Mikroplast

Plast er en betegnelse på syntetiske produkter som kan formes på mange forskjellige måter. Plast tilsettes en rekke ulike stoffer, og mange av disse stoffene er blitt identifisert som potensielt skadelige.

Det er dessuten verdt å nevne at det brukes råstoffer fra olje- og gassproduksjon i nesten all plast som produseres, og dette er stoffer som ikke er fornybare.

Plast har utrolig lang levetid, og kan leve i naturen i hundrevis av år før den brytes ned. Plasten som havner dypt i havet brytes enda langsommere ned enn den på land.

Det er fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes derimot plasten veldig fort opp i små plastbiter, på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind.

Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter, blir den stadig vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast, som er små partikler av plast som har en størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter.

Disse plastbitene varierer veldig i størrelse, farge og form og har ulike egenskaper og innhold av kjemikalier. I dag finner vi mikroplast på alle verdens kontinenter, og den er i maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster.

Bruk av hverdagslige produkter er en kjent kilde til utslipp av mikroplast i naturen.

Mikroplast tilsettes nemlig i en hel del produkter, som for eksempel kosmetikk, hygieneprodukter, maling og medisiner. Mikroplast brukes også i klær, i pussemidler, byggematerialer og som bestanddeler i plastkompositter.

Alle plastprodukter kan gi utslipp av mikroplast, og ofte er disse utslippene forårsaket av helt normal bruk. Dekk, for eksempel, er estimert til å være den største kilden til mikroplastutslipp i Norge.

Bilkjøring slipper ut 8.830 tonn mikroplast årlig, mens gummigranulat som brukes på kunstgressbaner lekker 5.960 tonn med mikroplast årlig ut i naturen.

Du kan lese mer om dette på Miljødirektoratet sin nettside.

Mikroplast finner også veien inn i kroppene våre. Hvordan og i hvor stor grad dette påvirker helsen vår forskes det fortsatt på. Men det vi vet er at langvarig og høy grad av eksponering av mikroplast kan føre til lungesykdom, kreft og død.

I 2022 kom det en sjokkerende nyhet om at forskere har funnet mikroplast i blodet hos mennesker. Hele 80 prosent av deltakerne i studien hadde mikro- eller nanoplast i blodet.

Dette er første gang mikroplast faktisk påvises i blodsirkulasjonen vår. Konsekvensene dette har på oss vet vi ikke helt, men forskere er bekymret for at mikroplasten på sin vei rundt i kroppen, kan sette seg fast i, og skade, viktige organer.

Fordi plast lett suger til seg miljøgifter, kan mikroplasten vi får i oss trolig også bringe med seg både bakterier og virus, som igjen kan skape betennelser og føre til sykdom.

Studier har også påvist mikroplast i både lungene hos mennesker og i brystmelken til ammende mødre. Mikroplast er også blitt funnet i menneskelig avføring. I tillegg har kjemikaliegruppen fthalater (mykgjørere som brukes i plast) blitt funnet i blod, svette og urin.

Sykdommer som er koblet til kjemikalier som brukes i plast tilsier at opptak av mikroplast i menneskekroppen kan utgjøre en betydelig risiko. Vi vet lite om hvor stor grad mennesker blir eksponert for veldig små partikler.

Derfor er det behov for mer forskning på dette, blant annet for å utvikle metoder som kan oppdage den aller minste mikroplasten.

Men når det er sagt, er den informasjonen vi allerede har nok til å handle i tråd med føre-var prinsippet.

Mikroplast kan også være svært skadelig for dyrelivet. Ikke bare inneholder plasten giftige stoffer, den kan også sette seg fast i fordøyelsessystemet hos dyr som ikke klarer skille mellom mat og plastavfall.

Plasten har heller ingen næringsverdi, og når magesekken til dyr fylles med plast kan det gi en falsk metthetsfølelse, noe som i verste fall kan føre til at dyret dør av sult. Kystfugler og fisker er spesielt utsatt for denne risikoen.

Også her i Norge har det blitt gjort urovekkende oppdagelser av mikroplastens påvirkning på naturen vår. I 2021 ble det kjent at enkelte insekter på Vestlandet har begynt å bygge hus av mikroplast.

