FNs naturavtale - en ny global avtale for mennesker og natur

I desember 2022 skal verdens ledere forhandle frem en ny «Parisavtale» for naturen. Avtalen må bli ambisiøs og forpliktende, slik at vi kan løse naturkrisen og sikre mennesker et godt livsgrunnlag på jorda i fremtiden.

Dette er FNs naturavtale

Naturen forsvinner i en alarmerende fart over hele verden på grunn av måten vi bruker den på. Derfor skal alle medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold møtes for å bli enige om en avtale for å redde naturen, en slags «Parisavtale» for naturen.

Denne avtalen skal beskrive løsninger på det som forårsaker ødeleggelsene, nemlig økt arealbruk, overforbruk, forurensing, fremmede arter og klimaendringer.

Verdens natur henger tett sammen, og kan ikke reddes av noen få land. Avtalen som inngås må derfor være bindende for alle land, slik at løsningene som vedtas faktisk blir gjennomført over hele verden.

Vi trenger en global avtale for å ta vare på naturen

Naturen forsvinner i en alarmerende fart

Vi har tapt 68 prosent av bestandene av ville dyr på 50 år, og pilene peker fortsatt nedover. Vi står overfor det mange kaller den sjette masseutryddelsen i jordas historie. Sist var da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden.

Naturen står i en krise først og fremst på grunn av hvordan vi bruker den. Måten vi produserer mat, energi, kvitter oss med avfall og forbruker ressursene, ødelegger naturens hårfine balanse av ren luft, vann og liv. Alle arter, inkludert oss mennesker, er avhengige av naturen for å overleve.

Mennesker er avhengige av naturen

Sannheten er at vi er mye mer avhengige av naturen, enn naturen er av oss. Den gir oss rent vann, mat, oksygen, medisiner, og den forhindrer ras og flom - for å nevne noe.

Naturen rundt oss er verdens beste klimatiltak fordi den fanger og lagrer over halvparten av all karbon vi mennesker slipper ut. Naturlig karbonlagring – i skog og hei, myr, åker og eng – er altså vårt viktigste verktøy for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren.

Natur er også økonomi. Hvis vi skulle betalt for det naturen gjør for oss - for eksempel stoppe flom, rense vann og så videre - så hadde det kostet oss over 125 tusen milliarder dollar i året. Det tilsvarer 125 ganger oljefondet årlig!

Natur er så mye mer enn fine turområder.

Det er ikke for sent - naturavtalen kan stoppe naturkrisen

Vi kan fortsatt få pilene til å peke riktig vei. Hvis vi spiller på lag med naturen kan den gi oss alt vi trenger i all overskuelig fremtid.

Verdens ledere må derfor bli enige om at naturen er verdt innsatsen, slik de ble enige om for klimaet i Paris i 2015.

FNs naturavtale må være ambisiøs og forplikte statene. Da vil vi kunne leve av, og i harmoni med, naturen.

To unge skogselefanter går bort fra kamera, side ved side

Elefanten holder skogen frisk!

I den sentralafrikanske regnskogen bor den utrydningstruede afrikanske skogselefanten. Den er faktisk så viktig for økosystemet i skogen, at hvis den blir utryddet kan hele regnskogen forsvinne!

Elefanten spiser massevis av planter, og gjødsler naturlig der den går. Mange titalls frukttrær er tilpasset til at bare elefanten kan spre frøene deres i skogen. Hvis ikke frøene spres, vil trærne forsvinne.

En rekke andre arter er helt avhengige av disse frukttrærne for å overleve. Forsvinner disse, vil ballen fortsette å rulle, og økosystemet i regnskogen vil til slutt kollapse. Da kan regnskogen bli tørr og forandre seg til en savanne.

Elefanten er på den måten avgjørende for regnskogen.

Hvis denne regnskogen forsvinner vil det gi et utslipp av 3 milliarder tonn karbon, det samme som Frankrikes samlede utslipp de siste 27 årene!

