Denne elfenbensfargede lavarten er klassifisert som sterkt truet (EN) i Rødlista. Elfenbenslav vokser hovedsaklig på mosedekte bergvegger i skyggefull skog. Nesten alle kjente lokaliteter er funnet i bekkekløfter i Gudbrandsdalen, den finnes imidlertid også i Trillemarka. I Sverige er elfenbenslav fredet.
Elfenbenslav er sterkt truet særlig fordi artenes leveområde er redusert enten i areal eller i kvalitet. Den trues av hogst i bekkekløfter, kraftutbygging og av redusert utmarksbeite. Lavspesialister har observert og vurdert at arten har gått tilbake i løpet av de siste ti åra og reduksjonen vurderes å fortsette.
Truede arter
I Norge er ca 4600 arter på den nye Rødlista 2010 (utarbeidet av Artsdatabanken), og ca. 2400 av disse er klassifisert som truet. Rødlista presenterer arters risiko for å dø ut, og omfatter arter som reproduserer i Norge med tilliggende havområder. Metodikken baserer seg på IUCNs kriteriesett og metode.
Vel 40 000 flercellete arter er kjent i Norge, Svalbard, norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og fiskerivernsone rundt Svalbard. Av disse er vurdering av risiko for utdøing gjort for 21 000 arter, hvorav ca. 4600 arter er rødlistet.
Å ta vare på mangfoldet og dets økosystemer dreier seg om å sikre vårt og andre arters livsgrunnlag. Under presenteres eksempler på noen av de truede artene våre, kort omtale om hvorfor de er truet og hva WWF mener må til for å redde artene fra utryddelse.Se også WWFs Kortstokk med trua arter her!
5 årsaker til tap av naturmangfold:
- Ødeleggelse og oppsplitting av leveområder er den viktigste årsaken til at arter trues av utryddelse.
- Klimaendringer er en økende trussel mot naturens mangfold. For hver grad jordens gjennomsnittstemperatur øker, kan opptil 10 % av artene stå i fare for å forsvinne.
- Fremmede arter spres via menneskelig aktivitet og kan fortrenge arter som naturlig lever i området.
- Overhøsting er en trussel mot arters langsiktig overlevelse. Overfiske kan for eksempel føre til kollaps i bestander.
- Forurensing som sur nedbør, næringssalter og miljøgifter påvirker arter negativt.
Skogen rommer halvparten av rødlisteartene
Hva må gjøres for å redde truede arter i skog?
Mer skogvern
Rundt halvparten av artene i den nye rødlista er knyttet til skog, og de fleste av de truede artene er knyttet til gammel skog. Det viktigste virkemiddelet for å redde disse artene fra utryddelse er å bevare leveområdene deres og de elementene i leveområdene som artene er avhengige av som å la en gamle eller døde trær stå. I dag er bare ca 1,8 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. Politikerne må øke skogvernet og lage en handlingsplan som setter kurs mot 5 % vern av skog innen 2015, og 10 % innen 2020.
Bærekraftig skogbruk
I tillegg til et tilfredsstillende skogvern, er et miljøvennlig skogbruk nødvendig for å sikre våre arter i skog. Det er derfor WWF har jobbet for å få på plass nye og bedre standarder for Levende Skog. WWF jobber også med å få på plass FSC (Forest Stewardship Counsil)-sertifisering i Norge. Les mer om skog her.
Skogen rommer halvparten av rødlisteartene
Denne elfenbensfargede lavarten er klassifisert som sterkt truet (EN) i Rødlista. Elfenbenslav vokser hovedsaklig på mosedekte bergvegger i skyggefull skog. Nesten alle kjente lokaliteter er funnet i bekkekløfter i Gudbrandsdalen, den finnes imidlertid også i Trillemarka. I Sverige er elfenbenslav fredet.
Elfenbenslav er sterkt truet særlig fordi artenes leveområde er redusert enten i areal eller i kvalitet. Den trues av hogst i bekkekløfter, kraftutbygging og av redusert utmarksbeite. Lavspesialister har observert og vurdert at arten har gått tilbake i løpet av de siste ti åra og reduksjonen vurderes å fortsette.
Hva må gjøres for å redde truede arter i skog?
Mer skogvern
Rundt halvparten av artene i den nye rødlista er knyttet til skog, og de fleste av de truede artene er knyttet til gammel skog. Det viktigste virkemiddelet for å redde disse artene fra utryddelse er å bevare leveområdene deres og de elementene i leveområdene som artene er avhengige av som å la en gamle eller døde trær stå. I dag er bare ca 1,8 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. Politikerne må øke skogvernet og lage en handlingsplan som setter kurs mot 5 % vern av skog innen 2015, og 10 % innen 2020.
