Ny rapport: Naturen mer truet enn noensinne

Det kan sies med sikkerhet at flere arter er truet med utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i historien. Det er konklusjonen i den nye rapporten «Global assessment report on biodiversity and ecosystem services». Rapporten er utarbeidet av FNs naturpanel IPBES, og er den største i sitt slag noensinne.

– Denne rapporten dokumenterer at verden mister så mye natur at det har alvorlige virkninger på økosystemene og samfunnet slik vi kjenner det. Behovet for en global naturavtale er større enn noensinne, og verdens ledere må bli enige om løsninger som gir oss mer natur og ikke mindre, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene:

• Mer enn 40 prosent av amfibiearter; nesten en tredel av korallrev, haier og arter beslektet med haier samt over en tredel av marine pattedyr er truet
• Nesten alle korallrev på grunt vann – en av naturtypene med flest arter og mest mangfold – viser betydelig forverring, og levende korallrev er nesten halvert over de siste 150 årene
• Menneskelige handlinger har allerede drevet minst 680 virveldyr-arter til utryddelse siden 1500
• Rundt 9 prosent av verdens estimerte 5,9 millioner landlevende arter – mer enn 500 000 – har ikke tilstrekkelige leveområder for langsiktig overlevelse, og vil dø ut hvis ikke deres naturlige leveområder tilbakeføres
• Tallet på invaderende, fremmede arter per land har økt med rundt 70 prosent siden 1970, viser en oversikt fra 21 land med detaljerte målinger
• Tropiske skoger med høyt naturmangfold fortsetter å forsvinne, og skogområdene i verden er nå kun omlag 68 prosent av det anslåtte førindustrielle nivået
• Co2-utslipp til atmosfæren fører til rask økning i forsuring av verdens hav
• En økende andel av marine fiskebestander, 33 prosent i 2015, er på ikke-bærekraftig nivå

– Det viktigste vi må forstå av dette omfattende arbeidet er at tap av natur ikke bare betyr tap av enkeltarter – det betyr endringer som truer våre mest grunnleggende økosystemer, sier Solhjell.

Forsvinner noen av våre viktigste arter, sprer problemene seg oppover og nedover i økosystemene. De aller fleste endringene vi gjør i naturen skjer ikke uten å påføre skade også andre steder. Tap av en art betyr tap av livsgrunnlag for andre arter, med voksende effekt jo større tapene blir.

Tap av natur gir konsekvenser for både mennesker og dyr. Havforsuring og plastforsøpling gir skader på marint liv. Dersom en fiskebestand forsvinner, går det ut over både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker. Når skogene hogges ned, myrer dyrkes igjen og dyr trekker andre steder, forsvinner livsgrunnlaget for mennesker. Forutsetningene for å drive landbruk og å leve av naturens ressurser blir dårligere på grunn av endringene som beskrives.

– Her hjemme kan vi se for oss hva som skjer med Nord-Norge dersom fiskebestandene krymper betraktelig. Tusenvis av arbeidsplasser vil gå tapt og små steder vil ikke bli bærekraftige som bosted lenger. I tillegg forsvinner gradvis naturopplevelser som er med på å gi livskvalitet og glede for oss mennesker. For eksempel står vi i fare for å ikke kunne ta med barna på fisketur lenger, dersom eksempelvis kysttorsken dør ut, sier Solhjell.

– Nordmenn er helt avhengig av at naturen funker. Vi slipper ikke unna virkninger av at naturen ikke fungerer.

Naturtap og klimaendringer henger tett sammen. IPBES-rapporten beskriver tydelig hvordan alt fra tundra og taiga, virveldyr og virvelløse dyr i ferskvann, pattedyr og fugler påvirkes konkret av klimaendringer. Tilfeller av ekstremvær har økt de siste 50 årene og skjer stadig hyppigere, det globale havnivået har økt med 3 millimeter hvert eneste år de siste to tiårene, og temperaturen verden over øker med 0.1-0.2 grader hvert eneste tiår.

– Vi er forbi punktet hvor vi kan velge løsninger som kun tar for seg natur eller kun klima. Valgene vi gjør i framtiden må balansere påvirkningen på begge deler, og ivareta bærekraft på alle områder, sier Solhjell.

– Bekymringer for natur og naturverdier kommer til å bli like stort som bekymringene for klima, og debatten om natur kommer til å vokse og bli like viktig som diskusjonen om klimaendringer, sier Solhjell.

Heldigvis er det fortsatt store muligheter for å snu utviklingen. Dersom næringslivet klarer å omstille seg til virksomhet som styrker bærekraften i samfunnet framfor å ødelegge den i mange sektorer, kan vi starte reisen mot mer natur og et samfunn i økologisk balanse.

– Det ligger enorme muligheter i gode løsninger for natur og klima. Framtidens næringsliv kommer til å måtte være 100% tilpasset behovet for å kunne gå i kretsløp, og de som satser på dette vil ha store muligheter for verdiskaping både for samfunnet og seg selv.

Samtidig er rapporten tydelig: «business as usual» kan ikke møte målene for biomangfold, klima og bærekraft innen 2030.

– Målene som er satt gjennom flere internasjonale avtaler de siste årene utfordres kontinuerlig av økende ødeleggelse av økosystemer, og funksjonene de har for oss mennesker. Det er av høyeste nødvendighet med bindende politiske vedtak verden over som snur denne utviklingen, ellers er det ikke lenger realistisk å håpe på at vi klarer å møte disse målene, sier Solhjell.

FNs klimapanel har blitt velkjent og anerkjent for sine mange, omfattende rapporter siden 1988. IPBES er naturens eget panel og markerer seg med denne rapporten som verdens fremste fagressurs på naturens tilstand og anbefalinger for å motvirke naturtap.

– Denne enorme forskningsinnsatsen dokumenterer at det går nedover med funksjonene folk er avhengige av at fungerer for å ha gode liv. Mye av det vi er vant til å ta for gitt er det naturen som leverer for oss. Det denne rapporten viser er at hvis vi skal ta vare på dette, trenger vi å gjøre ting annerledes, og få mer natur, sier Solhjell.

– Dette er den viktigste og mest omfattende kartleggingen av verdens natur noensinne, og et viktig verktøy og faglig grunnlag som må brukes i arbeidet mot en global naturavtale. Anerkjenner vi forskning, så må vi også anerkjenne svarene denne rapporten gir på hva vi må gjøre i arbeidet mot en bærekraftig framtid, avslutter Bård Vegar Solhjell.