Les mer om afrikansk elefant

Afrikansk elefant

Loxodonta africana

Sterkt truet

Arter som har svært høy risiko for å dø ut

Grunnleggende menneskerettigheter må være del av naturavtalen

Urfolk og lokalsamfunn spiller en helt sentral rolle i å bevare mange av verdens viktigste naturområder. Dette er ikke uten farer, i mange land risikerer naturens forkjempere fra urbefolkning og lokalsamfunn å bli trakassert, forfulgt og drept. I arbeidet med å stoppe og reversere tap av natur er det derfor viktig at alle land anerkjenner, respekterer og integrerer bruken av tradisjonell kunnskap om naturen, og støtter urfolks lederrolle i arbeidet med å bevare naturen.

WWF mener derfor at rettighetene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes i arbeidet med å bevare verdens naturmangfold, og at en rettighetsbasert tilnærming må ligge til grunn for alle vedtakene og tiltakene i naturavtalen.

WWF sine krav til FNs naturavtale

Mer natur må vernes

Vi må verne mer natur, både i hav og på land. Noen deler av naturen er enormt viktig for planter og dyr. Dette kan være områder hvor veldig mange fugler hekker, hvor det er mye fisk eller det er et yrende dyreliv på grunn av naturforholdene.

Alt vi trenger kommer fra naturen. Det naturen trenger er plass. Derfor må si sette av områder hvor naturen får lov til å være natur. Det gjelder i Norge, og det gjelder i alle andre land.

Derfor må et av avtalens mål være å verne 30 prosent av både hav og land.

Halvering av fotavtrykk fra produksjon og forbruk

Vi bruker rett og slett for mye av jordas ressurser - det må vi gjøre noe med.

Hver person, hvert selskap og hvert land har et fotavtrykk. Du kan tenke på fotavtrykket ditt som hvordan du påvirker naturen, og om den påvirkningen er stor eller liten.

En halvering av fotavtrykket betyr ikke at vi får en dårligere levestandard, men det betyr at vi bruker ting på en smartere måte - som for eksempel resirkulerer mere og kaster mindre.

Dette er en del av det vi kaller sirkulærøkonomi.

Vi i WWF er ikke imot at man bruker naturen, fordi vi trenger den til både mat og andre ressurser. Men vi må tenke langsiktig, og bruke naturen på en slik måte at den alltid kan gi oss det vi trenger.

Det skal lønne seg økonomisk å ta hensyn til naturen

I EU foreslås det nå at det ikke kan gis lån eller finansiering til tiltak som er med på å ødelegge naturen. WWF støtter dette og ønsker at det skal bli en regel over hele verden.

Et av våre krav er derfor at verdens finansstrømmer og subsidier blir naturpositive.

Naturpositiv betyr at vi har en positiv påvirkning på naturen og hjelper den, i stedet for å ødelegge mer. I flere hundre år har folk som vil tjene penger tenkt at de må få tak i flere naturressurser og lage noe nytt av dem. Nå må vi endre tankegangen før naturressursene tar slutt. Derfor må vi sørge for at vi investerer i virksomhet som gir oss mer natur, ikke mindre.

Dessuten vil det lønne seg å tenke natur. WWF har estimert at man kan skape 39 millioner nye arbeidsplasser ved å flytte subsidier fra miljøskadelige til miljøpositive aktiviteter.

Ressurser og støtte til gjennomføring

Naturkrisen er global, og vi vet at naturtap i andre land vil også ramme oss. Utfordringen i dag er at flere land med svært viktig natur ikke har økonomi til å gjennomføre de nødvendige naturtiltakene uten finansiell hjelp.

Her må Norge og andre rike land gå i front. Skal vi stanse den globale naturkrisen er det viktig at de rikere landene stiller opp med finansiell og teknisk støtte, slik at alle land kan gjennomføre tiltakene som blir vedtatt i avtalen.

Alle må ta naturhensyn

Naturhensyn kan ikke kun være en sak for naturinteresserte. Absolutt alle i samfunnet må bidra for å stoppe tapet av natur og naturgoder.

