– Utkastet til naturavtalen som kommer er for svakt på flere viktige områder. Dette er bekymringsverdig når vi står midt i en naturkrise, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur
Denne uken kom det foreløpige utkastet, som har tatt utgangspunkt i diskusjoner mellom medlemslandene av FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD).
– Dette er dessverre verken ambisiøst eller forpliktende nok, sier Karoline Andaur.
WWF berømmer at det settes mål om 30 prosent vern av natur både på land og i havet innen 2030, men mener utkastet ellers lider av store svakheter.
– For at den nye naturavtalen ikke skal bli nok et dokument som bare legges i en skuff, er det kritisk å få på plass langt tydeligere mål, blant annet for hvordan vi skal halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk innen 2030.
Ingen tid å miste
I fjor ble det klart at verden ikke har nådd et eneste ett av de 20 målene som ble satt ved forrige naturavtale, Aichi-målene fra 2010.
Av de 43 delmålene Aichi-avtalen satte, klarte Norge bare å nå fire. WWF mener hovedårsaken var at de norske myndighetenes plan for hvordan vi skulle nå målene ikke ble vedtatt før i 2015.
– Vi kan ikke skusle bort ti nye år – verden er i ferd med å slippe opp for tid, sier Karoline Andaur.
Hun understreker at det er kritisk å få på plass sterkere mekanismer som kan sikre implementeringen av den nye naturavtalen.
– Hvis vi nøler igjen, vil det få katastrofale og permanente konsekvenser for både mennesker og dyr. Det er nå vi har muligheten til å stanse naturkrisen, og den må vi gripe umiddelbart.
Savner krav til bærekraftig forvaltning
WWF mener det er positivt at avtaleutkastet skisserer konkrete tiltak for vern av sårbar natur. Men tiltak som også sørger for mer bærekraftig bruk av naturressursene må på plass, og de to aspektene må sees i sammenheng.
– For å snu den negative utviklingen er selv ikke de beste vernetiltakene for naturen tilstrekkelig. Vi må også se på driverne som forårsaker naturtapet og få på plass endringer her, sier Andaur.
Hun påpeker videre at målene som settes for vern av dyrearter er altfor svake, og at disse ikke sikte på å hindre at flere arter dør ut.
Ber Norge ta lederrolle
Det er to år siden FNs naturpanel fastslo at verden er inne i en naturkrise. Én million arter er utrydningstruet, tre fjerdedeler av jordas landområder er forringet av utbygging eller annen aktivitet, og plastforurensningen er ti ganger så stor som i 1980.
WWF mener verken ambisjonsnivået eller tidsperspektivet i utkastet til naturavtalen lever opp til engasjementet som verdens ledere har signalisert gjennom Leaders’ Pledge for Nature.
Hittil har 89 statsledere, inkludert statsminister Erna Solberg, signert det globale oppropet der de forplikter seg til å stoppe naturtapet innen 2030.
– Nå må Solberg vise at hun mener alvor og ta en lederrolle for å styrke avtalen frem mot neste forhandlingsrunde i august. Som et lite land med en råvareavhengig økonomi vil vi berøres sterkt av naturkrisen, så dette er ikke bare en moralsk forpliktelse – det er også økonomisk til Norges beste, sier Andaur.
Tidslinje: FNs naturavtale
19. desember 2022
En historisk dag for naturen! Etter flere uker med intense forhandlinger i Montreal i Canada blir det vedtatt en naturavtale som skal stanse naturtapet og gi oss mer natur innen 2030!
– Det er fortsatt mulig å reversere naturtapet og få mer natur, men det krever tydelig politisk vilje fra alle verdens land. Vi har skyhøye forventninger til delegasjonene i Montreal om å få på plass denne etterlengtede avtalen som skal ta oss ut av naturkrisen, sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver naturmangfold i WWF.
21. juni 2022
Naturtoppmøtet blir flyttet til Montreal, Canada, 5.-17. desember 2022.
21. - 26. juni 2022
Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi for det siste forhandlingsmøtet før naturtoppmøtet.
14. mars - 29. mars 2022
Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Genève for det som skulle være siste forhandlingsmøte før Kunming, som har blitt utsatt til høsten 2022. Her blir landene enige om å møtes nok en gang før Kunming, grunnet mangel på fremgang i forhandlingene. Det nye møtet blir i Nairobi i juni 2022.
Verdens land møtes til forhandlinger for å bli enige om viktige punkter i naturavtalen.
Juli 2021
Utkastet til den nye naturavtalen publiseres. WWF Verdens naturfond beskriver utkastet som for lite ambisiøst og konkret, og ber norske myndigheter om å ta tak før neste forhandlingsrunde i august.
Juli 2020 - UTSATT
Det skulle vært avholdt et forberedende møte til naturavtalen i Colombia i juli 2020, men dette blir utsatt på grunn av korona-pandemien. Når møtet avholdes skal innholdet i naturavtalen jobbes mer med, slik at alt er klart for toppmøtet i 2021.
Februar 2020
Et forberedende møte til naturavtalen avholdes i Roma i februar 2020. Her blir innholdet i avtalen diskutert.
Januar 2020
Verden har ikke klart å nå Aichi-målene som ble satt i 2010.
August 2019
Landene som er medlemmer i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi, Kenya for et forhandlingsmøte om en ny naturavtale.
Mai 2019
Rapporten fra FNs naturpanel slår alarm om naturens tilstand.
Én million arter er truet av utryddelse, og tre fjerdedeler av jordens landoverflate er allerede endret av menneskene. Plastforurensningen er ti ganger så stor i dag som i 1980.
Living planet report avdekker at 60 prosent av all natur har forsvunnet på 40 år.
Oktober 2010
Det blir inngått en internasjonal avtale i Japan, med mål for perioden 2011 til 2020 for å ta vare på naturen. Disse blir kalt Aichi-målene
1993
Konvensjonen for biologisk mangfold trår i kraft. Den skal sikre bærekraftig bruk av naturressursene på jorda. Nesten alle verdens land, 196 stykker, har signert konvensjonen.
