Ny WWF-rapport advarer: Store økonomiske konsekvenser av naturtap

Viser at verden står overfor store økonomiske tap i tiårene framover. Mange av tapene kan bli snudd til gevinst hvis vi klarer å beskytte natur og økosystemer bedre.

Publisert 12. februar 2020

En gruve fremstår som et stort sår i landskapet. Rundt står skogen og viser tydelig hvilken natur som er rasert for grave.

- Når naturen endrer seg får det store konsekvenser for økonomi og samfunnsliv. Norge trenger en offentlig utredning om naturrisikoen for norske næringer og for samfunnet som helhet, sier Jon Bjartnes, miljøpolitisk nestleder i WWF Verdens naturfond.

Naturendringer vil svekke BNP

Rapporten Global Futures viser hvordan menneskelig påvirkning vil gå ut over naturgoder som verdensøkonomien er avhengig av. Hvis utviklingen fortsetter som i dag, vil effekten være betydelige reduksjoner av globalt BNP (0,67% per år fram mot 2050). Virkningene vil variere veldig fra land til land. Fattige land som Togo, Madagaskar og Vietnam vil tape mest i prosent. Rike land vil ha store tap målt i absolutte størrelser. USA vil ifølge rapporten tape 83 milliarder dollar hvert år rundt 2050.

Rapporten gir ikke noe fullstendig bilde av naturendringene vi står overfor. Den ser på effektene av seks typer endringer: Tap av pollinering av ville insekter, tap av naturlig beskyttelse av kysten, tap av tilgjengelig ferskvann, tap av skogsproduksjon, tap i fiskeriene og i naturlig karbonlagring. Les mer hos WWF UK

Beskyttelse av naturmangfold kan snu tap til gevinst

Virkningene vil vise seg i form av betydelige prisøkninger på råvarer som tømmer, bomull, oljevekster, frukt og grønnsaker.

Rapporten viser også at tapene vil bli betydelig redusert dersom verden klarer å styre i retning av en mer bærekraftig utvikling. Dersom man lykkes med gode tiltak som beskytter naturmangfold og økosystemer, kan resultatet istedet bli økonomisk gevinst for verdensøkonomien. Mange fattige land vil ha mye å tjene.

Myndighetene må:

  • Jobbe for at naturavtalen i 202, blir sterk, forpliktende og ambisiøs.
  • Jobbe for opprettelsen av en ekspertgruppe som foreslår retningslinjer for vurdering og rapportering av naturrelatert risiko i finanssektoren, slik TCFD gjør for klimarisiko
  • Integrere hensyn til naturen og naturgoder (økosystemtjenester) i alle nasjonale planer om arealbruk, økonomisk vekst og bistand.
  • Sørge for at naturbaserte løsninger blir en del av de nasjonale planene for å bekjempe klimaendringene
  • Fjerne alle subsidier som er skadelige for naturen og stimulerer forbruk av naturen, og revidere innkjøpsordninger
  • Begynne å måle naturgoder i det årlige budsjettet og ta i bruk flere natur-relaterte indikatorer som gir en mer heletlig vurdering av økonomien enn BNP. Finansministeren bør ha bærekraft i sitt mandat.
  • Lage et sterkt rammeverk der næringslivet har ansvar for å måle og redusere sin påvirkning på naturen
  • Jobbe for å redusere den internasjonale naturpåvirkningen i norske verdikjeder.

Norge kommer dårlig ut

Rapporten er laget med utgangspunkt i tall og framskrivninger fra FNs naturpanel, og med modellberegninger som viser hva disse endringene i naturforholdene vil bety for økonomien.

Den har nokså dystre tall for Norge: Ifølge rapporten vil Norge være ett av landene som taper mest på de naturendringene som kommer. Dette skyldes særlig endringer i fiskeriene – rapporten legger til grunn at fiskebestandene i norske havområder vil rammes av klimaendringer.

- Her må vi med en gang si at det er stor usikkerhet. Men dette er ikke den første rapporten som viser at klimaendringene kan få stor betydning for norske fiskerier, sier Jon Bjartnes.

Forskere ved Alfred Wegener-instituttet har tidligere lagt fram tall som forutser en 60 prosents reduksjon i torskebestanden rundt Norge og Island ved tre graders global oppvarming.

Må utrede norsk naturrisiko

- Rapporten viser at det er behov for en inngående vurdering av naturrisikoen for Norge og norske næringer. Derfor støtter WWF forslaget om en norsk offentlig utredning om naturrisiko. En slik utredning må bygge på konkrete studier av norske forhold både når det gjelder natur og næringsliv. Den må også ta inn over seg at naturkrisen - akkurat som klimakrisen - vil utløse en omstilling som vil bli krevende og kostbar. Både politikken og markedene vil endres i møte med naturrisiko, og næringslivet vil måtte tilpasse seg nye betingelser når det gjelder bruk og forvaltning av naturressurser, sier Bjartnes.

Her i Norge har WWF nylig lagt fram en rapport om hvordan norsk finansnæring forholder seg til naturrisiko.

Næringslivet må

  • Måle naturrisiko og påvirkningen på naturen, og jobbe for å redusere begge deler i alle ledd av verdikjeden
  • Inkludere naturbaserte løsninger i selskapsplaner og strategier
  • Unngå alle skadelige aktiviteter i områder som er avgjørende for naturmangfoldet og økosystemer
  • Legge vitenskaplig kunnskap til grunn for ressursbruken
  • Finassektor må styrke insentivene som får selskaper til å ta hensyn til naturen