At naturavtalen blir forpliktende på tvers av sektorer er spesielt viktig. Dette gjelder blant annet landbrukssektoren, finanssektoren, næringslivet og energiprodusentene. Hvis alle tenker på natur i sine sektorer, vil vi få den type helhetlig tankegang som trengs for at vi skal kunne leve i harmoni med, og ikke på bekostning av, naturen.

Dette kan du gjøre

Det er lett å tenke at ting er håpløst når man ser på de enorme utfordringene vi står overfor. Men ditt engasjement virker!

Du som forbruker, som lokalbefolkning, som ansatt og som giver har stor påvirkning på utviklingen

  • Få bedriften du jobber i til å signere Næringslivsoppropet for en sterk naturavtale.
  • Ta kontakt med politikere i din kommune og krev at de engasjerer seg for en global naturavtale. Du som velger har stor makt her!
  • Er du medlem av et politisk parti? Send inn forslag til partiet om at FNs naturavtale må prioriteres på nasjonalt nivå!
  • Bli fadder i WWF - da vet vi at vi har deg i ryggen når vi står på barrikadene for en god avtale for naturen. Som WWF-fadder gjør du vårt arbeid mulig!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Dette har skjedd og skal skje fremover

  • 21. juni 2022

    Naturtoppmøtet blir flyttet til Montreal, Canada, 5.-17. desember 2022.

  • 21. - 26. juni 2022

    Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi for det siste forhandlingsmøtet før naturtoppmøtet.

  • 14. mars - 29. mars 2022

    Medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Genève for det som skulle være siste forhandlingsmøte før Kunming, som har blitt utsatt til høsten 2022. Her blir landene enige om å møtes nok en gang før Kunming, grunnet mangel på fremgang i forhandlingene. Det nye møtet blir i Nairobi i juni 2022.

  • 13. oktober 2021

    Kunming-erklæringen vedtas.

  • August 2021

    Verdens land møtes til forhandlinger for å bli enige om viktige punkter i naturavtalen.

  • Juli 2021

    Utkastet til den nye naturavtalen publiseres. WWF Verdens naturfond beskriver utkastet som for lite ambisiøst og konkret, og ber norske myndigheter om å ta tak før neste forhandlingsrunde i august.

  • Juli 2020 - UTSATT

    Det skulle vært avholdt et forberedende møte til naturavtalen i Colombia i juli 2020, men dette blir utsatt på grunn av korona-pandemien. Når møtet avholdes skal innholdet i naturavtalen jobbes mer med, slik at alt er klart for toppmøtet i 2021.

  • Februar 2020

    Et forberedende møte til naturavtalen avholdes i Roma i februar 2020. Her blir innholdet i avtalen diskutert.

  • Januar 2020

    Verden har ikke klart å nå Aichi-målene som ble satt i 2010.

  • August 2019

    Landene som er medlemmer i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) møtes i Nairobi, Kenya for et forhandlingsmøte om en ny naturavtale.

  • Mai 2019

    Rapporten fra FNs naturpanel slår alarm om naturens tilstand.

    Én million arter er truet av utryddelse, og tre fjerdedeler av jordens landoverflate er allerede endret av menneskene. Plastforurensningen er ti ganger så stor i dag som i 1980.

    Du finner flere nøkkelfunn i vår artikkel om rapporten - her kan du også laste ned rapporten i sin helhet.

  • Oktober 2018

    Living planet report avdekker at 60 prosent av all natur har forsvunnet på 40 år.

  • Oktober 2010

    Det blir inngått en internasjonal avtale i Japan, med mål for perioden 2011 til 2020 for å ta vare på naturen. Disse blir kalt Aichi-målene

  • 1993

    Konvensjonen for biologisk mangfold trår i kraft. Den skal sikre bærekraftig bruk av naturressursene på jorda. Nesten alle verdens land, 196 stykker, har signert konvensjonen.

Fant du det du lette etter?