TV-aksjonen 2020: Slik skal pengene brukes

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss mennesker. En fjerdedel av plasten i havet, anslås å komme fra Sørøst-Asia.

Derfor skal midlene fra TV-aksjonen 2020 gå til å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900.000 mennesker i fire land i denne regionen; Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene.

Avfallshåndteringen du selv er vant med – store biler som regelmessig kommer hjem til deg for å hente innholdet i søppelkassa, for så å resirkulere og gjenvinne det – er fraværende i mange områder i disse landene.

Mange har ikke annet valg enn å kvitte seg med søppelet på gata, slik at det til slutt havner i elver og vannveier som fører det til havet, eller brenne det i bakgården, med miljø- og helseskadelig luftforurensing som resultat.

I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv skal vi redusere bruken av unødvendig plast. Vi skal samle inn og resirkulere søppel som i dag ender opp i naturen, og jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030.

– Vi skal sørge for at TV-aksjonsmidlene bidrar til varig endring. Vi skal få på plass lokale initiativ for resirkulering, bygge opp undervisningsprogrammer, finne alternativer til plast og få lokale myndigheter til å forplikte seg, sier Eirik Lindebjerg, leder for global politikk mot plast i havet i WWF.

Selv om pandemien skapte store utfordringer for TV-aksjonen, på lik linje som for mye annet, så er vi godt i gang med første delen av prosjektet. I denne fasen er det viktig å skaffe en grundig oversikt over problemet og kartlegge hvor søppelet finner veien til havet.

– Mye av problemet bunner i at disse landene mangler oversikt over avfallet sitt. Så for at vi skal kunne lykkes med å nå målet vårt, har det vært viktig med nøye planlegging og innhenting av detaljert grunnlagsdata, forklarer seniorrådgiver for WWFs initiativ Plastic Smart Cities, Andreas Røise Myhrvold.

– I denne fasen har vi jobbet med å få på plass samarbeid med lokale myndigheter, sivilsamfunnsaktører, lokalt næringsliv og avfallshåndteringssektoren. Dette, i tillegg til å få politisk tilslutning til prosjektene og et overordnet mål om plastsmarte byer lokalt i de byene vi skal jobbe i, er hovedprioriteringene for 2021, sier Myhrvold.

Neste fase, der resten av aktivitetene skal settes ut i livet, går fra 2022 til 2024. Du kan lese mer om hva som skjer i hvert enkelt land under.

Med sine kritthvite strender og turkisblå hav er Thailand er et yndet feriemål for mange nordmenn. Dessverre gjør mangel på avfallssystemer at søppel havner rett på gata og videre ut i havet.

I kystbyene Hat Yai, Surat Thani og Songkhla, og på øya Koh Samui, blir over en fjerdedel av avfallet dårlig håndtert eller havner i naturen.

I mangel av avfallshåndtering er det også mange som brenner sitt eget søppel utenfor huset og dermed frigis giftige gasser.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi blant annet:

• Gi 310.000 mennesker et søppelhåndteringstilbud.
• Hindre cirka 3200 tonn plast i å havne i naturen – fra et område tre ganger så stort som Paris.
• Gi 360 offentlig ansatte og 200 ledere i lokale lag og foreninger opplæring i teknologi og effektiv renovasjon.
• Redusere utslipp av plastavfall til naturen fra fem store søppelfyllinger.
• Bistå minst 100 bedrifter i arbeidet for å erstatte engangsplast med mer miljøvennlige materialer.

I Thailand er teamet i gang med samtaler med ordførere i flere forskjellige byer, for å få dem med på signering av forpliktelsene til å bli plastsmarte byer (Plastic Smart Cities Declarations).

I Songkhla ligger en åpen landfylling mindre enn én kilometer fra havet. Her skal teamet ved hjelp av droner, bygge en 3D-modell av landfyllingen for å avsløre eventuelle lekkasjer til havet.

Hué er den gamle keiserlige hovedstaden i Vietnam. Byen ligger nær Parfymeelvens utløp til Sørkinahavet. I Hué kastes mer enn 28 tonn søppel ut i naturen hver dag, hvorav rundt 2,26 tonn er plastsøppel – en mengde som tilsvarer 150.000 plastposer.

Den enorme plastforsøplingen gjør at byens vannløp tettes igjen. Dette fører til at innbyggerne langs elva rammes av livsfarlige sykdommer som kolera, tyfus, dysenteri og hepatitt A. Menneskene som bor i dette området, lever i en konstant stank, og mange sliter med hodepine og kvalme på grunn av forurensningen.

