I våre dypeste havområder finnes et fantastisk dyreliv og natur som ikke eksisterer noe annet sted. Nå trues denne unike naturen av brutal gruvedrift.
De fleste av metallforekomstene regnes for å være i internasjonalt farvann. Etter øystaten Fiji, er Norge det landet i verden med økonomiske rettigheter til de fleste av områdene som har størst potensial for utvinning av havbunnsmineraler - såkalte spredningsrygger
Mens Fiji har tatt til orde for et 10-års midlertidig forbud mot mineralutvinning i sine havområder, har Norge startet en fremskyndet åpningsprosess på norsk kontinentalsokkel.
Dyrelivet i våre dypeste havområder er magisk. Men i havdypet finnes også ulike mineraler. Det er i disse områdene vi risikerer at steinmasser kan bli knust for å hente opp metaller. Og det til tross for at vi vet altfor lite om konsekvensene som gruvedrift vil ha for livet i havet.
Havet er under et økende press og havets mylder av liv er i ferd med å forsvinne. Bare siden 1970 har 36 prosent av mengden liv i havet blitt borte.
Store områder er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent. Forskerne anslår at vi ikke vet noen ting om minst 80 prosent av havet. Vi har faktisk mer kunnskap om både overflaten til Månen og Mars enn havet.
I dag foregår det ingen utvinning av havbunnsmineraler fra dyphavsområder i verden. Og fordi vi vet for lite, må vi være svært forsiktige.
WWF Verdens naturfond krever at Norge ikke åpner for mineralutvinning på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og naturens egne funksjoner. Vi krever også et globalt moratorium mot slik mineralutvinning internasjonalt.
Dyphavet er det største sammenhengende leveområdet som finnes på planeten vår.
Dyphavet støtter økosystemprosesser som er nødvendige for at jordas naturlige systemer skal fungere.
Livet i dyphavet har blitt til gjennom millioner av år og tilpasser seg endringer sakte. Det er derfor sårbart for menneskelige inngrep.
De områdene som er mest interessante for mineralnæringen, har ofte natur som ikke finnes andre steder på planeten, endemisk natur.
Siden sola ikke slipper til i dyphavet, finnes det ingen grønne planter her, men et dyreliv som blant annet lever av energien fra varme kilder.
Havbørsteormer, tanglopper, bløtdyr og svamp er eksempel på arter som lever i dyphavet.
Et av hovedargumentene for å starte med mineralutvinning på havbunnen er at verden er avhengig av mineralene for å gjennomføre det grønne skiftet hvor vi skal bort fra fossile energikilder. Å elektrifisere energibruken vår med for eksempel vindturbiner og elbilbatterier krever nemlig mye metaller og mineraler.
Men en ekspertrapport fra det internasjonale havpanelet påpeker at ingen av mineralene som finnes på havbunnen er kritisk nødvendige for omstilling til et elektrifisert og fornybart energisystem.
En spørreundersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra WWF Verdens naturfond høsten 2021, viser dette om nordmenns holdninger til gruvedrift på havbunnen:
Vi i WWF Verdens naturfond er ikke imot utvinning av havbunnsmineraler for alltid, men med det tynne kunnskapsgrunnlaget vi har om dyphavet i dag, mener vi at det bør settes på pause til vi kan sikre at utvinningen kan skje på en forsvarlig måte.
I tillegg påpeker Havforskningsinstituttet at mye av informasjonen vi har, og som åpningsprosessen baserer seg på, er utdatert. For eksempel er den norske havbunnsmineralloven fra 2019 i stor grad basert på petroleumslovgivningen som stammer fra en tid da verken klima, miljø eller bærekraft var på agendaen.
Mangel på viktig kunnskap gjør at beslutningene som tas blir dårligere. I dag stiller verken den norske havbunnsmineralloven eller internasjonal havrett krav om å utrede bærekraftskonsekvenser eller alternativer til havbunnsmineraler.
Store mengder karbon ligger lagret i sedimentene på havbunnen, på samme måte som i myrene og skogen på land.
Ved å tukle med de naturlige prosessene som lagrer karbon, kan mineralutvinningen faktisk gjøre klimaendringene verre ved å frigjøre karbon som er lagret i havdypsedimenter.
Dermed kan vinninga gå opp i spinninga, siden metallene er tenkt til klimavennlige løsninger.
Kartlegging viser at det finnes store mengder mineraler, som kobber, nikkel og kobolt, i norske havområder, særlig rundt Jan Mayen og nordover Atlanterhavsryggen mot Spitsbergen.
Langs denne undersjøiske fjellkjeden, med store forekomster av metaller, finner vi dette lokalt tilpassede dyrelivet som vi bør ta vare på.
I stedet for å øke presset på havets helse, er det viktig at vi heller beskytter og restaurerer havet for å sikre et sunt hav som kan gi sosiale, økonomiske og kulturelle fordeler for menneskeheten inn i fremtiden.
