Ulovlig jakt (krypskyting) og handel med truede dyr

Tiger, neshorn, elefant, havskilpadde og pangolin er noen av mange sårbare arter som hvert år rammes av krypskyting og ulovlig handel. Flere arter er allerede borte – som den tasmanske tigeren og den vingeløse fuglen dodo, som levde på Mauritius.

Og når de først er borte, er det for alltid.

Etterspørselen etter dyredeler som suvenirer, pyntegjenstander og unyttig medisin, gir grobunn for en ulovlig handel som er organisert kriminalitet i milliardklassen. Markedene for blant annet elfenben, horn fra neshorn og tigerdeler finnes i en rekke asiatiske land.

Høy etterspørsel har drevet opp prisen på dyredeler og gjort at tungt bevæpnede, kriminelle gjenger i økende grad står bak krypskytingen. Slik ulovlig jakt utgjør en alvorlig trussel mot lokalbefolkning, viltvoktere og selvsagt for dyrene som bandene jakter på.

Når dyrene forsvinner fra sine naturlige leveområder, påvirker det også hele økosystemet rundt. Alt henger sammen med alt i naturen. Når en art blir borte, blir hele den naturlige balansen endret.

For å stoppe den ulovlige handelen forsøker WWF å dempe etterspørselen etter disse produktene, og samarbeider med myndigheter, medier og turistnæringer for å spre riktig informasjon og knuse mytene om at dyredeler har medisinsk nytte for mennesker.

Sannheten er helt motsatt: Jakt og handel med ville dyr øker risikoen for at nye sykdommer kan spre seg til mennesker og for eksempel starte nye pandemier.

Turister som kjøper suvenirer av for eksempel elfenben, bidrar også i stort omfang til økt etterspørsel. Derfor jobber WWF med å spre budskapet om at folk ikke bør ta med seg slike minner hjem, noe som ikke bare bidrar til å utrydde dyr, men også kan føre til alvorlige straffemessige konsekvenser.

1. Støtt WWFs arbeid - bli fadder!
2. Ikke vær turisten som bidrar til ulovlig jakt. Sjekk at du ikke kjøper suvenirer som inneholder deler fra truede dyr, som elfenben.

Krypskyting organiseres på tvers av landegrenser av kriminelle gjenger. WWF jobber derfor med å styrke internasjonalt samarbeid om skjerpet lovverk, håndhevelse av lovene og grensekontroller.

WWF samarbeider med organisasjoner som CITES (den internasjonale konvensjonen som regulerer lovlig handel med truede dyre- og plantearter), TRAFFIC (et samarbeid mellom WWF og Verdens naturvernunion - IUCN, for å bekjempe miljøkriminalitet), FN og myndigheter i en rekke land.

Mange mennesker tror at enkelte dyredeler, som horn fra neshorn og tigerpoter, har medisinsk nytteverdi. Det er feil, men denne utbredte misforståelsen fører til økt etterspørsel etter og jakt på truede dyr.

Kina kunngjorde i slutten av oktober 2018, at de ville oppheve forbudet mot deler av tiger og neshorn i tradisjonell kinesisk medisin.

WWF jobbet hardt for å reversere denne avgjørelsen, og ikke lenge etter kom den gode nyheten om at Kina hadde bestemt seg for å utsette opphevelsen.

Som følge av pandemiutbruddet i 2019, annonserte myndighetene at de skjerpet reglene for handel med ville dyr, og blant annet løftet det juridiske vernet av pangolinene til øverste klasse.

De karakteristiske skjellene, som driver mye av etterspørselen, ble i tillegg fjernet fra en offisiell liste over ingredienser til tradisjonell medisin.

WWF følger nøye med utviklingen i landet på dette feltet.

Det er avgjørende at lokalsamfunn drar nytte av naturen i sine nærområder på en måte som kommer mennesker og natur til gode i det lange løp.

WWF jobber tett med lokalbefolkninger – blant annet for å sikre at de får stabile inntekter fra turisme og tilgang på mat og inntekter fra regulert og lovlig jakt.

Det bidrar til å sikre levedyktige dyrebestander og hindre at fattige bønder blir rekruttert av krypskyttere.

Ikke minst bidrar WWF til å skaffe viltvoktere utstyr som er nødvendig i arbeidet for å ta vare på de ville dyrene – som overvåkningskameraer, støvler og loggbøker hvor de kan notere observasjoner fra arbeid i felt.

WWF har lenge jobbet for å redde tigeren, og var en drivende kraft bak det store tigertoppmøtet i St. Petersburg i 2010. Der ble de da 13 landene som hadde tigerbestander enige om at bestandene skal dobles innen 2022, som er Tigerens år i den kinesiske kalenderen.

Og heldigvis: Antall tigere som lever i det fri øker! Da den verdensomspennende tigertellingen ble klar i 2016, viste resultatet minst 3.890 individer som lever i det fri! Dette var en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da minsteantallet var 3.200.

Nylig kom også nyheten om at det finnes om lag 235 tigere som lever i det fri i Nepal. Det er nesten en dobling av bestanden siden 2009, da den telte 121 dyr.