Mynter i stabel i en grønn eng med spirer som vokser på toppen av dem.

Miljøvennlig oljefond og sparepenger

Våre spare- og pensjonspenger kan investeres i tråd med et bærekraftig samfunn, eller de kan bidra til å ødelegge natur. Vi må sikre at hele Norges sparegris – Oljefondet - investeres innenfor naturens tålegrenser og klodens bæreevne.

Klima og energi

Finans påvirker klima og natur

WWF-seier: Oljefondet kan investere i fornybar energi!

Da regjeringens stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet ble lagt fram i april 2019 kunne miljøbevegelsen juble over at rammen for fondets investeringer i fornybar energi dobles.

Menneskenes aktiviteter påvirker kloden: hvordan vi reiser, hva vi spiser og hva vi forbruker. Hvordan vi sparer er også med på å forme framtiden vi skal leve i. Spare- og pensjonspengene våre investeres i tusenvis av selskaper i mange bransjer verden over.

Det betyr at pengene våre kan plasseres i selskaper som bidrar til å ødelegge naturen, for eksempel fordi de produserer strøm med kullkraft eller forurenser havet. Eller de kan plasseres i selskaper som skaper miljøvennlige løsninger, som å produsere fornybar energi eller utslippsfrie kjøretøy. Ofte er pengene plassert i begge deler.

Investeringer bidrar til klimaendringene

Dagens investeringer bidrar til at den globale temperaturøkningen vil overstige 1,5 grader, noe som vil få til katastrofale følger for natur og samfunn. Derfor haster det at banker og investorer gjør endringer slik at trenden snur og at verden når målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, samtidig som vi ivaretar naturen.

WWF jobber for å påvirke Oljefondet, pensjonsselskaper, banker og andre norske finansaktører til å investere og låne ut penger i tråd med et bærekraftig samfunn, for eksempel ved å flytte kapital fra olje, gass og kull til fornybar energi.

Verdens største statlige investeringsfond

Våre felles sparepenger i Oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland (SPU), er verdens største statlige investeringsfond. Pengene kommer fra olje- og gassproduksjon i Norge og spares i fondet, slik at verdiene også blir delt med framtidige generasjoner.

Det er Finansdepartementet og Stortinget som bestemmer over fondet og hvordan sparepengene skal investeres. Oljefondet er investert i tusenvis av selskaper i mer enn 70 land og er derfor en viktig del av Norges globale påvirkning på natur og miljø.

To unge elefanter hilser på hverandre ved å tvinne snabler.
Dagens investeringer bidrar til at den globale temperaturøkningen vil overstige 1,5 grader, noe som vil ha katastrofale følger for natur og samfunn. Elefanten er én av dyreartene som påvirkes av klimaendringene.
Shutterstock

Du kan påvirke din egen pensjonssparing

Pensjonssparingen din er med på å forme fremtiden for deg som pensjonist, og generasjonene som kommer etter deg. Pensjonssparingen din utgjør faktisk en stor del av ditt eget CO2-utslipp.

Arbeidsgiveren din velger pensjonsselskap, og det er dette selskapet som i stor grad bestemmer hvordan pensjonspengene dine skal plasseres. Du kan gjøre pensjonssparingen din mer bærekraftig ved å stille spørsmål og krav til arbeidsgiveren din og pensjonsselskapet ditt. Du kan spørre om hvordan de jobber med bærekraft og hvilke kriterier for miljø og klima de bruker når de bestemmer hvordan pengene skal investeres. Du kan også spørre om hvilke muligheter du har til å påvirke din egen pensjonssparing.

Slik kan du bidra

  • Spør arbeidsgiveren din eller pensjonsselskapet hvordan pensjonspengene dine investeres.
  • Utfordre pensjonsselskapet ditt til å utvikle spareløsninger som ikke skader klimaet og naturen, men heller bidrar til mer fornybar energi og beskyttelse av naturressursene.
  • Fortell en venn om hvordan sparepengene våre påvirker klima og natur.
  • Bruk stemmeretten!
  • Støtt WWFs arbeid ved å bli WWF-fadder.

Norske sparepenger truer verdensarvområder

En WWF-rapport fra 2018 viste at fem store norske investorer, blant annet Oljefondet, hadde eierandeler i selskaper med lisenser til å ødelegge naturarvområder.

Dette gjør WWF

Mindre kull og olje, mer sol og vind

WWF mener at investeringer må vris bort fra fossil energi som kull og olje, til fornybar energi som vind og sol. Det betyr at investorene selger seg ut av selskaper som vil fortsette med for eksempel kullkraft og heller investerer mer i selskaper som for eksempel satser på fornybar energi, energieffektivisering eller utslippsfri transport.

WWF jobber for at finansaktører skal investere i tråd med klimamålene i Parisavtalen.

