Ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse på den norske rødlista for arter.
Ulvene i Norge (og Sverige) stammer fra kun et fåtall dyr, og dagens politikk gjør lite for å bedre på denne situasjonen. Dette gjør at ulvene trues av innavl. I Norge ble det i siste telling (vinteren 2019) registrert tilsammen 84-87 ulver i Norge. Av disse var 65-67 helnorske, mens resten utgjorde halvparten av de 40-41 ulvene som lever på begge sidene av svenskegrensen.
Det er ikke gjennomført noen vitenskapelig utredning i Norge av hvor mange ulv vi må ha for at ulvebestanden skal være levedyktig. Så lenge vi ikke vet hvor mange ulv vi trenger for at den ikke skal utryddes, kan vi heller ikke tillate at ulven jaktes på slik det gjøres i dag (lisensjakt).
WWF saksøker staten
WWF mener at norsk rovdyrforvaltning strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Derfor gikk vi til søksmål mot staten i 2017. Vi tapte første runde i Oslo tingrett, men vi anket. Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett 2. til 6. desember. Nå avventer vi dommen.
Stortinget har vedtatt en ulvesone som utgjør litt under fem prosent av Norges areal. Hvis en ulv befinner seg utenfor denne ulvesonen, blir det som regel raskt innvilget tillatelse til å skyte den. I lisensfellingsperioden 2017/2018 ble det gitt tillatelse til å skyte 50 ulver i Norge, av en total bestand på maksimalt 84 ulver. 27 ulver ble skutt. Året etter ble 26 ulver skutt i lisensfelling.
Ulovlig jakt utgjør også en betydelig trussel mot ulven; halvparten av dødeligheten hos ulv i Skandinavia forårsakes av ulovlig jakt.
Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdødd for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.
Mangelfullt datagrunnlag
En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC.
Livskraftig
En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
Nær truet
En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
Sårbar
Arter som har høy risiko for å dø ut.
Sterkt truet
Arter som har svært høy risiko for å dø ut
Kritisk truet
Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
Utryddet i vill tilstand
Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
Utryddet
Arten har opphørt å eksistere.
Ulven hører hjemme i Norge
Ulver har levd i Norge i mange tusen år og de er like naturlige her som dompap, elg og lirype. Ulven er ikke en fremmed art i våre skoger.
Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. I Norge har ulven vært fredet siden 1971, og skal derfor beskyttes i henhold til naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven sier følgende: "Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder."
Når enkelte hevder at vi kan utrydde ulven i Norge fordi den er livskraftig i Russland, kan det sammenliknes med å si at det er greit at Zimbabwe utrydder sin elefant fordi den er livskraftig i Botswana.
Norge er dårligst i Europa
Norge har en av Europas minste bestander av ulv, selv om det er store områder som egner seg til leveområde for ulv her til lands. I land som Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Polen og Kroatia lever det over 200 ulv.
På Jylland i Danmark har man lagt opp til at det skal være plass til 10 familiegrupper, som tilsvarer mellom 80 og 100 ulver. Dette er et område som er mindre enn Oppland fylke. Hvis lille Danmark har plass, har også langstrakte Norge plass til flere ulv enn i dag.
Det er over 200 år siden det sist ble dokumentert at en ulv har angrepet et menneske i Norge. Ulven er redd for mennesker. Et prosjekt som så på hvordan ulven reagerte (pdf) på et menneske som nærmet seg, viste at ulven tidlig flyktet unna. En kan aldri utelukke at det ikke vil kunne oppstå en farlig situasjon med ulv, og derfor skal man ha respekt for ulv på lik linje med andre ville dyr - som elg, hjort og brunbjørn.
Selv om ulven er redd for mennesker, tilpasser den seg flere ulike leveområder - også der det finnes mange mennesker. Men da endrer den gjerne oppførsel og blir mer aktiv når det er lite menneskelig aktivitet.
Ulven i Norge lever i all hovedsak av hjortevilt, og i ulvesonen er det elg som er det viktigste byttedyret. Det er i liten grad rovdyr som gjør at sau går tapt på utmarksbeite, rundt 80 prosent av sauetapet skyldes andre årsaker.
De viktigste årsakene til at sau går tapt på utmarksbeite er ulykker, infeksjoner, sykdommer, parasitter, og giftige planter. Totalt er det mindre enn to prosent av tapet av sau i løpet av en beitesesong som skyldes ulven.
Ulv født i Norge vandrer nesten alltid østover til Sverige.
Antall ynglende ulver i helnorske revir har altså minimalt å si for skadeomfanget på sau i Norge.
Lisensjakt reduserer ikke sauetap
Lisensjakt på ulv varer fra 1. desember til 31. mai utenfor ulvesonen. Innenfor ulvesonen, der ulven kan etablere familie, foregår jakten fra 1. januar til 15. februar. Det går ingen sau på utmarksbeite i denne perioden.
Tilnærmet all ulv som gjør skade på sau i Norge vandrer inn fra Sverige om våren, like før sauene slippes på beite. Det har dermed lite å si for skadeomfanget i beitesesongen om man feller norsk ulv under lisensjakta om høsten og vinteren.