Bærekraftig skogbruk
I tillegg til et tilfredsstillende skogvern, er et miljøvennlig skogbruk nødvendig for å sikre våre arter i skog. Det er derfor WWF har jobbet for å få på plass nye og bedre standarder for Levende Skog. WWF jobber også med å få på plass FSC (Forest Stewardship Counsil)-sertifisering i Norge. Les mer om skog her.
Alle de store rovdyrene er truet
- Ulv og fjellrev er kritisk truet (CR) og har dermed ekstrem stor sannsynlighet for å dø ut (hele 50% sannsynlighet innen 3 generasjoner).
- Jerv og brunbjørn er nå kategorisert som sterkt truet (EN) og har dermed svært høy risiko for utdøing (20% sannsynlighet innen 5 generasjoner).
- Gaupe er kategorisert som sårbar (VU) og har høy risiko for utdøing (10% sannsynlighet innen 100 år).
På tross av en rekke tiltak for å redde fjellreven, er det fortsatt svært usikkert om vi vil ha fjellrev i norsk natur om noen tiår. Selv om fjellreven har vært fredet siden 1930, er den fremdeles kritisk truet og står i fare for å dø ut i Norge. Det er utarbeidet en handlingsplan for å forsøke å redde fjellreven, men med en så liten gjenværende bestand er det fortsatt usikkert om tiltakene kan redde fjellreven. Mer info om fjellrev.
I norske skoger finnes 30-40 helnorske ulver. Disse er en del av en felles skandinaviske stamme på drøye 200 individer. Fra å være nesten helt utryddet, har den sørskandinaviske ulvebestanden tatt seg forsiktig opp igjen. Forskere har funnet ut at dagens skandinaviske ulvebestand stammer fra bare tre individer. Sterk grad av innavl i form av for eksempel deformert ryggrad og manglende testikler er en stor utfordring for bestanden. Bestanden er avhengig av nytt genetisk materiale fra ulver fra øst, men de fleste ulver som kommer vandrende fra øst blir skutt fordi det åpnes for skadefellinger. Norge bidrar svært lite til bevaring av den felles sørskandinaviske ulvebestanden. I 2004 vedtok Stortinget et bestandsmål på helnorske ulver på tre årlige ynglinger.
Mer info om ulv
Hva må gjøres for å redde de truede rovdyrene?
Rovviltforvaltning (med unntak av for fjellrev) et av de mest kontroversielle områdene innen norsk naturforvaltning. Norge fører en minimumsforvaltning som tillater store uttak av de fredete artene ulv, bjørn og jerv. For gaupe tillates årlig jakt innen tillatt kvote. Det er kun fordi Sverige har en mye mer ambisiøs rovviltforvaltning, at bestandene i Skandinavia opprettholdes tross alt.
For å sikre de truede rovpattedyrene mener WWF det må etableres en bærekraftig rovdyrpolitikk som må innebære bekjempelse av ulovlig jakt, forebyggende tiltak og høyere bestandsmål, spesielt for ulv og bjørn. Det må også utarbeides handlingsplaner for truet rovvilt, og den nye naturmangfoldloven må medføre en mer restriktiv politikk for uttak av truet rovvilt, enten det gjelder skadefelling, lisensjakt eller ordinær jakt (gaupe).
En rekke marine arter er truet
Barentshavtorsken (skrei) er verdens største torskebestand, men mindre kjent er det at det finnes egne, kystnære bestander som i en samlebetegnelse kalles kysttorsk. Kysttorsk nord for 62 grader nord ble i rødlisten for 2006 vurdert å være sterkt truet, og bestandssituasjonen er lite endret siden da. Kysttorsk i Skagerak og Nordsjøtorsk er nær truet. Torsken har status som sårbar (VU) på rødlista over truede arter globalt. Siden 2004 har det internasjonale havforskningsrådet anbefalt full stans i alt fiske på kysttorsken.Likevel er fangsten av kysttorsk langt over kvoten på 21.000 tonn. Det taes i tillegg betydelige kvanta i turistfiske og fritidsfiske, og dette øker usikkerheten i absoluttnivået av bestand og beskatning.
Hva må gjøres?
Det må ikke tillates et direkte fiske på kysttorsk, og fiskerier som har kysttorsk som bifangst bør begrenses. Store områder nær kysten bør stenges for fiske for å gi bestanden en mulighet til å bygge seg opp igjen. WWF mener også at det bør innføres regler som reduserer uttaket av kysttorsk i fritids- og turistfiske. Les mer om kysttorsken her
De siste tiårene har det skjedd store endringer i bestandsstørrelsene hos flere av våre viktigste sjøfuglarter, og mange arter er nå i rekordlave antall. Et eksempel er Lomvi, som er kritisk truet i Norge (Rødlista 2010).