Vi trenger derfor betydelig mer kunnskap om dyphavets betydning for livet på planeten, før nye næringer planlegges i disse områdene.
Norge har allerede startet en åpningsprosess for utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Et av argumentene for å starte med denne typen gruvedrift, er at verden trenger mineralene i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.
Havforskere mener derimot at mineralutvinning på havbunnen kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi. Dette kom fram i hovedrapporten til Høynivåpanelet i 2020, som Norge og flere andre land opprettet i 2018 for at verden skal nå flere av bærekraftsmålene.
Havekspertene sier i tillegg at mineralutvinning på havbunnen reiser en rekke miljømessige utfordringer som kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.
Konklusjonen er at verden trenger mye mer kunnskap om miljøkonsekvensene, før vi kan si at mineralutvinning på havbunnen i det hele tatt kan gagne samfunnet.
Dette forsterker WWFs krav om at Norge må si nei til en mineralutvinning på havbunnen før vi vet om det er mulig å beskytte det marine miljøet og naturen ved denne type aktivitet.
Å forverre naturkrisen, i håp om å bremse klimakrisen, er ikke en bærekraftig løsning.
Hvordan skal verden omstille seg til et lavutslippssamfunn uten metallene fra havets bunn? Gjenbruk av materialer og resirkulering må bli normen i samfunnet vårt.
Norge, og verden, må omstilles til en sirkulær økonomi med gjenbruk, gjenvinning, og teknologiske nyvinninger som minsker behovet for nye metaller.
I tillegg må det generelle forbruket reduseres og endres til utvikling av mer bærekraftige produkter, med høy kvalitet og lang levetid.
Nye aktører stiller seg bak næringslivsoppropet for et moratorium på utvinning av havbunnsmineraler. Det er Volkswagen Group, verdens nest største bilprodusentgruppe med datterselskaper som Skoda, Audi og Lamborghini, den etiske banken Triodos bank, turklærprodusenten Patagonia og bilprodusenten Scania.
Et klart flertall, 81 land, i Verdens naturvernunion (IUNC) stemte for et globalt midlertidig forbud mot utvinning av havbunnsmineraler. Dessverre var Norge blant de 18 landene stemte imot. Blant samfunnsorganisasjoner var det 577 som ønsket et forbud og 32 som stemte imot.
Programmet for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på havbunnen blir fastsatt. Olje- og energidepartementet mottok og vurderte 53 høringsinnspill, men gjorde ingen store endringer i programmet. Dette til tross for at både miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer, og selv Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet påpekte store mangler i programmet. De poengterte og at tidsplanen ikke er gjennomførbar for å sikre bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene.
Øyrepublikken Nauru ber Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) om å innen to år ferdigstille regler, forskrifter og prosedyrer som er nødvendige for å kunne godkjenne arbeidsplaner for næringsvirksomhet på havdypet i internasjonalt farvann. Målet med forespørselen er å fremskynde vedtaket av det foreslåtte utvinningsregelverket. Hvis disse forskriftene ikke er ferdigstilt innen to år, kan mineralutvinning i internasjonalt farvann fortsette i henhold til de foreløpige forskriftene som allerede er på plass.
Høringsfrist for forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartmentet mottar 54 høringsinnspill. Forskerne, miljøorganisasjonene og selv Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet påpeker at programmet ikke er godt nok, og man ikke har nok kunnskap til å vurdere virkningene av denne industrien. WWF ber sammen med andre miljøorganisasjoner om at prosessen stanses.
Store globale selskaper ber verden om et midlertidig forbud (moratorium) mot utvinning av havbunnsmineraler.
Regjeringen starter åpningsprosess for utvinning av havbunnsmineraler i norske farvann. Forslag til konskvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel blir sendt på høring med frist 12. april 2021. Forslaget er å åpne et område som er 1,5 ganger større enn hele fastlands-Norge for mineralutvinning på havbunnen. Det er planlagt at Regjeringen skal beslutte våren 2023 om man skal åpne områder for gruvedrift på norsk havbunn.
I en stor rapport fra Erna Solbergs Høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi slås det fast at utvinning av havbunnsmineraler er konseptuelt vanskelig å inkludere i definisjonen av en bærekraftig havøkonomi, og kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.
Øystaten Fiji i Stillehavet, som har store forekomster av havbunnsmineraler, tar initiativ til et midlertidig forbud (moratorium) mot mineralutvinning på havbunnen fra 2020-2030. Papua Ny-Guinea og Vanuatu støtter moratoriet.
Havbunnsmineralloven trer i kraft etter godkjennelse fra Stortinget. Loven legger til rette for at det kan settes i gang undersøkelse etter - og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at Norge kan bli det første landet i verden som starter med gruvedrift på havbunnen.
Olje- og energidepartementet får forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Oljedirektoratet blir delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler.
