Rovdyr

De store rovdyra er en del av norsk natur

Rovdyr har en viktig økologisk funksjon, og er en del av vår identitet og kulturarv. Ofte ser man ikke hvor viktig rovdyrene er før de plutselig forsvinner fra naturen, ofte ved av mennesket finner det mest hensiktsmessig å utrydde dem. Bakgrunnen for slike vurderinger har sjelden rotfeste i biologisk kunnskap og konsekvensene kan bli dramatiske.

Rovdyrene lever ofte av planteetere. Forsvinner rovdyrene finnes det ingen som kan begrense planteeterne og antallet vokser fort. Dette kan føre til overbeite av vegetasjonen som igjen påvirker andre deler av økosystemet. Naturen er kompleks og utfallet av slike inngrep som utryddelse faktisk er, kan vanskelig forutsees. Dette er tydelig i for eksempel Yellowstone i USA, hvor utryddelse av ulv førte til radikal vekst i bestanden av Elk. Konsekvensen ble kraftig overbeite slik at gjennveksten i skogen stoppet opp. Alle artene som var avhengig av busk og kratt forsvant, slik som småfugl og småpattedyr. Det biologiake mangfoldet ble borte. Men det var ikke bare i Yellowstone hvor ulven ble ytryddet. Det skjedde i alle de "lower 48 states". Dette ble en kjempenyhet for coyotene! Ulven er en kraftigere og sterkere konkurrent til coyoten. Før ulven forsvant fantes bare coyotene vest for Mississippi, i dag finnes de i alle nesten alle de 48 statene og er blitt en stor plage. Det har blitt så ille at man vurderer å gjenninnføre ulven i Maine og Vermont for å bli kvitt coyotene der.  

Slike eksempler er ikke ubetydelige for naturen i Norge. Det er varsku om at rovdyr har en viktig funksjon. WWF mener derfor at de store rovdyra skal forvaltes som en verdifull og viktig del av norsk natur også, i tråd med våre internasjonale forpliktelser og stortingsvedtak. Selv om flertallet av det norske folk mener at rovdyra er en viktig og naturlig del av norsk natur, skaper rovdyrforvaltning stor debatt hvert år. Dette er hovedsaklig på grunn av at en del rovdyr tar bufe og også at noen mennesker frykter at rovdyrene er direkte farlige for dem. 

WWF arbeider for en norsk rovdyrforvaltning i tråd med internasjonale forpliktelser og de mål som Stortinget har vedtatt. Flertallet av befolkningen i Norge ønsker rovdyr i norsk natur og er en viktig erkjennelse for oss i vårt arbeide for levedyktige bestander av rovdyr i Norge.

Historisk lave bestander av rovdyr i Norge

Bestandsmål, status og avskytning

I 2004 ble det inngått et kompromiss mellom hensynet til naturverninteresser og landbruksinteresser som førte fram til Rovviltmeldingen som danner grunnlaget for den gjeldene rovviltpolitikken i Norge. Resultatet var at Stortinget vedtok minimumsbestander for de fire store rovdyrene. Forvaltningspraksis har i tiden etter stortingsvedtaket vist at dette tolkes som maksimumsbestander. Ingen regjeringer har siden 2004 klart å nærme seg Stortingets vedtak for de fire store rovdyrene. Det er viktig at det kommer fram at minimumsbestandene det her snakkes om er politiske og ikke biologiske bestandsmål. Artsdatabanken, som utarbeider Norsk Rødliste, anslår at for isolerte bestander bør antall individer være på mellom 1000 og 2000 for ikke å vurderes som truet av ytryddelse. For Skandinavia gjelder dette spesielt ulv og jerv, og med hensyn på jerv har Norge et spesielt ansvar på europeisk nivå. For eksempel er ulvebestanden i Skandinavia for tiden på mellom 175 og 198 individer, hvorav 24-26 i Norge. 

Bjørn: Bjørn er oppført som "sterkt truet" på Rødlista (2006). Det stortingsvedtatte bestandsmålet er 15 årlig ynglinger. De siste årene har antallet ligget mellom tre og seks. Anslaget er såpass usikkert fordi bjørnen er vanskelig å overvåke. Samtidig er det vanskelig å skille årsunger fra unger som er ett og noen ganger to år gamle. I 2008 ble det skutt 12 bjørner i Norge. Hittil i 2009 er ti bjørner skutt, en av bjørnene var en hunnbjørn i Passvik.

Gaupe: Gaupa er oppført med truethetskategori "sårbar" på Rødlista (2006). Det politiske bestandsmålet skal være på 65 årlige ynglinger. I 2009, før kvotejakta på gaupe begynner 1. februar 2010, er antall ynglinger i Norge anslått til 81-92. Det er registrert 91 familiegrupper, noe som tilsvarer en vekst på 10-20 prosent i forhold til året før. Dette er den største bestanden som er registrert siden 1996. I  I 2009 ble det gitt fellingstillatelse på 119 dyr, med hunndyrbegrensning på 61.

Ulv: Ulven er oppført med truethetskategori "kritisk truet" på Rødlista (2006). Bestandsmålet skal være på 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ulv. I 2009 ble det registrert en yngling, noe som er det laveste antall påviste ynglinger i Norge siden 2006. Hvor mange ynglinger vi vil ha i 2010 vil ikke bli klart før det blir sporsnø til vinteren. Hittil i 2009 er det dokumentert tre døde ulver i Norge; to er skutt ved skadefelling i Nord-Fron kommune (en hannulv og en hunnulv) og en er påkjørt i Stor-Elvdal. Ulv er også utsatt for ulovlig jakt. Så mye som 50 prosent av dødligheten skyldes ulovlige fellinger.

Jerv: Jerv er oppført som "sterkt truet" på Rødlista (2006). Bestandsmålet skal være på 39 årlige ynglinger. De siste årene er det funnet flere ynglinger enn det vedtatte bestandsmålet, men utstrakt jakt ved hiuttak har redusert antallet betraktelig. I 2009 har det blitt registrert 42 ynglinger hvorav 22 er dokumentert og 20 antatte. Hittil har 7 av de dokumenterte ynglingene blitt tatt ut ved hiuttak av tispe og unger. Vi har med andre ord 15 dokumenterte og 20 antatte ynglinger igjen, maksimalt 35 til sammen. Norge ligger dermed under det vedtatte bestandsmålet på 39 årlige ynglinger.

Statstilskudd skal holde husdyra i live, ikke erstatte døde dyr

Det er mer enn 2,4 millioner sauer og lam på beite i Norge og omkring 130 000 forsvinner årlig. 31 500 av disse ble i 2008 erstattet som antatt rovdyrdrept. De resterende dør på grunn av sykdom, giftige planter, ryggvelt og ulykker. Det ble etter beitesesongen 2008 søkt om erstatning for 7000 færre sau enn i 2007. Det var også en nedgang på 900 i antall dokumenterte tap til rovdyr.

Dagens system gir økonomisk kompensasjon ved tap av husdyr til rovdyr, men motiverer ikke økonomisk til å redusere tapstallene. WWF mener vi bør ha et erstatningssystem som gir sterkere økonomiske insentiver for å redusere rovdyrtap. Flere forebyggende tiltak har blitt prøvd ut og vist seg å fungere bra mot rovdyrangrep. WWF mener at de gode eksemplene må være veiviserne i den framtidige rovdyrforvaltningen.