En klimatilpasset finanssektor

WWF jobber for at finansaktører skal investere i tråd med klimamålene i Parisavtalen, altså at finansiering bidrar til at hvert enkelt selskap gjør det som trengs for å nå klimamålene og unngå de katastrofale konsekvenser av klimaendringene.

På høy tid at oljefondet investerer i tråd med Parisavtalen

Våre felles sparepenger er investert i en verden som ikke når Parisavtalens mål. WWF Verdens naturfond jobber for at klimarisiko skal inn i oljefondets mandat. Det vil blant annet bety at referanseindeksen justeres slik at fondet ikke går inn i selskaper som ikke har planer i tråd med Parisavtalen i utgangspunktet. Det er helt avgjørende for å redusere klimarisikoen betydelig.

Oljefondet er der for å gi fremtidige generasjoner muligheten til å ta del i den velstanden, og levestandarden, vi har i dag. Da kan ikke inntjeningen fra fondet avhenge av at verden ikke lykkes med klimamålene.

Global Warming Images / WWF

Analyse av oljefondet og Parisavtalen

På oppdrag fra WWF, har den britiske organisasjonen InfluenceMap gjort en analyse av oljefondets klimarisiko. De har sett på fremtidsplanene til et utvalg selskaper oljefondet er investert i, og funnet at planene ikke er forenelige med et scenario hvor verden når Parisavtalens mål om godt under 2 graders oppvarming. Selskapene som er vurdert planlegger blant annet produksjon av for mye fossil energi, for lite fornybar kraft, og for mange fossilbiler og for få elbiler.

Analysen gir oljefondet en samlet skår på -15 %, på en skala hvor 0 betyr at investeringene er i tråd med Parisavtalen. 15 % avvik høres kanskje ikke så mye ut. Men det betyr at mange store selskaper fondet investerer i har en betydelig jobb foran seg for å omstilles hvis vi skal redusere fondets klimarisiko.

Analysen ser på hvordan selskaper innen fire sektorer som er spesielt utsatt for klimarisiko - altså kraft, kull, olje og gass, bilprodusenter - planlegger produksjonen i de neste 5 årene. Disse sektorene står for minst 6.5% av oljefondets aksjeportefølje.

For bilprodusenter ser man på hvor stor andel elektrisk, hybrid og bensinbiler produseres, for kraftselskaper hvor stor andel strøm som produseres med kull, gass, vannkraft, osv.

Planene sammenlignes med det som trengs for å nå klimamålene basert på et scenario fra Det Internasjonale Energibyrå som gir en 50 prosent sjanse til å begrense globaloppvarming til 1.75 grader.

Les hele analysen her.

Beskytt naturen

Over hele verden må natur vike for menneskenes behov. På bare 50 år har verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, krypdyr og amfibier minket med 68 prosent på grunn av menneskers enorme ressursforbruk og inngripen.

WWF jobber for at finansaktører skal ta hensyn til naturrisiko, altså risikoen knyttet til naturendringer som tap av pollineringstjenester og avskoging, samt overgangsrisiko knyttet til politiske tiltak for å ta vare på naturen.

Målet er at sparepengene våre investeres slik at de bidrar til å beskytte naturmangfoldet og bekjemper forurensning og overforbruk av ressurser.

WWF jobber for at investorer og banker skal ha systemer for å hindre at natur ødelegges eller settes i fare når de investerer i eller låner ut penger til selskaper eller prosjekter.

Dette har skjedd

  • 25. mai 2021

    Flertallet i Finanskomiteen åpner for at SPU kan investere i tråd med klimamålene og erkjenner at det er finansielt smart at selskaper tar hensyn til klimarisiko og naturødeleggelser. Det var nettopp dette WWF spilte inn i vårt høringssvar, og det er et viktig steg i riktig retning.

  • 29. mars 2021

    WWF sender et skriftlig innspill til ekspertgruppen som vurderer klimarisiko i SPU, der vi argumenterer for at både klima- og naturrisiko må integreres i forvaltningsmandatet og at fondet må rapportere på hvorvidt investeringene er i tråd med Parisavtalen.

  • 20. oktober 2020

    WWF argumenter, i et høringsinnspill om SPUs etiske retningslinjer (PDF), for at dagens håndtering av klimarisiko ikke er tilstrekkelig. WWF mener at håndtering av klimarisiko for SPU må inn i utformingen av investeringsmandatet.

  • 13. mai 2020

    Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet, trekker sine investeringer ut av fem av verdens største kullselskaper målt i absolutte tall, med grunnlag i de nye kullkriteriene som ble vedtatt i 2019.

    – Vi har jobbet lenge for å få tettet smutthullet i regelverket, som har latt flere av verdens aller største kullforurensere komme unna med utslippene sine. Dette er en stor dag for miljøet, sier fungerende miljøpolitisk leder i WWF, Else Hendel.