Ulv fra Sverige gjorde like mye skade i Norge for fem og ti år siden, da det var færre ulver i ulvesonen, som det den gjør i dag.
Etablerte, norske ulverevir har lite å si for skadeomfanget på norske beitedyr. Det går så og si ingen sau på utmarksbeite i ulvesonen hvor de etablerte revirene er, og ulvene i disse revirene holder seg stort sett stabilt innenfor revirgrensene sine hvor de lever av hjortedyr og annet vilt. Det er heller ikke slik at ulvesonen er "full", det er plass til langt flere ulveflokker der enn det som finnes i dag.
Trusler mot ulvebestanden
Innavl
Ulvestammen i Norge og Sverige (den skandinaviske ulvestammen) er i stor grad innavlet. Det vil si at det er liten genetisk variasjon i bestanden.
Hvis vi tenker oss to tilfeldige individer i hele ulvestammen og undersøker DNA'et deres, så vil de faktisk være like nært genetisk beslektet som to helsøsken er, selv om de altså ikke kommer fra samme familie.
Dette betyr at hele ulvestammen er veldig sårbar. Genetisk variasjon er det som gjør en bestand motstandsdyktig mot ytre påvirkninger. Uten variasjon blir det som en tikkende bombe: Hvis en parasitt eller et virus kommer inn i stammen, vil det kunne slå beina under hele bestanden.
Derfor er det utrolig viktig at genetisk viktige ulver får komme inn i stammen, det vil si ulv som ikke er i slektskap med ulvebestanden i Norge og Sverige. Typisk vil det være ulv som har vandret inn fra Finland for eksempel. Når disse får produsert avkom, som også får produsert avkom (altså minst to ledd), får vi viktig genetisk variasjon inn i ulvestammen vår.
WWFs krav til ulveforvaltningen
Ulvebestanden må forvaltes på en bærekraftig måte
WWF mener at den nåværende norske ulveforvaltningen er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Forvaltningen er ikke fundert på kunnskap, men et resultat av en politisk hestehandel.
Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv, som er på tre helnorske valpekull i året (4-6 valpekull når en tar med grenseflokker), er så lavt at ulven konstant forvaltes på grensen til utryddelse.
WWF ønsker en vitenskapelig vurdering av hvor mange ulv som trengs for at bestanden skal være levedyktig.
Vi har plass til både beitedyr og rovdyr her til lands. Før i tiden var det utenkelig å slippe sauer ut i naturen i flere måneder uten gjeter. I Tyskland er det tatt i bruk rovdyrsikre gjerder og vokterhunder for å beskytte beitedyrene fra ulven. De fleste stedene i Europa slippes ikke beitedyr på utmarksbeite med minimalt oppsyn slik som i Norge. Dette er også en av grunnene til at det i Norge erstattes nesten like mye sau tapt til store rovdyr som i resten av Europa til sammen.
WWF ønsker at staten innhenter mer kunnskap om sameksistens og setter i gang et nasjonalt forskningsprosjekt for å komme med løsninger som kan redusere konflikten mellom ulv (og andre store rovdyr) og beitedyr.
Støtteordning for ulvekommuner
Kommuner i ulvesonen bør få økonomisk støtte til konfliktdempende tiltak. En andel av denne støtten bør øremerkes til utvikling av lokalt næringsliv, som baseres på bærekraftig og skånsom bruk av naturressurser. Dette kan være opplevelsesbasert turisme i skog.
Det er behov for mer kunnskap og informasjon, både om hvordan ulven lever, hvordan man kjenner igjen spor og sportegn, og hvordan man lever med ulv i naturen.
Utvid ulvesonen
Dagens politikk tillater ikke at ulv stifter familie og får valper utenfor ulvesonen. Dagens ulvesone utgjør bare i underkant av 5 prosent av Norges landareal, og finnes i deler av Hedmark, deler av Akershus, og hele Oslo og Østfold.
WWF, sammen med Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr, krever at ulven må få leve i større deler av landet.
Vi har foreslått en utvidelse av ulvesonen, slik at de områdene hvor ulven naturlig vandrer til inkluderes, samtidig som vi tar hensyn til reindrift og områder med mye sau på beite.
Totalt ville da litt over 14 prosent av norsk natur være tillatt for ulv.
Rovviltnemndene i region 4 og 5 vedtok at 17 ulver innenfor ulvesonen kan felles til vinteren. Vedtaket inkluderer alle dyrene i Letjenna-, Mangen- og Rømskog-reviret. WWF klager på vedtaket.
20. august 2019
Rovviltnemndene i region 4 og 5 - Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark - vedtok jakt på 12 ulver utenfor ulvesonen.
1. oktober 2018
Lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen starter 1. oktober, og regjeringen har bestemt at alle ulver utenfor ulvesonen kan skytes.
