Ny WWF-rapport advarer: Store økonomiske konsekvenser av naturtap
Viser at verden står overfor store økonomiske tap i tiårene framover. Mange av tapene kan bli snudd til gevinst hvis vi klarer å beskytte natur og økosystemer bedre.
- Når naturen endrer seg får det store konsekvenser for økonomi og samfunnsliv. Norge trenger en offentlig utredning om naturrisikoen for norske næringer og for samfunnet som helhet, sier Jon Bjartnes, miljøpolitisk nestleder i WWF Verdens naturfond.
Naturendringer vil svekke BNP
Rapporten Global Futures viser hvordan menneskelig påvirkning vil gå ut over naturgoder som verdensøkonomien er avhengig av. Hvis utviklingen fortsetter som i dag, vil effekten være betydelige reduksjoner av globalt BNP (0,67% per år fram mot 2050). Virkningene vil variere veldig fra land til land. Fattige land som Togo, Madagaskar og Vietnam vil tape mest i prosent. Rike land vil ha store tap målt i absolutte størrelser. USA vil ifølge rapporten tape 83 milliarder dollar hvert år rundt 2050.
Rapporten gir ikke noe fullstendig bilde av naturendringene vi står overfor. Den ser på effektene av seks typer endringer: Tap av pollinering av ville insekter, tap av naturlig beskyttelse av kysten, tap av tilgjengelig ferskvann, tap av skogsproduksjon, tap i fiskeriene og i naturlig karbonlagring. Les mer hos WWF UK
Beskyttelse av naturmangfold kan snu tap til gevinst
Virkningene vil vise seg i form av betydelige prisøkninger på råvarer som tømmer, bomull, oljevekster, frukt og grønnsaker.
Rapporten viser også at tapene vil bli betydelig redusert dersom verden klarer å styre i retning av en mer bærekraftig utvikling. Dersom man lykkes med gode tiltak som beskytter naturmangfold og økosystemer, kan resultatet istedet bli økonomisk gevinst for verdensøkonomien. Mange fattige land vil ha mye å tjene.
Jobbe for at naturavtalen i 2022, blir sterk, forpliktende og ambisiøs.
Jobbe for opprettelsen av en ekspertgruppe som foreslår retningslinjer for vurdering og rapportering av naturrelatert risiko i finanssektoren, slik TCFD gjør for klimarisiko
Integrere hensyn til naturen og naturgoder (økosystemtjenester) i alle nasjonale planer om arealbruk, økonomisk vekst og bistand.
Sørge for at naturbaserte løsninger blir en del av de nasjonale planene for å bekjempe klimaendringene
Fjerne alle subsidier som er skadelige for naturen og stimulerer forbruk av naturen, og revidere innkjøpsordninger
Begynne å måle naturgoder i det årlige budsjettet og ta i bruk flere natur-relaterte indikatorer som gir en mer heletlig vurdering av økonomien enn BNP. Finansministeren bør ha bærekraft i sitt mandat.
Lage et sterkt rammeverk der næringslivet har ansvar for å måle og redusere sin påvirkning på naturen
Jobbe for å redusere den internasjonale naturpåvirkningen i norske verdikjeder.
Norge kommer dårlig ut
Rapporten er laget med utgangspunkt i tall og framskrivninger fra FNs naturpanel, og med modellberegninger som viser hva disse endringene i naturforholdene vil bety for økonomien.
Den har nokså dystre tall for Norge: Ifølge rapporten vil Norge være ett av landene som taper mest på de naturendringene som kommer. Dette skyldes særlig endringer i fiskeriene – rapporten legger til grunn at fiskebestandene i norske havområder vil rammes av klimaendringer.
- Her må vi med en gang si at det er stor usikkerhet. Men dette er ikke den første rapporten som viser at klimaendringene kan få stor betydning for norske fiskerier, sier Jon Bjartnes.
- Rapporten viser at det er behov for en inngående vurdering av naturrisikoen for Norge og norske næringer. Derfor støtter WWF forslaget om en norsk offentlig utredning om naturrisiko. En slik utredning må bygge på konkrete studier av norske forhold både når det gjelder natur og næringsliv. Den må også ta inn over seg at naturkrisen - akkurat som klimakrisen - vil utløse en omstilling som vil bli krevende og kostbar. Både politikken og markedene vil endres i møte med naturrisiko, og næringslivet vil måtte tilpasse seg nye betingelser når det gjelder bruk og forvaltning av naturressurser, sier Bjartnes.
