Endelig et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast!

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) la lørdag fram regjeringens lovforslag mot unødvendig engangsplast. Listen over produkter som nå ikke lenger blir lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU-parlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen innførte forbud mot i mars i år, men går litt lenger på noen produkter når det gjelder produsentansvar og holdningsskapende arbeid.

Produktene som forbys blir plastbestikk og plasttallerkener, q-tips, samt sugerør, spisepinner, ballongpinner og rørepinner i plast. Forbudet skal etter planen på plass i løpet av 2020.

– Det er godt å se at regjeringen har latt seg inspirere av EU, India og Costa Rica som alle har forbudt en rekke engangsprodukter i plast. Ola Elvestuen og regjeringen posisjonerer Norge opp blant de beste i klassen igjen i arbeidet med å redusere plastforsøpling – også på hjemmebane, sier WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell.

– Neste steg er et produsentansvar for alle plastprodusenter, så vi kan styre hele plastkretsløpet i en bærekraftig retning.

Verken EU-vedtaket i oktober eller regjeringens lovforslag inkluderer imidlertid et tydelig regelverk for produsentansvar, som mange politiske partier, miljøorganisasjoner og næringslivsaktører også har etterlyst.

– WWF krever et obligatorisk produsentansvar for alle plastprodusenter innen 2021. Uten dette har vi ikke tilstrekkelig mulighet til å styre plastkretsløpet i en bærekraftig retning. Skal Norge lykkes med sin nullvisjon for plast i havet, trenger vi kontroll på mer enn engangsplast, sier Bård Vegar Solhjell.

– Jo fortere en lov om dette kommer på plass, jo fortere kan næringslivet få et felles rammeverk å styre etter, og vi kan dermed i stor skala stanse ny plast fra å havne i havet. De aller fleste norske næringsaktører ønsker jo å ta en rolle i det grønne skiftet, men mange trenger et tydelig regelverk for å tilpasse sin drift, sier Fredrik Myhre som er marinbiolog og seniorrådgiver i WWF.

Konkret ønsker WWF at produsentansvaret skal omfatte tydelig merking av plastprodukter, med informasjon om riktig bruk, riktig avfallshåndtering og hvilke miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser produktet kan ha – inkludert hvilken konkret fare produktet gir for naturen dersom det kommer på avveie, og hvilke kostnader det vil gi samfunnet å rydde det opp fra strender og hav.

– Dette vil også fremtvinge nødvendig innovasjon. Dersom det eksempelvis ikke finnes avfallshåndteringsløsninger for et gitt produkt, vil vi pålegge produsenten å utvikle en løsning for dette. Hvis dette ikke utvikles, mener vi at myndighetene bør se på en miljøavgift for disse aktørene, sier Myhre.

I tillegg mener WWF at produsentansvaret bør inkludere krav om utarbeidelse og gjennomføring av holdningskampanjer tilknyttet bruk og kast av produkter.

– Et stjerneeksempel på dette er Infinitum og deres kampanjer for panting av drikkevareemballasje. Alle i Norge vet nå hvordan de panter flasker. Med god og engasjerende informasjon er dette fullt gjennomførbart også for all annen form for plastavfall. Og plast som ikke kommer på avveie, kan jo ofte brukes igjen, sier Fredrik Myhre.