Men også for andre sjøfugler langs kysten vår går det dårlig, lundefuglen for eksempel, er klassifisert som sårbar i Rødlista. Sjøfugler har sen kjønnsmodning, lever lenge og får få unger, og dette gjør sjøfuglene spesielt sårbare for menneskeskapte påvirkninger. Det er spesielt sjøfugl som henter næringen sin fra sjøen som har problemer, og man tror derfor at overfiske er hovedårsaken til problemet. Klimaendringer og høye konsentrasjoner av miljøgifter truer også deler av den norske sjøfuglbestanden. Mer info om lomvi
Hva må gjøres?
- Full stans etter fiske på tobis, og en reduksjon av fiske på andre arter som er mat for sjøfugl og hvor det mistenkes at overfiske er hovedårsaken til nedgangen.
- Miljøgifter: WWF har i mange år jobbet for å påvirke EUs regler for bruk og utslipp av miljøgifter. Dessverre ser vi at store industrikonsern kjemper hardt for å slippe strenge regler, inkludert de norske.
- Redusere vårt klimagassutslipp!
Bestandene for både snabeluer og lusuer er på et historisk lavmål og de siste årsklassene har vært dårlige og ytterligere nedgang i bestanden er ventet. Snabeluer oppført som sårbare (VU) på Rødlista 2010, mens vanlig uer har fått en mer kritisk truetstatus i den nye Rødlista og er nå sterkt truet (EN). Trass forskernes anbefaling om at all direkte fiske av uer bør stanses, tillates det i Norge ett direkte fiske på uer med en kvote på 7900 tonn årlig. I tillegg tas det en god del uer som bifangst. Mer info om uer
Hva må gjøres?
- Intet direkte fiske på vanlig uer
- Bifangst av uer i andre fiskerier må holdes så lavt som overhode mulig
- Områder stengt for fiske må beholdes
- Andelen uer i bifangst i trålfiske etter sild og kolmule må kartlegges
- Reduser andelen ueryngel som tas i reketrålfisket langs kysten, i Barentshavet og rundt Svalbard.
I Norge har bestanden av hummer hatt en relativ jevn nedgang fra slutten av 1940-tallet og er fremdeles på et historisk lavt nivå. Hummer er derfor fått status nær truet i Rødlista 2010. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning. Tyvfiske i dag en av de største truslene mot hummerbestanden.
Hva må gjøres?
- Forby alt fiske på hummer med rogn
- Øke minstemålet på hummer
- Innføre et maksimumsmål slik at de største og fineste settes ut igjen
- Flere verneområder med totalforbud mot å fange hummer
- WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom man mistenker at noen har satt ut ulovlige teiner eller fisket ulovlig hummer.
Handlingsplaner for trua arter og naturtyper
Arbeidet med å utvikle handlingsplaner for å ta vare på trua arter og naturtyper i Norge, startet i 2005, og ledes av Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN tar utgangspunkt i et sett kriterier for å velge ut artene, bl.a. om arten er oppført på nasjonale og internasjonale rødlister og om arten omfattes av internasjonale konvensjoner. Handlingsplanene vil ofte også kunne gagne andre arter enn dem som de i utgangspunktet handler om.
Les mer om arbeidet med handlingsplanene her.
Les mer om handlingsplanene:
En rekke marine arter er truet
Barentshavtorsken (skrei) er verdens største torskebestand, men mindre kjent er det at det finnes egne, kystnære bestander som i en samlebetegnelse kalles kysttorsk. Kysttorsk nord for 62 grader nord ble i rødlisten for 2006 vurdert å være sterkt truet, og bestandssituasjonen er lite endret siden da. Kysttorsk i Skagerak og Nordsjøtorsk er nær truet. Torsken har status som sårbar (VU) på rødlista over truede arter globalt. Siden 2004 har det internasjonale havforskningsrådet anbefalt full stans i alt fiske på kysttorsken.Likevel er fangsten av kysttorsk langt over kvoten på 21.000 tonn. Det taes i tillegg betydelige kvanta i turistfiske og fritidsfiske, og dette øker usikkerheten i absoluttnivået av bestand og beskatning.
Hva må gjøres?
Det må ikke tillates et direkte fiske på kysttorsk, og fiskerier som har kysttorsk som bifangst bør begrenses. Store områder nær kysten bør stenges for fiske for å gi bestanden en mulighet til å bygge seg opp igjen. WWF mener også at det bør innføres regler som reduserer uttaket av kysttorsk i fritids- og turistfiske. Les mer om kysttorsken her


