WWFs rapport om naturens tilstand: Living Planet Report 2018

Rapporten som kommer ut annethvert år, er en omfattende studie over tendenser i globalt mangfold og planetens helse. Den gir en oversikt over naturens tilstand, påvirkning fra menneskelig aktivitet og potensielle løsninger.

Pilene peker feil vei for både arter, naturtyper og økosystemer, ifølge den nye WWF-rapporten, som kan lastes ned her (pdf).

Ingenting er naturlig ved det dramatiske tapet av natur: Rapporten avslører voldsom menneskelig påvirkning på planetens helse. De fem store drivkreftene for tap av natur er ødeleggelse og forringelse av artenes leveområder, overdreven jakt/fangst, fremmede og invaderende arter, forurensning og klimaendringer. Av disse er ødeleggelse/forringelse av naturen den aller største trusselen.

– Alle negative funn er følger av menneskeskapte forandringer. Naturens ulike økosystemer sørger for maten vi spiser, vannet vi drikker, luften vi puster og er selve ressursgrunnlaget for vår eksistens. Likevel presser vi naturen til det ytterste, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Rapporten tegner et skremmende bilde. De siste tiårene har menneskelig aktivitet hatt alvorlig negativ påvirkning på leveområder og naturressurser som både ville dyr og mennesker er avhengige av, som hav, skog, korallrev, våtmarker og mangroveskog. På bare 50 år har 20 prosent av Amazonas forsvunnet, mens mengden korallrev er halvert de siste 30 årene.

– Verden fortsetter å ta naturen og det den gir oss for gitt. Det er på tide å innse at en bærekraftig framtid for alle bare er mulig på en planet hvor naturen trives og skog, hav og elver myldrer av dyreliv og mangfold, sier Solhjell.

Forskerne bak rapporten har overvåket nesten 17.000 bestander av 4.000 arter. Siden 1970 har disse bestandene minket med gjennomsnittlig 60 prosent. Tap av artsmangfold er særlig kraftig i tropiske strøk, mest dramatisk er det i Mellom- og Sør-Amerika hvor det har vært en gjennomsnittlig nedgang på 83 prosent siden 1970.

– Vilt dyreliv har gått dramatisk ned siden 1970. Statistikken er skremmende, men håpet er ikke ute. Rapporten viser også at mulighetene er tilstede for å skape en ny vei videre som vil sørge for at vi kan sameksistere med det dyrelivet vi er avhengig av, sier Solhjell.

Naturmangfoldet på jorda er avgjørende for å skaffe oss vann, mat, stabilt klima og en lang rekke ulike råvarer. Den økonomiske verdien av slike tjenester vi får fra naturen er beregnet til 125.000 milliarder dollar hvert år. Nesten 6 milliarder tonn fisk og annen sjømat har blitt hentet opp fra verdenshavene siden 1950.

– Vitenskapen viser oss den harde virkeligheten skog, hav og elver må tåle. Nedgang i naturmangfold og stadig mindre leveområder for dyrene er indikatorer på det enorme presset vi legger på planeten. Vi underminerer selve ressursgrunnlaget for alt liv: natur og mangfold, sier Solhjell.

I vår del av verden er dyrelivet gjennomsnittlig redusert med en tredjedel de siste 40 årene. Vi kan stoppe tapet av naturmangfold her hjemme gjennom å gi sterkere beskyttelse til truede arter og naturtyper, gjennom restaurering av norsk natur, fjerning av miljøskadelige subsidier, en skogvernstrategi og en supplerende nasjonalparkplan for å sikre at vi får beskyttet alle typer natur i Norge, mener WWFs generalsekretær.

– Norske politikere og myndigheter må ta mye større ansvar for naturmangfoldet både hjemme og ute. Vi kan ikke behandle naturbeskyttelse som en snever sektorinteresse, politikerne må integrere sektorovergripende naturhensyn som ett av flere tiltak for å stanse naturtapet i Norge, sier Solhjell.

Heldigvis er det fremdeles mulig å ta grep og stanse den negative utviklingen. Naturen kan vinnes tilbake, men en ny og handlingsorientert tilnærming er nødvendig. Vi må ha et samfunn uten utslipp, vi må stanse tap av naturmangfold blant annet gjennom bærekraftig finans, ren energi og miljøvennlig matvareproduksjon. Og det haster, sier Solhjell:

– Tapet av natur må settes på toppen av den politiske dagsorden, både internasjonalt og her hjemme. Verdenssamfunnet trenger en global avtale for naturen, slik som vi har for klima. Om vi skal lykkes med å ta vare på naturens helse, menneskets levevilkår og planetens framtid, trenger vi en avtale som er ambisiøs, forpliktende og kommer raskt på plass, sier Solhjell.