Svakt utkast til naturavtale bekymrer WWF

– Utkastet til naturavtalen som kommer er for svakt på flere viktige områder. Dette er bekymringsverdig når vi står midt i en naturkrise, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur

Publisert 15. juli 2021

En smilende liten jente med langt, lyst hår sitter på huk og plukker hvitveis i et skoglandskap der solstrålene stikker frem mellom trærne.
En god naturavtale vil bli avgjørende for hva slags verden de kommende generasjonene skal leve i. Foto: WWF Verdens naturfond

Forventningene er store til FNs nye naturavtale, som verdens politiske ledere etter planen skal enes om i løpet av 2021. Ambisjonen er at naturavtalen skal bli like viktig for naturen som Parisavtalen har vært for klimaet.

Denne uken kom det foreløpige utkastet, som har tatt utgangspunkt i diskusjoner mellom medlemslandene av FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD).

– Dette er dessverre verken ambisiøst eller forpliktende nok, sier Karoline Andaur.

WWF berømmer at det settes mål om 30 prosent vern av natur både på land og i havet innen 2030, men mener utkastet ellers lider av store svakheter.

– For at den nye naturavtalen ikke skal bli nok et dokument som bare legges i en skuff, er det kritisk å få på plass langt tydeligere mål, blant annet for hvordan vi skal halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk innen 2030.

Ingen tid å miste

I fjor ble det klart at verden ikke har nådd et eneste ett av de 20 målene som ble satt ved forrige naturavtale, Aichi-målene fra 2010.

Av de 43 delmålene Aichi-avtalen satte, klarte Norge bare å nå fire. WWF mener hovedårsaken var at de norske myndighetenes plan for hvordan vi skulle nå målene ikke ble vedtatt før i 2015.

– Vi kan ikke skusle bort ti nye år – verden er i ferd med å slippe opp for tid, sier Karoline Andaur.

Hun understreker at det er kritisk å få på plass sterkere mekanismer som kan sikre implementeringen av den nye naturavtalen.

– Hvis vi nøler igjen, vil det få katastrofale og permanente konsekvenser for både mennesker og dyr. Det er nå vi har muligheten til å stanse naturkrisen, og den må vi gripe umiddelbart.

Savner krav til bærekraftig forvaltning

WWF mener det er positivt at avtaleutkastet skisserer konkrete tiltak for vern av sårbar natur. Men tiltak som også sørger for mer bærekraftig bruk av naturressursene må på plass, og de to aspektene må sees i sammenheng.

– For å snu den negative utviklingen er selv ikke de beste vernetiltakene for naturen tilstrekkelig. Vi må også se på driverne som forårsaker naturtapet og få på plass endringer her, sier Andaur.

Hun påpeker videre at målene som settes for vern av dyrearter er altfor svake, og at disse ikke sikte på å hindre at flere arter dør ut.

Ber Norge ta lederrolle

Det er to år siden FNs naturpanel fastslo at verden er inne i en naturkrise. Én million arter er utrydningstruet, tre fjerdedeler av jordas landområder er forringet av utbygging eller annen aktivitet, og plastforurensningen er ti ganger så stor som i 1980.

WWF mener verken ambisjonsnivået eller tidsperspektivet i utkastet til naturavtalen lever opp til engasjementet som verdens ledere har signalisert gjennom Leaders’ Pledge for Nature.

Hittil har 89 statsledere, inkludert statsminister Erna Solberg, signert det globale oppropet der de forplikter seg til å stoppe naturtapet innen 2030.

– Nå må Solberg vise at hun mener alvor og ta en lederrolle for å styrke avtalen frem mot neste forhandlingsrunde i august. Som et lite land med en råvareavhengig økonomi vil vi berøres sterkt av naturkrisen, så dette er ikke bare en moralsk forpliktelse – det er også økonomisk til Norges beste, sier Andaur.

Tidslinje: FNs naturavtale

  • 25. april til 8. mai 2022

    Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Kunming, Kina for å vedta naturavtalen. Her skal verdens ledere bli enige om hvordan man sikrer fremtiden til natur og mennesker.

    Dette er del 2 av det som kalles COP15. Del 1 ble avholdt i oktober 2021. Opprinnelig skulle hele COP15 foregå i oktober 2020, men ble utsatt på grunn av korona-pandemien.

  • 13. oktober 2021

    Kunming-erklæringen vedtas.

  • August 2021

    Verdens land møtes til forhandlinger for å bli enige om viktige punkter i naturavtalen.

  • Juli 2021

    Utkastet til den nye naturavtalen publiseres. WWF Verdens naturfond beskriver utkastet som for lite ambisiøst og konkret, og ber norske myndigheter om å ta tak før neste forhandlingsrunde i august.

  • Juli 2020 - UTSATT

    Det skulle vært avholdt et forberedende møte til naturavtalen i Colombia i juli 2020, men dette blir utsatt på grunn av korona-pandemien. Når møtet avholdes skal innholdet i naturavtalen jobbes mer med, slik at alt er klart for toppmøtet i 2021.

  • Februar 2020

    Et forberedende møte til naturavtalen avholdes i Roma i februar 2020. Her blir innholdet i avtalen diskutert.

  • Januar 2020

    Verden har ikke klart å nå Aichi-målene som ble satt i 2010.

  • August 2019

    Landene som er medlemmer i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi, Kenya for et forhandlingsmøte om en ny naturavtale.

  • Mai 2019

    Rapporten fra FNs naturpanel slår alarm om naturens tilstand.

    Én million arter er truet av utryddelse, og tre fjerdedeler av jordens landoverflate er allerede endret av menneskene. Plastforurensningen er ti ganger så stor i dag som i 1980.

    Du finner flere nøkkelfunn i vår artikkel om rapporten - her kan du også laste ned rapporten i sin helhet.

  • Oktober 2018

    Living planet report avdekker at 60 prosent av all natur har forsvunnet på 40 år.

  • Oktober 2010

    Det blir inngått en internasjonal avtale i Japan, med mål for perioden 2011 til 2020 for å ta vare på naturen. Disse blir kalt Aichi-målene

  • 1993

    Konvensjonen for biologisk mangfold trår i kraft. Den skal sikre bærekraftig bruk av naturressursene på jorda. Nesten alle verdens land, 196 stykker, har signert konvensjonen.