27. september 2018
WWFs klage blir ikke tatt til følge, og regjeringen opprettholder rovviltnemndenes kvotevedtak for lisensfelling av 26 ulv utenfor ulvesonen når lisensjakten starter 1. oktober. Les vedtaket (PDF)
Rovviltnemndene i region 4 og 5 vedtar kvote for lisensfelling av ulv. Det kan felles 12 ulver utenfor ulvesonen. I tillegg kan alle individene, inntil 17 ulv innenfor sonen, i flokkene Slettås, Hobøl og Mangen felles. Les vedtaket (PDF)
13. juni 2018
WWF anker dommen fra Oslo tingrett til Borgarting lagmannsrett. Les anken (PDF)
18. mai 2018
Dommen fra Oslo tingrett er klar: WWF får ikke medhold i at norsk rovdyrforvaltning er lovstridig. WWF idømmes halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt. Les dommen (Lovdata)
24. april 2018
Ulverettssaken starter i Oslo tingrett og varer i fire dager. WWF saksøkte Klima- og miljødepartementet for lovstridig rovdyrforvaltning.
1. mars 2018
Borgarting lagmannsrett avslår anken fra WWF Verdens naturfond om midlertidig stans i ulvejakten. Les kjennelsen (PDF)
Oslo tingrett avslår begjæringen fra WWF Verdens naturfond om midlertidig stans i ulvejakten. Det betyr at ulvejakten ikke vil bli stanset mens vi venter på at ulvesøksmålet skal komme opp for retten i april. Les kjennelsen (PDF)
13. desember 2017
WWF saksøker staten på nytt. Den nye stevningen er knyttet til departementets vedtak av 1. desember. Les stevningen (PDF)
13. desember 2017
WWF krever full stans i ulvejakten i hele region 4 og 5, det vil si jakten på både de 12 ulvene utenfor sonen og de to flokkene, frem til domstolen får behandlet søksmålet.
1. desember 2017
Klima- og miljødepartementet fatter nytt kvotevedtak (PDF) om jakt utenfor ulvesonen i region 4 og 5. Departementet begrunnet det nye vedtaket med at saksbehandlingsfeilen fra det forrige vedtaket var rettet opp. Innholdet i dette nye vedtaket er imidlertid identisk med vedtaket som tingretten fant ugyldig 21. november. Departementet fatter også vedtak (PDF) om felling av to flokker – til sammen 16 ulver – i såkalte ynglende revir (det vil si områder hvor ulvene lever i flokker).
21. november 2017
WWF får medhold i Oslo tingrett i kravet om stans i ulvejakten, fordi kvotevedtaket for denne jakten er ugyldig. Les kjennelsen (PDF)
2. november 2017
WWF stevner staten for ulovlig ulveforvaltning, og krever samtidig at den planlagte ulvejakten stanses frem til saken er avgjort i retten. Les stevningen (PDF)
29. september 2017
WWFs advokater i Arntzen de Besche ber klima- og miljøminister Vidar Helgesen stanse den planlagte ulvejakten fra 1. oktober 2017, ettersom den er i strid med lovverket. Les anmodningen (PDF)
Juli 2017
WWF har sammen med Foreningen Våre Rovdyr påklaget vedtakene om jakt på til sammen 36 ulver i region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og 5 (Hedmark). Også andre miljøorganisasjoner har gjort det samme. Les klagen på vedtak i etablerte revir (PDF) og utenfor etablerte revir (PDF)
Juni 2017
I forslaget til revidert budsjett la regjeringen fram forslag om ekstra midler til ulvekommuner, midler som skal brukes til konfliktdempende tiltak. Dette er helt i tråd med WWFs forslag om det samme.
27. februar 2017
Regjeringen foreslår å endre naturmangfoldloven for å gjøre det lettere å skyte ulv. I en felles høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Zoologisk Forening og SABIMA, advarer organisasjonene på det sterkeste mot en slik endring. Les høringsuttalelsen (PDF)
27. januar 2017
WWF foreslår at det innføres en støtteordning for kommuner i ulvesonen, øremerket til utvikling av lokalt næringsliv basert på bærekraftig og skånsom bruk av naturressurser, for eksempel opplevelsesbasert turisme i skog. Les forslaget (PDF)
20. desember 2016
Jakten på de fire ulvefamiliene i Letjenna, Slettås, Kynna og Osdalen blir avlyst. Etter at WWF ba klima- og miljøminister Helgesen om å få fram en uavhengig juridisk vurdering, ble det nemlig klart at ulvene måtte få leve. Les vedtaket (PDF)
November 2016
Miljødirektoratet anbefaler at det skal kunne skytes 41 ulver i lisensjakta til vinteren. Samtidig er direktoratet usikre på om jakt på ulv innenfor ulvesonen er lovlig, fordi ulvene ikke har gjort skade på beitedyr. Oppmerksomheten om det norske ulvevedtaket er stor i internasjonale medier som The Guardian, Stern Magazin, Le Monde, La Stampa, Yahoo News i Japan og Al-Jazeera.
Oktober 2016
WWF sender brev til Norskog og kritiserer deres ønske om at flere ulver må skytes. Les brevet (PDF)
September 2016
Høyesterett avsa dom i saken om ulovlig ulvejakt. Straffene ble skjerpet og Økokrim vant fram med sin forståelse av at ulovlig jakt på ulv er alvorlig miljøkriminalitet. Les dommen (PDF)
