Arbeid for en mer ansvarlig oljeutvinning i Øst-Afrika

Olje- og gassutvikling kan innebære omfattende inngrep i naturen. Fordi en stor andel av befolkningen i mange utviklingsland er direkte avhengig av naturressurser for å overleve, kan slik næringsutvikling også bli en alvorlig trussel mot folks livsgrunnlag. Og i kjølvannet følger klimagassutslippene, som truer både natur og mennesker.

Samtidig representerer olje og gass store inntektsmuligheter for mange fattige land. Sammen med ulike partnere, jobber WWF for å holde myndigheter og oljeselskap ansvarlige for å begrense skader på natur og folk når olje- og gassressurser skal utvikles.

Økonomisk vekst i fattige og udemokratiske land med mye oljeressurser er i snitt lavere enn i land uten olje. Fellesnevneren er svake samfunnsinstitusjoner, lav grad av åpenhet og mangel på frie media og ikke-statlige organisasjoner som kan holde myndighetene ansvarlige.

I slike land har olje gitt det motsatte av utvikling, nemlig mer korrupsjon, mer natur- og miljøødeleggelse, mer konflikt og fattigdom. Oljen har blitt en "ressursforbannelse".

WWF arbeider for en ansvarlig oljeutvinning i Uganda og Kenya sammen med partnere fra det sivile samfunn.

• Vi jobber for strengere miljøregelverk gjennom å utvikle rapporter om natur- og miljøkonsekvenser av oljeutvinning for politikere og myndigheter, og gjennom å øke bevisstheten deres om natur- og miljøspørsmål ved hjelp av kursvirksomhet og politisk påvirkningsarbeid.
  
• Vi holder myndigheter ansvarlige for å håndheve sitt eget miljøregelverk gjennom å avdekke mangelfullt tilsyn av oljeselskaper.
• Vi hjelper lokalsamfunn med å organisere seg, lære mer om olje og gass og formulere krav til myndigheter og oljeselskap for eksempel i forbindelse med offentlige høringsrunder.
  
• Vi jobber for at oljeselskaper skal bli bedre til å ta vare på natur og miljø gjennom å vurdere deres miljøinnsats innenfor en rekke områder og gå i dialog med dem om hvordan de kan forbedre seg.

• I Kenya har WWF fått på plass strengere krav til oljeleting. Selskapene må blant annet kunne vise frem miljøplaner og klageordninger før myndighetene gir dem lisens til å bore.
• I Uganda har strategiske miljøutredninger blitt lovpålagt. Loven om miljø og natur (The National Environment Bill) sier at myndighetene må legge en strategisk miljøvurdering til grunn før de kan åpne nye områder for letevirksomhet. Loven sier også at myndigheter med et ansvar for miljøforvaltning må koordinere seg i en komite. Dette er ting som WWF har jobbet for lenge.
• I Uganda fikk en WWF-studie av den planlagte rørledningen for råolje fra Hoima i Uganda til Tanzania i gang en offentlig debatt rundt statlig styring av oljesektoren. Studien inneholder kart som viser overlapp mellom rørledning og viktige naturområder. Den peker på mulige negative konsekvenser for natur og folk ved den valgte traseen, og behovet for avbøtende tiltak. I Kenya har WWF laget en liknende rapport for en rørledning som skal transportere olje fra Turkana til Lamu.
• Vi har inngått dialog med fire oljeselskaper i Uganda og Kenya om hvordan de kan forbedre sine prestasjoner på miljø og bærekraft.