WWF-seier: Endelig et globalt havfond

I flere år har WWF etterspurt et globalt havfond og lagt press på regjeringen for å få det til – nå kan vi omsider slippe jubelen løs!

Publisert 22. oktober 2018

Fiskestim svømmer i sirkel
En fiskestim av snappere svømmer i sirkel og danner en tunnel. Galapagos, Ecuador.

Fire store trusler mot havet

Det nye fondet, PROBLUE, har kommet på plass på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken. Fondet bygger opp under FNs bærekraftmål nummer 14.

WWF har bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, som alle krever rask handling fra verdenssamfunnet. Havfondet skal bidra til å stanse disse alvorlige truslene:

  • Klimagassutslipp
  • Forurensing og forsøpling
  • Ulovlig, urapportert og uregulert fiske
  • Tap av leveområder

- Myndighetene har varslet at Norge skal bli best på hav og har flagget høye ambisjoner, derfor er det veldig bra å se at den norske regjeringens ambisjon følges opp i samarbeid med Verdensbanken, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell.

Jubel for nullvisjon og havfond

Høsten 2017 foreslo WWF en nullvisjon for forsøpling av havene som medlemslandene i FNs miljøforsamling vedtok i desember samme år.

- At denne ambisiøse målsettingen nå følges opp av et globalt havfond, skaper enorm glede hos WWF i Norge og i organisasjonen globalt. Dette er resultater av et langsiktig arbeid som vi er utrolig stolte av, sier Solhjell.

I mange utviklingsland er søppelhåndtering underutviklet eller helt fraværende.
Havfondet vil blant annet gi insentiver til en effektiv og bærekraftig søppelhåndtering i disse landene, som ikke har gode ordninger på plass. Regjeringen vil investere 1.6 milliarder kroner til å bekjempe marin forsøpling de neste fire årene, inkludert 100 millioner kroner som blir gitt til havfondet PROBLUE.

PROBLUE er i tråd med Verdensbankens målsetting om å få slutt på ekstrem fattigdom og øke fattiges menneskers inntekter og velstand.

Foreløpig har fondet fått lovnad om 75 millioner dollar, omtrent 625 millioner norske kroner. Norge er spydspiss ved å være de første til å forplikte seg gjennom å gi 100 millioner kroner, som en del av en flerårig forpliktelse til fondet. Canada følger i Norges fotspor og har lovet over 400 millioner kroner til fondet, og andre bidragsytere inkluderer Tyskland, Sverige, Island og EU. Danmark og Frankrike forventes å følge etter.

Fortsatt litt å gå på for å bli best i verden

WWF er svært fornøyde med havfondet, men er også kritisk til at det ikke er avsatt nok midler til havet i statsbudsjettet for 2019. Statsbudsjettet legger bare opp til 13,4 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, noe som vil få katastrofale følger for havet.

Økt temperatur og forsuring av havet vil drepe alle korallrev om vi ikke snur i tide, og så mye som 25 prosent av all fisk i havet er helt avhengig av korallrev som leveområde, sier Solhjell.

Overfiske og tap av leveområder undergraver også mulighetene for den globale, bærekraftige forvaltningen av havressursene, som regjeringen ønsker å ta internasjonalt lederskap for. Det er positivt å se at fiskeriminister Nesvik tar kampen opp mot fiskerikriminalitet, og det må en kraftig opptrapping til både nasjonalt og internasjonalt for å få bukt med det enorme problemet. I dag er hele 90 prosent av verdens kommersielle fiskebestander overfisket eller fullt ut utnyttet.

– WWF mener det er nødvendig å drive helhetlig havforvaltning om vi skal stoppe overfiske og unngå at vi mister viktige leveområder for marint liv. Vi er glade for å se at regjeringen legger opp til et fremtidig bistandsprogram som skal bidra til dette. At det satses på "Hav for utvikling" viser en ny retning i den internasjonale havpolitikken som vi har jobbet for i mange år, men det vil kreve langt mer enn de 68 millionene som er planlagt i tiden framover, sier Solhjell.

I tillegg satser regjeringen fortsatt tungt på langsiktige oljeinvesteringer som både vil øke presset på sårbare områder og binde oss til høye klimautslipp langt inn i framtiden.

– Sammen med dagens oljeskatteregime, betyr disse bevilgningene at Norge fortsetter å subsidiere økte klimagassutslipp istedenfor å kutte utslipp i tråd med vitenskapens anbefalinger. Regjeringen har med andre ord fortsatt mye å gå på før Norge blir best på hav i verden, avslutter Solhjell.