Disse vårfluene bor i områder hvor det er mye forurensing av mikroplast, og de har begynt å bruke dette som materialer for å kamuflere seg.

Dette kan igjen få konsekvenser lengere opp i næringskjeden. En rekke fugler og fisker spiser vårflue, og forskere vet ennå ikke hvilke ringvirkninger dette kan ha på de sårbare økosystemene langs den norske kysten.

Når plasten først havner i naturen, er den vanskelig å fjerne. Derfor bør vi begrense produksjonen av produkter som inneholder mikroplast for å sørge for å redusere utslippene så mye som mulig.

I tillegg må vi sette inn forebyggende tiltak der det er kjente kilder til utslipp, som langs veier, fotballbaner og avløpssystemer.

WWF jobber for at plast skal bli dyrere. En av grunnene til at plast er så utbredt er fordi det er veldig billig.

Prisen tar ikke høyde for kostnadene plasten påfører samfunnet, i tilknytning til for eksempel klimagassutslipp, avfallshåndtering, utslipp til naturen og helseproblemer som følge av forurensingen.

Derfor mener vi at vi trenger en avgift på all plast, og fordi 40 prosent av plastavfall i Norge er emballasje er den første plastavgiften vi bør innføre nettopp på denne typen plast.

Vi trenger også et plastregister for å få oversikt over all plast som plasseres ut på det norske markedet. Dette har vi ikke i dag.

Vi har bedre oversikt over emballasje fordi produsentene er pliktige til å rapportere hvor mye emballasje de plasserer på markedet og hvor mye de samler inn.

Alle plastprodukter må bli underlagt en slik ordning, slik at produsentene kan holdes ansvarlige for de produktene de plasserer ute på markedet, også etter det er blitt avfall.

Har vi dette vil vi også kunne iverksette enda mer målrettede tiltak for å redusere plastbruk og -forsøpling.

I tillegg må vi forby produkter som vi ikke trenger, som det finnes gode alternativer for og som har høy risiko for å havne i naturen.

Engangsplastdirektivet som kom fra EU var en god start, men Norge må gå lenger enn EU og forby andre produkter som topper statistikken over produkter som man finner i naturen - blant annet under ryddeaksjoner.

Produkter må også designes og produseres på en måte som minsker mikroplastutslippet.

Det er i tillegg behov for bedre merking av eksisterende produkter, samt en bredere og mer åpen kommunikasjon rundt løsninger på utfordringer med mikroplast gjennom hele verdikjeden.

Problemene kan nemlig ikke løses av resirkulering alene.

Du kan lese mer om dette her: https://pub.norden.org/temanor...

Spredningen av plast er en grenseoverskridende utfordring som krever internasjonalt samarbeid.

Foreløpig finnes det ingen global avtale for regulering av mikroplast.

Hadde vi hatt dette kunne vi potensielt brukt overvåkningsdata for å etablere viktige kilder, og for å skape effektive, samt målrettede strategier for å minimere forurensning.

Løsningene på plastkrisen ligger ikke hos deg som individ alene. Samtidig er det mye du kan gjøre for å redusere utslipp av mikroplast.

Vi bør ta i bruk eksisterende og finne nye, gode alternativer til plast. Mikroplast må fanges opp før det når naturen.

Alle monner drar, og sammen kan vi gjøre en stor forskjell.

• Bruk din stemme, og stem på et parti som vil gjøre noe med plastkrisen.
• Gjør din klubb eller krets plastsmart. Les mer om plastsmart idrett her.
• Foreslå at din kommune blir en plastsmart kommune. Les mer om nettverket for plastsmarte byer og kommuner her
• Vær bevisst på eget plastbruk. Unngå engangsplast og tenk gjenbruk når du kan
  
• Velg gjenbrukspose, bag eller sekk fremfor plastposer i butikken. Trenger du en pose er det lurt å bruke den flere ganger.
• Velg klær laget med organiske materialer som viskose eller bomull.
• La bilen stå og reis mer kollektivt. En stor andel mikroplast kommer nemlig fra bildekk.
• Kast aldri søppel i naturen - eller i toalettet.