Rovdyr
De store rovdyra er en del av norsk natur
USAs storskala rovdyreksperiment
I USA ble ulven nærmest utryddet på grunn av regulær jakt med skuddpremier. Det fantes bare noen få igjen i hjørnet av Minnesota og på øya Isle Royale i Lake Superior. Men i 1995/96 ble ulven aktivt tilbakeført til nasjonalparken Yellowstone, og i 2008 hadde bestanden vokst til 1600 ulver. Dette representerer omtrent 200 flokker som fordeler seg på tre stater med et samlet areal på 2,5 ganger Norges landareal.
Før ulven returnerte til Yellowstone var landskapet preget av overbeite fra altfor store bestander av hjortedyr. Det kraftige overbeitet førte til at gjenveksten i skogen stoppet opp. Bunnvegetasjonen forsvant og alle artene som var avhengig av busk og kratt, ble borte, slik som småfugl og småpattedyr. Dette er ikke ulikt problemene med store bestander av elg i Norge, med påfølgende overbeite og manglende gjenvekst av furu, noe som igjen er et problem for skognæringa.
Naturens mangfold øker med ulv
Ved ulvens gjeninntreden i Yellowstone, ble bestanden av hjort mye lavere. Dette førte til at lauvtrær og busker kom tilbake, og flere dyrearter fikk igjen nye leveområder. Fugler, insekter, fisk og amfibier økte i antall og mer beite tilgjengelig for den amerikanske bisonen. Ulven bidro samtidig til å redusere coyotebestanden, som tok mye småvilt.
WWF krever helhetstenkning
Eksempelet fra USA er ikke ubetydelig for naturen i Norge. Det er en påminnelse om at rovdyr har en viktig funksjon i forhold til balansen i naturen. På toppen av næringskjeden bidrar disse dyrene til å regulere mange andre arter. Dessverre har fokuset på rovdyrenes rolle for resten av mangfoldet vært fraværende i den norske debatten. Undersøkelser viser at flertallet i Norge ønsker rovdyr, men det ”tause flertallet” blir ikke hørt. Les mer om NINA-undesøkelsen her.
WWF mener at de store rovdyra må forvaltes som en verdifull og viktig del av norsk natur, i tråd med våre internasjonale forpliktelser og stortingsvedtak.
Flertallet har talt: Ja til ulv!
Historisk lave bestander av rovdyr i Norge
Etter at rovdyrene ble fredet, reflekterer tallene såkalt irregulær avgang. Det vil si ulovlig jakt, påkjørsler, skadefellinger, lisensjakt og kvotejakt. Ulven ble fredet i 1972, mens bjørnen ble fredet i 1974. Allikevel har det blitt skutt og drept nok dyr av begge artene slik at bestandene i Norge ikke har klart å bygge seg opp igjen. Etter sterk tilbakegang ble jerven i Sverige fredet i 1968 og i Sør-Norge i 1973.
Bestandsmål, status og avskytning
I 2004 ble det inngått et kompromiss mellom hensynet til naturverninteresser og landbruksinteresser som førte fram til Rovviltmeldingen som danner grunnlaget for den gjeldene rovviltpolitikken i Norge. Resultatet var at Stortinget vedtok minimumsbestander for de fire store rovdyrene. Forvaltningspraksis har i tiden etter stortingsvedtaket vist at dette tolkes som maksimumsbestander. Ingen regjeringer har siden 2004 klart å nærme seg Stortingets vedtak for alle de fire store rovdyrene. Det er viktig at det kommer fram at minimumsbestandene det her snakkes om er politiske og ikke biologiske bestandsmål.
Artsdatabanken, som utarbeider Norsk Rødliste, anslår at for isolerte bestander bør antall individer være på mellom 1000 og 2000 for ikke å vurderes som truet av ytryddelse. For Skandinavia gjelder dette spesielt ulv og jerv, og med hensyn på jerv har Norge et spesielt ansvar på europeisk nivå. For eksempel er ulvebestanden i Skandinavia for tiden på drøye 200 individer, hvorav kun 30-40 ulver er i Norge.
Bjørn: Bjørn er oppført som "sterkt truet" på Rødlista (2010). Det stortingsvedtatte bestandsmålet er 15 årlig ynglinger. De siste årene har antallet ligget mellom tre og seks. Anslaget er såpass usikkert fordi bjørnen er vanskelig å overvåke. Samtidig er det vanskelig å skille årsunger fra unger som er ett og noen ganger to år gamle. Her finner du bestandstall som til en hver tid er oppdaterte!
Gaupe: Gaupa er oppført med truethetskategori "sårbar" på Rødlista (2010). Det politiske bestandsmålet skal være på 65 årlige ynglinger. For stadig oppdaterte bestandstall se her. Vi har pr. i dag nådd bestandsmålet, men høye gaupekvoter, spesielt stor avskyting av hunngauper, kan raskt påvirke bestandsutviklingen negativt.
Ulv: Ulven er oppført med truethetskategori "kritisk truet" på Rødlista (2010). Bestandsmålet skal være på 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ulv. For stadig oppdaterte tall på antall ulv i Norge, se her.
Jerv: Jerv er oppført som "sterkt truet" på Rødlista (2010). Bestandsmålet skal være på 39 årlige ynglinger. Utstrakt jakt ved hiuttak har redusert antallet jerv betraktelig. Les mer om jerven her.
Tilskudd skal holde husdyr i live, ikke erstatte døde dyr
Dagens system gir økonomisk kompensasjon ved tap av husdyr til rovdyr, men motiverer ikke økonomisk til å redusere tapstallene. WWF mener vi bør ha et erstatningssystem som gir sterkere økonomiske insentiver for å redusere rovdyrtap. Flere forebyggende tiltak har blitt prøvd ut og vist seg å fungere bra mot rovdyrangrep. WWF mener at de gode eksemplene må være veiviserne i den framtidige rovdyrforvaltningen.
