Solnedgang over skog som brenner i Brasil.

WWFs rapport om naturens tilstand: Living Planet Report 2020

Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen.

Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

Planetens varsellamper blinker rødere enn noen gang. Følgene av den pågående naturkrisen hoper seg opp og katastrofale konsekvenser står for tur om vi ikke tar grep.

– Living Planet Report avslører voldsom menneskelig påvirkning på planetens helse, og dokumenterer at vi står midt i en økende global naturkrise. Den dramatiske nedgangen har en direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Nøkkeltall

  • 75 prosent av jordas isfrie landoverflate er allerede betydelig endret.
  • De fleste havene er forurenset.
  • 85 prosent av våtmarksområdene i verden har gått tapt.
  • 84 prosent nedgang av dyrebestander i ferskvann.
  • Én million arter (500.000 dyr og planter og 500.000 insekter) står i fare for utryddelse.

Les mer om funnene på WWFs spesialside om rapporten

Største massedød på millioner av år

Forrige gang kloden vår opplevde et slikt tempo av massedød var da de landlevende dinosaurene ble utslettet for 65 millioner år siden.

Men nå er det vi mennesker som har skylden.

Driverne til den enorme nedgangen er miljøødeleggelser som avskoging og jordbruk, forurensning, spredning av fremmede arter, klimaendringer, overfiske samt ulovlig handel med ville dyr.

Living Planet Report viser at hovedårsaken til naturtapet de siste tiårene har vært arealendringer, hvor uberørt natur blir pløyd opp for jordbruk eller gjort om til beitemark.

I tillegg er store deler av havene overfisket.

– Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. De økonomiske og politiske systemene i verden mangler fortsatt evne til å holde seg innenfor naturens tålegrenser. Økte temperaturer som følge av klimaendringer og måten vi bruker naturressursene våre på, presser nå naturen til det ytterste, sier Karoline Andaur.

Virusutbrudd som covid-19 viser også en av de mange forbindelsene mellom natur og menneskenes helse. Pandemier og sykdomsutbrudd vil bli langt vanligere i takt med at vi trenger oss på naturen.

  • Verdens dyrebestander er gjennomsnittlig redusert med

    68 %

  • siden

    1970

Fuglene våre forsvinner

Det er viktig å holde øye med fuglene våre, de er ofte de første som reagerer negativt når noe er galt eller endrer seg med livsmiljøet.

De siste 30 årene har det blitt over 400 millioner færre fugler i Europa, og vi ser også en tydelig nedgang i Norge. Om lag 40 prosent av fuglene i det norske kulturlandskapet har forsvunnet siden årtusenskiftet.

Intensivering av jordbruket gjør at bestandene av blant annet vipe, sanglerke, storspove har blitt redusert. Også gulspurv, som er kjent for sin karakteristiske sang der den «teller til sju», sliter.

Langs kysten stilner fuglefjellene. Sjøfuglene sliter med å finne nok mat til ungene. Lomvien har hatt en dramatisk tilbakegang – på 50 år har over 80 prosent av fuglene forsvunnet!

Svimlende summer

Naturen er selve grunnlaget for eksistensen vår. Den gir oss vann, mat, medisiner, stabilt klima, opplevelser, gleder og en lang rekke ulike råvarer.

Naturmangfoldet på jorda er avgjørende for å skaffe oss vann, mat, stabilt klima og en lang rekke ulike råvarer. Den økonomiske verdien av slike tjenester vi får fra naturen er beregnet til 125.000 milliarder dollar hvert år.

WWF har tidligere gitt ut rapporter sammen med andre organisasjoner som viser at de økonomiske konsekvensene av naturens tilbakegang vil koste verden minst 479 milliarder dollar i året.

Det utgjør svimlende 10 tusen milliarder dollar når vi kommer til 2050.

  • Antallet arter som står i fare for å dø ut

    1.000.000

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Skremmende funn

Her er noen av de dystre konklusjonene fra rapporten:

  • Verdens biokapasitet, altså naturens evne til å produsere fornybare ressurser, håndtere avfall og stabilisere klimaet, er overutnyttet med minst 56 prosent.
  • Reduksjonen av dyrebestander er særlig kraftig i tropiske strøk. Mest dramatisk er det i Mellom- og Sør-Amerika hvor det har vært en gjennomsnittlig nedgang på 94 prosent siden 1970.
  • Verden har mistet halvparten av alle tropiske koraller på bare 30 år. Nesten 200 millioner mennesker er avhengige av disse som beskyttelse mot storm og bølger.
  • For første gang har Living Planet Report undersøkt status for planter som utgjør grunnlaget for alle jordbaserte økosystemer. Resultatet er nedslående. Utryddelsen av landlevende planter er dobbelt så høy som for pattedyr, fugler og amfibier til sammen. Utryddelsen av frøplanter forekommer opptil 500 ganger raskere enn i førindustriell tid.

Sommerfuglene forsvinner

Pollinering er en bokstavelig talt livsviktig økosystemtjeneste for oss mennesker. Over 30 prosent av maten vi spiser pollineres av insekter. Forsvinner de, får vi altså store problemer.

