WWF Norway - Ingen miljøhensyn for villreinen på Hardangervidda

Ingen miljøhensyn for villreinen på Hardangervidda



Posted on 06 April 2017
Villreinen når ikke fram til viktige beiteområder på Hardangervidda på grunn av riksvei 7. WWF har bedt om at deler av veien legges i tunnel, men noe slikt miljøhensyn er ikke lagt inn i den nye nasjonal transportplan.
© Tom SchandyEnlarge
Bilen er viktigere enn villrein på Hardangervidda, ifølge Nasjonal transportplan. Det blir ingen tunnel under vidda, selv om den kunne sikret villreinen viktige beiteområder og trekkruter.
 
Regjeringen har nå lagt fram sin stortingsmelding om nasjonal transportplan for perioden 2018 – 2029. WWF Verdens naturfond har bedt om at deler av riksvei 7 over Hardangervidda må legges i tunnel, slik at villreinen kan få tilbake viktige trekkruter og beiteområder. Men regjeringen har snudd det døve øret til.
– Regjeringen og støttepartiene har ikke prioritert miljøtiltak langs riksvei 7. Dermed vil denne veien fortsatt fungere som en barriere for villreinen på Hardangervidda, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF.
 
Restaurering av høyfjellsnatur
Villreinen er utsatt for en rekke utfordringer, blant annet som følge av kraftproduksjon (vindmøller), hytteutbygging og veibygging. Menneskelig aktivitet og infrastruktur hindrer villreinens bevegelsesfrihet. Riksvei 7 stenger i dag villreinen ute fra viktige beiteområder. Dyrene vil nødig krysse veien, og flokker med villrein kan forgjeves bevege seg parallelt med veien for å finne et krysningspunkt. En tunnel på om lag 17 km vil kunne gi villreinen tilbake viktige trekkruter og beiteområder.
– Av hensyn til villreinen, som Norge har et ekstra ansvar for å ta vare på, er det stort behov for en lang veitunnel under Hardangervidda. En slik tunnel vil være den beste landskapsendringen for villreinen i området siden isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden. Det er svært beklagelig at regjeringen ikke har tatt hensyn til våre innspill, sier Lomelde.
 
Globalt truet art
I fjor ble villreinen oppført som en truet art (sårbar/VU) på IUCNs globale rødliste. Dette skyldes en global nedgang på hele 40 prosent de siste tiårene. Tilbakegangen skyldes en rekke ulike faktorer, som kan variere mellom bestander forskjellige steder i verden, og inkluderer utvinning av olje og gass, intensivt skogbruk, veier og annen infrastruktur samt turistinstallasjoner.
I Norge er villreinen fremdeles regnet som livskraftig (LC) på den norske rødlista, og den er norsk ansvarsart. Over 25 prosent av den europeiske bestanden holder til i Norge.
– Villreinen i Norge har heldigvis ikke hatt samme nedgang som de mye større bestandene i Nord-Amerika og Asia, men vi har et betydelig ansvar for å sikre artens overlevelse og leveområder her til lands, sier Lomelde.
 
Isolerte villreinbestander
For 150 år siden vandret villreinen fritt i den norske fjellheimen. Da hadde den tilgang på sommer- og vinterbeiter, og kunne bevege seg over store avstander i takt med sesongene. Utbygging av bilveier og jernbane mellom de store byene har gjort at villreinens leveområder gradvis er blitt mer oppdelt. I dag er det 23 isolerte bestander av villrein i Sør-Norge.
Villreinen var en gang vanlig over hele Europa, og i mange tusen år var den menneskenes viktigste byttedyr.
 
Intakt økosystem i høyfjellet
Villreinen er del av et intakt økosystem i høyfjellet, og er sammen med fjellrev og jerv nøkkelarter i et slikt system. Å gjenopprette villreinens trekkveier på Hardangervidda ville vært et steg i riktig retning for å restaurere dette økosystemet.
– Villreinflokker som trekker mellom sommer- og vinterbeite, er en unik naturopplevelse i europeisk sammenheng. Skal du se tilsvarende vandringer andre steder må du reise til Serengeti i Kenya og Tanzania for å se gnuen vandre, eller til Canada og Alaska for å se tilsvarende vandringer hos villrein der, sier Lomelde.
 
Villreinen når ikke fram til viktige beiteområder på Hardangervidda på grunn av riksvei 7. WWF har bedt om at deler av veien legges i tunnel, men noe slikt miljøhensyn er ikke lagt inn i den nye nasjonal transportplan.
© Tom Schandy Enlarge