WWF Norway - Svensk klimalov: «Denne er for våre barn og barnebarn»

Svensk klimalov: «Denne er for våre barn og barnebarn»



Posted on 02 February 2017
Fjellreven er blant de nordiske artene som kjenner klimaendringene på kroppen. Aldri har det vært viktigere med en effektiv og forpliktende klimapolitikk. Sverige får nå egen klimalov, og Norge står for tur.
© (c) WWF / Sindre KinnerødEnlarge
- Dette er den viktigste politiske beslutning for vår generasjon. Klimarammeverket skal gi «ordning och reda» i klimapolitikken, flere jobber, mer velferd og bedre helse, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven da han la fram den nye svenske klimaloven i dag.
 
Både Sverige og Norge skal vedta nye klimalover i år. Svenskene ligger litt foran i løypa – og i dag presenterte statsminister Stefan Løfven et lovforslag som har støtte fra alle partier utenom Sverigedemokratene.
 
- Setter standard for norsk klimalov

- Det nye svenske klimarammeverket inneholder både ambisiøse målsettinger om utslippskutt og en tydelig oppskrift på hvordan kuttene skal komme. Denne loven setter standarden også for det norske lovforslaget, som ventes å komme fra regjeringen før påske. Vi kan jo ikke være dårligere enn svenskene. Og vi gleder oss til at også vår egen statsminister legger fram en klimalov for våre barn og barnebarn, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
 
Nye klimakrav til svenske regjeringer
Det nye rammeverket stiller nye og strengere klimakrav til alle framtidige svenske regjeringer.
  • Senest i 2045 skal klimagassutslippene fra svensk territorium være redusert med 85 prosent i forhold til 1990-nivå.
  • Utslippene utenfor kvotepliktig sektor skal ned med minst 63 prosent i 2030 og 75 prosent i 2040 i forhold til 1990-nivå. Dette er vesentlig mer ambisiøst enn Norges nåværende mål om 40 prosent kutt innen 2030.
  • Enhver kommende svensk regjering vil være juridisk forpliktet til å ta utgangspunkt i klimamålene som er satt.
  • Regjeringen skal hvert fjerde år legge fram en klimapolitisk handlingsplan som viser hvordan klimamålene skal oppnås.
  • Regjeringen skal hvert år presentere et klimaregnskap i statsbudsjettet.
  • Utenom selve klimaloven og de nye klimamålene skal svenskene også ha et uavhengig klimaråd.
Det brede politiske flertallet bak det nye rammeverket ventes å gjøre klimapolitikken både langsiktig og stabil. Målet er at loven skal tre i kraft 1. januar 2018. 
 
Ligner miljøbevegelsens krav til den norske loven
- Det er spennende å se at den nye svenske klimaloven har mange fellestrekk med de kravene en samlet norsk miljøbevegelse har stilt til klimaloven her i landet, sier WWFs Nina Jensen.
Regjeringen sendte et forslag til norsk klimalov på høring i fjor høst. Forslaget fikk mye kritikk fra miljøhold for å være uklart og lite ambisiøst.
I tillegg til klimahandlingsplan, tydelige mål og klimaregnskap i statsbudsjettet, anbefaler WWF at loven inneholder utslippsmål for tiårsperioder (sektorvise karbonbudsjetter), at offentlige beslutninger og innkjøp skal vurderes med hensyn til klimakonsekvenser, og at også kommuner vurderer sine planer og budsjett med tanke på klimautslipp.
- Nå håper vi at regjeringen finleser både den svenske loven og vårt lovforslag, før den legger fram sitt forslag senere i vår, sier Nina Jensen.
Her kan du lese WWFs rapport om den norske klimaloven: En helt forpliktende klimapolitikk
 
Fjellreven er blant de nordiske artene som kjenner klimaendringene på kroppen. Aldri har det vært viktigere med en effektiv og forpliktende klimapolitikk. Sverige får nå egen klimalov, og Norge står for tur.
© (c) WWF / Sindre Kinnerød Enlarge
Dette er den viktigste politiske beslutningen for vår generasjon, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven da han presenterte rammeverket som skal forme svensk klimapolitikk.
© Kristian Pohl/Regeringskansliet Enlarge