  • Juni 2019

    Oljefondet fikk mandat til å investere mer i fornybar energi. De innførte også strengere regler for investeringer i kullselskaper, slik WWF har etterspurt lenge.

  • April 2019

    WWF deltar på høring om forvaltningen av Oljefondet og argumenterer for hvorfor fondet bør investere mer i infrastruktur for fornybar energi, utelukke hele olje- og gassektoren og utelukke selskaper som bygger nye kullkraftverk. Se høringsinnspillet her (PDF).

  • Mars-April 2019

    Regjeringen foreslår å selge Oljefondet ut av noen olje- og gasselskaper, utelukke flere kullsselskaper og endelig åpne for at fondet skal kunne investere i infrastruktur for fornybar energi. WWF har jobbet for å få gjennom disse forslagene i flere år. Forslagene skal nå behandles av Stortinget, og WWF ber Stortinget forbedre og forsterke forslagene.

  • Juni 2018

    Stortinget ber regjeringen om å utarbeide et konkret forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og å vurdere kullkriteriene.

  • Mai 2018

    WWF, Framtiden i våre hender og Greenpeace deltar sammen på høring om forvaltningen av Oljefondet og argumenterer for hvorfor fondet bør investere i infrastruktur for fornybar energi (pdf) og at kullkriteriet må evalueres (pdf).

  • Januar 2018

    WWF-rapport (pdf) avdekker at norske investorer har plassert 150 milliarder kroner i selskaper som har tillatelse til å lete etter olje og gass eller drive gruvevirksomhet i UNESCOs verdensarvområder.

  • Desember 2017

    Storebrand ekskluderer selskaper som planlegger eller bygger nye kullkraftverk.

  • Mai 2017

    WWF, Framtiden i våre hender, Greenpeace og Kirkens Nødhjelp deltar sammen på høring om forvaltningen av oljefondet og argumenterer for hvorfor oljefondet bør investere i infrastruktur for fornybar energi (pdf).

  • Desember 2016

    WWF avdekker i en rapport (pdf) at oljefondet og andre norske investorer er investert i selskaper som planlegger eller bygger nye kullkraftverk. WWF foreslår at investorer selger seg ut av selskaper som bygger nye kullkraftverk.

  • April 2016

    WWF, Framtiden i våre hender, Greenpeace og Kirkens Nødhjelp deltar sammen på høring om forvaltningen av oljefondet og argumenter for hvorfor oljefondet bør investere i infrastruktur for fornybar energi (pdf).

  • November 2015

    WWF lanserer en webkalkulator som viser de potensielle klimagevinstene ved at oljefondet - og andre investorer - investererer i infrastruktur for fornybar energi.

  • Juni 2015

    Stortinget vedtar at oljefondet ikke skal være investert i gruveselskaper og kraftprodusenter som får 30 prosent eller mer av sine inntekter fra kullvirksomhet, eller baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på kull. Andre store norske investorer legger seg på samme linje. Disse kriteriene er basert på WWFs opprinnelige forslag.

    Stortinget vedtar også at selskaper som gjennom handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser, kan ekskluderes.

  • Mai 2015

    WWF, Framtiden i våre hender og Greenpeace deltar sammen på høring om forvaltningen av oljefondet og presenterer forslaget om kulluttrekk.

  • Mai 2015

    Sammen med andre miljøorganisasjoner som Greenpeace og Framtiden i våre hender, lanserer WWF en global kampanje for at oljefondet skal ut av kull og leverer 50.000 underskrifter som blir levert til stortingspolitikerne.

  • November 2014

    Pensjonsselskapet KLP selger seg ut av gruve- og kraftselskaper som får 50 prosent eller mer av inntektene sine fra kullvirksomhet og øker samtidig sine investeringer fornybar energi.

  • Oktober 2014

    WWF viser i en rapport de enorme klimagevinstene dersom oljefondet og andre investorer satser på infrastruktur for fornybar energi.

  • Oktober 2013

    WWF tar initiativ til et brev til regjeringen v/ statsminister Erna Solberg, hvor vi ber SPU satse på fornybar energi. Brevet blir signert av en bred allianse av aktører: Investorer (KLP, Storebrand, Umoe), selskaper (Scatec), NGOer (Framtiden i våre hender, Greenpeace, Zero, Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norsk klimastiftelse, Oslo katolske bispedømme og Utviklingsfondet.

  • 2013

    WWF Verdens naturfond begynner å jobbe målrettet med oljefondet for at oljefondet skal redusere investeringer i kull, olje og gass og øke investeringer i fornybar energi.

  • 2004

    Stortinget vedtar enstemmig etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland. Samtidig blir Etikkrådet opprettet.

  • 1990

    Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, blir etablert.

Kontakt WWF

Fant du det du lette etter?