Innbyggerne i Hué er allerede i gang med en storstilt innsats for en grønnere by, både gjennom grasrotengasjement og samarbeid mellom lokale myndigheter, næringsliv og lokalbefolkning.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi blant annet:

• Gi 76.000 mennesker mulighet til å kildesortere avfallet sitt.
• Spare naturen for over 125 tonn plastsøppel i året.
• Etablere bedre avfallshåndtering i og rundt Hué, et område større enn Stavanger.
• Lære opp elever og lærere ved 90 skoler om avfallshåndtering og konsekvensene plast på avveie har for helse og miljø.
• Redusere bruken av engangsplast hos 60 hoteller, turoperatører, serveringssteder og supermarkeder.
• Redusere i bruken av engangsplast på 50 fiskebåter og ved 5-10 oppdrettsanlegg

– I Hué samarbeider kollegene våre med lokale eksperter fra universitetet. Her har de allerede gjennomført grundige analyser av nåværende situasjon og ulike scenarier for tida framover, sier Andreas Røise Myhrvold i WWF Verdens naturfond.

Innen utgangen av året skal WWF, sammen med lokale myndigheter og sentrale aktører i avfalls- og plastsektoren i Hue, ha på plass en ny handlingsplan for hvordan plastforsøplingen i Hue og lagunen Tam Giang-Cau Hai skal reduseres.

Filippinenes hovedstad, Manila er et viktig handelssentrum. Dessverre er også byen hardt rammet av forsøpling. På grunn av manglende avfallshåndtering havner 214 tonn søppel i gater, elver og kanaler hver dag i verdens tettest befolkede by. Forsøplingen fører til at avløps- og dreneringssystemer blir blokkert, noe som skaper oversvømmelser og forurensning av fisk og drikkevann.

WWF samarbeider med lokale myndigheter i Manila. Målet er å stoppe alt utslipp av plast til naturen gjennom konkrete planer og innsats i alle samfunnsledd.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi blant annet:

• Bidra til at opptil 500.000 mennesker får tilgang til lokale gjenvinningsanlegg, og dermed legge til rette for å spare naturen for 60 tonn avfall hver dag, hvorav cirka 8 tonn er plastavfall. Dette utgjør nesten 3000 tonn plast i året.
• Legge til rette for forbedret avfallshåndtering i nesten en tredjedel av Manila by.
• Lære 100.000 elever om hvordan de kan bidra i innsatsen mot plastforurensing.
• Trene opp 200 utvalgte skoleelever til å kartlegge avfallsdata i Manila og utvikle løsninger på plastforurensningen i sine nabolag.
• Samarbeide med 3400 lokale bedrifter med mål om at de skal fase ut engangsplast og finner mer miljøvennlige alternativer.
• Gi 1500 mennesker opplæring i å utnytte ressursene som ligger i sortert avfall.

– Vi er svært takknemlige for støtten fra Norge! sa Joel Palma, direktør for WWF-Filippinene, da han fikk vite om resultatet av TV-aksjonen.

– Med midlene fra TV-aksjonen skal vi nå videreutvikle vår tiårsplan for avfallshåndtering i Manila by og styrke finansieringen av tiltak i lokalsamfunnene, sa Palma.

Det bor mer enn fire millioner mennesker langs og ved elva Ciliwung, på øya Java i Indonesia. Ciliwung starter oppe i fjellene, der den renner med rent og friskt vann før elven tar fatt på sin 117 kilometer lange ferd. Den renner gjennom utallige landsbyer og hovedstaden Jakarta, før den munner ut i havet. Jo nærmere Ciliwung kommer Jakarta, desto høyere blir tettheten av plast og annet avfall.

Forurensningen truer artsmangfoldet i elva, og både mennesker og dyr mister gradvis livsgrunnlaget. Hvert år transporteres tusen tonn plast ut i havet, blant annet på grunn av manglende søppelhåndtering langs elva. Ciliwung regnes med dette som en av verdens mest forurensede elver.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi blant annet:

• Finne løsninger for innhenting, sortering og resirkulering som vil stoppe plastforsøplingen langs 35 kilometer av Ciliwung.
• Sørge for at 53.000 mennesker får søppelhåndteringstilbud. Dette legger til rette for å redusere mengden plastforsøpling til naturen med nesten 530 tonn i året. Prosjektet dekker et område på størrelse med Oslo og Bergen til sammen.
• Ansvarliggjøre bedrifter i håndtering av avfall fra egen virksomhet, gjennom å opprette ordninger for utvidet produsentansvar.

I Indonesia har WWF samarbeidet med organisasjonen Get Plastic for å gjennomføre datainnsamling og analyser for byene Depok, Bogor og deler av Jakarta.

WWF har jobbet for å få lokale myndigheter med på laget, og i september 2021 signerte myndighetene både i Depok og Bogor politiske erklæringer om å bli plastsmarte (Plastic Smart Cities Declarations).