flertall for å åpne områder for gruvedrift på havbunnen. Den nye avtalen innebærer at at de første planene for utbygging og drift (faktisk gruvedrift) må tilbake på Stortinget før det godkjennes.

  • Desember 2023

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om åpning av områder for gruvedrift på havbunnen

  • November 2023

    Med ti andre miljøorganisasjoner i ryggen leverte WWF i høst 16.201 underskrifter til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget med krav om å stanse åpningsprosessen. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland har også signert oppropet og etterlyst en traktat som verner havbunnen. Engasjementet i befolkningen fortsetter å øke, og vi håper politikerne vil lytte.

  • November 2023

    Storbritannia ber om moratorium

  • Juli 2023

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Generalforsamlingen; Irland, Canada, Brazil, Finland og Portugal, ber om en pause på bakgrunn av føre var prinsippet fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

  • Juni 2023

    Regjeringen legger frem stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingseldningen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.

  • Juni 2023

    Sveits og Sverige ber om en pause på gruvedrift på havbunnen på bakgrunn av føre var prinsippet, fordi vi har alt for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

  • Mars 2023

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Vanuatu og den Dominikanske republikk ber om en pause på bakgrunn av føre var prinsippet fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

  • Januar 2023

    Høringsfristen for konsekvensutredningen for gruvedrift på havbunnen utløp. Konsekvensutredningen ble slaktet av Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelser, forskningsmiljøer og finansinstitusjoner. Miljødirektoratet konkluderte med at konsekvensutredningen har så store mangler at det ikke er juridisk grunnlag for åpning.

  • November 2022

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder rådsmøte. Tyskland, Spania, Costa Rica, Panama og New Zealand ber om en pause på bakgrunn av føre var prinsippet fordi vi har for lite kunnskap om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

  • 27. oktober 2022

    Olje- og energidepartementet går inn for å åpne for gruvedrift på havbunnen i sårbare Arktis, i et område som tilsvarer 85 posent av Norges areal.

  • Oktober 2022

    New Zealand støtter den voksende gruppen av land som ber om et moratorie (midlertidig forbud) på all gruvedrift på havbunnen.

  • Oktober 2022

    10 miljø- og fiskeriorganisasjoner roper varsko om regjeringen som går på tvers av miljøfaglige råd, og vurderer og åpne for gruvedrift på havbunnen.

  • September 2022

    California blir den tredje staten etter Oregon og Washington som forbyr gruvedrift på havbunnen i sine farvann.

  • August 2022

    New York Times publiserer en artikkel der det kommer frem at sekretariatet i den Internasjonale Havbunnsmyndigheten har lekket konfidensiell data til bedrifter.

  • August 2022

    Den internasjonale havbunnsmyndigheten avholder sine råds-og forsamlingsmøter. Flere land tar til orde for en midlertidig pause på all gruvedrift på havbunnen.

  • Juli 2022

    To signaturkampanjer lanseres; en for parlamentarikere og en for folk flest. Begge får raskt mange signaturer

  • Juni 2022

    FNs miljøprograms finansinitiativ konkluderer med at det er umulig å se at finansiering av havbunnsmineralaktivitet er i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig blå finans. Den Europeiske Sentralbanken, verdens nest største statlige investeringsbank, definerer gruvedrift på havbunnen som uakseptabelt av miljø- og klimamessige grunner. De ekskluderer derfor gruvedrift på havbunnen fra alle sine investeringer. FNs havkonferanse blir avholdt i Lisboa og gruvedrift på havbunnen blir et stort tema. Frankrikes president Macron uttalte at vi må finne en måte å stoppe gruvedrift til havs. En allianse av land som støtter et moratorie (midlertidig forbud) blir annonsert.

  • Mai 2022

    Det Europeiske parlamentet ber om et moratorie (midlertidig forbud) for all gruvedrift på havbunnen.

  • April 2021

    Verdens økonomiske forum publiserer en ny rapport der de konkluderer at det er alt for store kunnskapshull til å ta en forsvarlig beslutning om gruvedrift på havbunnen, og at man må vente på mye mer kunnskap før en slik beslutning blir mulig.

  • Desember 2021

    Nye aktører stiller seg bak næringslivsoppropet for et moratorium på gruvedrift på havbunnen. Det er Volkswagen Group, verdens nest største bilprodusentgruppe med datterselskaper som Skoda, Audi og Lamborghini, den etiske banken Triodos bank, turklærprodusenten Patagonia og bilprodusenten Scania.

  • September 2021

    Et klart flertall, 81 land, i Verdens naturvernunion (IUNC) stemte for et globalt midlertidig forbud mot gruvedrift på havbunnen. Dessverre var Norge blant de 18 landene stemte imot. Blant samfunnsorganisasjoner var det 577 som ønsket et forbud og 32 som stemte imot.

  • September 2021

    Programmet for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på havbunnen blir fastsatt. Olje- og energidepartementet mottok og vurderte 53 høringsinnspill, men gjorde ingen store endringer i programmet. Dette til tross for at både miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer, og selv Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet påpekte store mangler i programmet. De poengterte og at tidsplanen ikke er gjennomførbar for å sikre bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene.

  • Juni 2021

    Øyrepublikken Nauru ber Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) om å innen to år ferdigstille regler, forskrifter og prosedyrer som er nødvendige for å kunne godkjenne arbeidsplaner for næringsvirksomhet på havdypet i internasjonalt farvann. Målet med forespørselen er å fremskynde vedtaket av det foreslåtte utvinningsregelverket. Hvis disse forskriftene ikke er ferdigstilt innen to år, kan mineralutvinning i internasjonalt farvann fortsette i henhold til de foreløpige forskriftene som allerede er på plass.

  • April 2021

    Høringsfrist for forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet mottar 54 høringsinnspill. Forskerne, miljøorganisasjonene og selv Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet påpeker at programmet ikke er godt nok, og man ikke har nok kunnskap til å vurdere virkningene av denne industrien. WWF ber sammen med andre miljøorganisasjoner om at prosessen stanses.

  • Mars 2021

    Store globale selskaper ber verden om et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen.

  • Januar 2021

    Regjeringen starter åpningsprosess for gruvedrift på havbunnen i norske farvann. Forslag til konskvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel blir sendt på høring med frist 12. april 2021. Forslaget er å åpne et område som er 1,5 ganger større enn hele fastlands-Norge for gruvedrift på havbunnen. Det er planlagt at Regjeringen skal beslutte våren 2023 om man skal åpne områder for gruvedrift på norsk havbunn.

  • Desember 2020

    I en stor rapport fra Erna Solbergs Høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi slås det fast at utvinning av havbunnsmineraler er konseptuelt vanskelig å inkludere i definisjonen av en bærekraftig havøkonomi, og kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.

  • August 2019

    Øystaten Fiji i Stillehavet, som har store forekomster av havbunnsmineraler, tar initiativ til et midlertidig forbud (moratorium) mot gruvedrift på havbunnen fra 2020-2030. Papua Ny-Guinea og Vanuatu støtter moratoriet.

  • Juli 2019

    Havbunnsmineralloven trer i kraft etter godkjennelse fra Stortinget. Loven legger til rette for at det kan settes i gang undersøkelse etter - og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at Norge kan bli det første landet i verden som starter med gruvedrift på havbunnen.

  • April 2017

    Olje- og energidepartementet får forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Oljedirektoratet blir delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler.

Spørsmål om gruvedrift på havbunnen?

Fant du det du lette etter?