Truede arter

Denne elfenbensfargede lavarten er klassifisert som sterkt truet (EN) i Rødlista. Elfenbenslav vokser hovedsaklig på mosedekte bergvegger i skyggefull skog. Nesten alle kjente lokaliteter er funnet i bekkekløfter i Gudbrandsdalen, den finnes imidlertid også i Trillemarka. I Sverige er elfenbenslav fredet.
Elfenbenslav er sterkt truet særlig fordi artenes leveområde er redusert enten i areal eller i kvalitet. Den trues av hogst i bekkekløfter, kraftutbygging og av redusert utmarksbeite. Lavspesialister har observert og vurdert at arten har gått tilbake i løpet av de siste ti åra og reduksjonen vurderes å fortsette.

På tross av en rekke tiltak for å redde fjellreven, er det fortsatt svært usikkert om vi vil ha fjellrev i norsk natur om noen tiår. Selv om fjellreven har vært fredet siden 1930, er den fremdeles kritisk truet og står i fare for å dø ut i Norge. Det er utarbeidet en handlingsplan for å forsøke å redde fjellreven, men med en så liten gjenværende bestand er det fortsatt usikkert om tiltakene kan redde fjellreven. Mer info om fjellrev.

I norske skoger finnes 30-40 helnorske ulver. Disse er en del av en felles skandinaviske stamme på drøye 200 individer. Fra å være nesten helt utryddet, har den sørskandinaviske ulvebestanden tatt seg forsiktig opp igjen. Forskere har funnet ut at dagens skandinaviske ulvebestand stammer fra bare tre individer. Sterk grad av innavl i form av for eksempel deformert ryggrad og manglende testikler er en stor utfordring for bestanden. Bestanden er avhengig av nytt genetisk materiale fra ulver fra øst, men de fleste ulver som kommer vandrende fra øst blir skutt fordi det åpnes for skadefellinger. Norge bidrar svært lite til bevaring av den felles sørskandinaviske ulvebestanden. I 2004 vedtok Stortinget et bestandsmål på helnorske ulver på tre årlige ynglinger.
Mer info om ulv

Barentshavtorsken (skrei) er verdens største torskebestand, men mindre kjent er det at det finnes egne, kystnære bestander som i en samlebetegnelse kalles kysttorsk. Kysttorsk nord for 62 grader nord ble i rødlisten for 2006 vurdert å være sterkt truet, og bestandssituasjonen er lite endret siden da. Kysttorsk i Skagerak og Nordsjøtorsk er nær truet. Torsken har status som sårbar (VU) på rødlista over truede arter globalt. Siden 2004 har det internasjonale havforskningsrådet anbefalt full stans i alt fiske på kysttorsken.Likevel er fangsten av kysttorsk langt over kvoten på 21.000 tonn. Det taes i tillegg betydelige kvanta i turistfiske og fritidsfiske, og dette øker usikkerheten i absoluttnivået av bestand og beskatning.

Hva må gjøres?
Det må ikke tillates et direkte fiske på kysttorsk, og fiskerier som har kysttorsk som bifangst bør begrenses. Store områder nær kysten bør stenges for fiske for å gi bestanden en mulighet til å bygge seg opp igjen. WWF mener også at det bør innføres regler som reduserer uttaket av kysttorsk i fritids- og turistfiske. Les mer om kysttorsken her

De siste tiårene har det skjedd store endringer i bestandsstørrelsene hos flere av våre viktigste sjøfuglarter, og mange arter er nå i rekordlave antall. Et eksempel er Lomvi, som er kritisk truet i Norge (Rødlista 2010).
Men også for andre sjøfugler langs kysten vår går det dårlig, lundefuglen for eksempel, er klassifisert som sårbar i Rødlista. Sjøfugler har sen kjønnsmodning, lever lenge og får få unger, og dette gjør sjøfuglene spesielt sårbare for menneskeskapte påvirkninger. Det er spesielt sjøfugl som henter næringen sin fra sjøen som har problemer, og man tror derfor at overfiske er hovedårsaken til problemet. Klimaendringer og høye konsentrasjoner av miljøgifter truer også deler av den norske sjøfuglbestanden. Mer info om lomvi

Hva må gjøres?

• Full stans etter fiske på tobis, og en reduksjon av fiske på andre arter som er mat for sjøfugl og hvor det mistenkes at overfiske er hovedårsaken til nedgangen.
• Miljøgifter: WWF har i mange år jobbet for å påvirke EUs regler for bruk og utslipp av miljøgifter. Dessverre ser vi at store industrikonsern kjemper hardt for å slippe strenge regler, inkludert de norske.
• Redusere vårt klimagassutslipp!

Bestandene for både snabeluer og lusuer er på et historisk lavmål og de siste årsklassene har vært dårlige og ytterligere nedgang i bestanden er ventet. Snabeluer oppført som sårbare (VU) på Rødlista 2010, mens vanlig uer har fått en mer kritisk truetstatus i den nye Rødlista og er nå sterkt truet (EN). Trass forskernes anbefaling om at all direkte fiske av uer bør stanses, tillates det i Norge ett direkte fiske på uer med en kvote på 7900 tonn årlig. I tillegg tas det en god del uer som bifangst.  Mer info om uer

Hva må gjøres?

• Intet direkte fiske på vanlig uer
• Bifangst av uer i andre fiskerier må holdes så lavt som overhode mulig
• Områder stengt for fiske må beholdes
• Andelen uer i bifangst i trålfiske etter sild og kolmule må kartlegges
• Reduser andelen ueryngel som tas i reketrålfisket langs kysten, i Barentshavet og rundt Svalbard.

Les mer om uer hos det internasjonale havforskningsrådet

I Norge har bestanden av hummer hatt en relativ jevn nedgang fra slutten av 1940-tallet og er fremdeles på et historisk lavt nivå. Hummer er derfor fått status nær truet i Rødlista 2010. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning. Tyvfiske i dag en av de største truslene mot hummerbestanden.

Hva må gjøres?

• Forby alt fiske på hummer med rogn
• Øke minstemålet på hummer
• Innføre et maksimumsmål slik at de største og fineste settes ut igjen
• Flere verneområder med totalforbud mot å fange hummer
• WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom man mistenker at noen har satt ut ulovlige teiner eller fisket ulovlig hummer.

Mer info om hummer.