Enkelte pollinatorer, slik som fargerike dagsommerfugler, er enklere å overvåke enn andre. I Norge har vi rundt 100 arter av disse.

European Butterfly Monitoring Scheme overvåker 17 dagsommerfuglarter i 16 ulike land. Resultatene fra denne overvåkingen er deprimerende.

Living Planet-indeksen for europeiske dagsommerfugler viser at den forekomsten av disse har gått ned med 49 prosent mellom 1990 og 2017.

Dagsommerfugler er bare én gruppe sommerfugler, og totalt er det registrert ca. 2231 ulike sommerfuglarter i Norge. 319 av disse er listet som truet og 129 som nær truet. Det er særlig reduksjon av leveområder som er den største trusselen.

Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond

Vi må snu

Living Planet Report 2020 inkluderer en banebrytende modellering som viser at det globale naturmangfoldet vil fortsette å stupe, dersom vi ikke gjør en innsats for å snu trenden.

Og det er fortsatt ikke for sent, om vi handler nå. Forskningen viser nemlig at vi kan stabilisere og reversere naturtapet.

Living Planet Report viser at det er mulig å få mer natur, brødfø en voksende befolkning og redusere fremtidige pandemier.

Men da må vi se naturvern, produksjon og forbruk i sammenheng. En kombinasjon av naturvern og endret matproduksjon vil gi best resultat.

– Dette må få konsekvenser for matproduksjon og handel. Både enkeltmennesker, næringsliv og politikere må gjøre klar for store forandringer. Vi må redusere matavfall og vi må spise mer bærekraftig mat. Vi må ha mer natur. Alle må bidra, og de mektigste må gjøre mest, sier Karoline Andaur.

Havene våre dør

Havet dekker 70 prosent av planeten vår. Det gir oss oksygen, mye av ferskvannet vi drikker og maten vi spiser. Klimaendringer, overfiske og forurensning truer livet i havet og dermed oss.

Ingen plasser i havet, fra de grunneste lagunene til de største dypene, er upåvirket av oss. Forskere mener vi har mistet 30-50 prosent av korallrevene i norske farvann, hovedsakelig på grunn av bunnfiske.

I dag trues våre 6000 korallrev av varmere og surere hav, av olje- og gassnæringen som beveger seg stadig nærmere kjente korallrevsområder samt mineralutvinning på havbunnen.

Også overfiske, fiskeoppdrett, mudring, dumping og økt skipsfart er aktiviteter med betydelig innvirkning på havets økosystemer, i tillegg til å være kilder til plastforsøpling og annen forurensing.

Norge har lovet å verne 10 prosent innen 2020, men realiteten er at mindre enn én prosent av våre kyst- og havområder har status som marine verneområder.

Nå må livsgrunnlaget vårt – naturen – settes først!

Det haster med en naturavtale

Det haster å stanse tapet av natur og å få på plass en ny global avtale for naturen, slik som vi har for klimaet.

– For å sikre at hele verden beveger seg i samme retning, må dette komme øverst på den politiske agendaen, både internasjonalt og her i Norge. Om vi skal lykkes med å ta vare på naturens helse, menneskets levevilkår og planetens framtid, trenger vi en naturavtale som er ambisiøs, forpliktende og kommer raskt på plass.

Karoline Andaur peker på at Norge må være en pådriver i arbeidet for FNs naturavtale «New deal for Nature & People», som etter planen skal vedtas i Kunming til neste år.

– Norske myndigheter må jobbe for at avtalen skal inkludere redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk som er til gode for både natur og mennesker, sier Andaur.

Om rapporten

Living Planet Report er WWFs flaggskipsrapport som utgis hvert andre år, og kommer i 2020 ut for trettende gang. Dette er en omfattende studie over planetens helse, og gir en oversikt over naturens tilstand, påvirkning fra menneskelig aktivitet og potensielle løsninger.

Ved å bruke dataene fra 4392 arter og 20.811 bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier, viser den globale Living Planet Index (LPI) i 2020 en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i overvåkede populasjoner. Endringene gjenspeiler den gjennomsnittlige proporsjonale endringen i bestandsstørrelser sporet over 46 år, ikke antall tapte individuelle dyr.

Årets indeks inkluderer 400 nye arter og 4870 nye populasjoner, sammenliknet med den fra 2018.

Indeksen omfatter også en rekke norske arter som er truet og/eller i betydelig nedgang, som makrellterne, lirype, lomvi, vipe, krykkje, ål, jerv og ulv.

Sammen med mer enn 40 universiteter, naturvernorganisasjoner og mellomstatlige organisasjoner har WWF utarbeidet modeller som tar for seg ulike løsninger. Disse scenariene omtales under initiativet «Bending the Curve» og er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Nature.

Årets rapport har også vedlegg i form av en spesiell samling på 20 essays fra ledende eksperter som alle deler tanker om hvordan de forestiller seg en sunn planet for mennesker og natur. Disse kommer fra hele verden og består av alt fra unge aktivister, forfattere og akademikere, til forretningsledere, journalister og urfolksledere. Eksempel på bidragsytere er sir David Attenborough.

Støtt arbeidet for at ingen flere dyr skal dø ut!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Fant du det du lette etter?