Ny WWF-rapport: Stadig mindre dyreliv på jorda | WWF Norway

Ny WWF-rapport: Stadig mindre dyreliv på jorda



Posted on 27 October 2016
Hvert eneste år mister vi to prosent av verdens dyreliv. Det går fram av WWFs Living Planet Report 2016.
© Shutterstock
Hvert eneste år mister vi to prosent av verdens dyreliv. Det går fram av WWFs nye Living Planet Report.

- Vi er på vei inn i en masseutryddelse, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.
- Det vi ser er en tragedie. Den kan virke langsom for oss, men i historisk sammenheng går det i rekordfart. Dette må ikke og kan ikke fortsette. Vi må stanse tapet av natur, i Norge og i alle andre land. Vi kan ikke godta at en eneste art dør ut. Og vi mennesker må gjøre det som trengs for å hindre at det skjer, sier Jensen.
 
58 prosent borte på drøyt 40 år
WWFs Living Planet Report for 2016 viser at bestandene av ville dyr krymper år for år. Forskerne bak rapporten har overvåket utviklingen i drøyt 14.000 bestander av 3.700 ulike arter. Fra 1970 til 2012 gikk bestandene ned med 58 prosent. Det betyr at verdens dyreliv er mer enn halvert på litt over 40 år.
- Gjennomsnittlig mister vi to prosent av dyrelivet for hvert år som går. Hvis dette fortsetter, vil to tredeler av klodens dyreliv ha forsvunnet på de 50 årene fra 1970 til 2020, sier Nina Jensen.
 
- Naturen blir fattigere år for år
Tallene i Living Planet Report handler altså ikke om antallet arter som er blitt borte, men om størrelsen på de bestandene som er undersøkt. Enten det gjelder pattedyr, fugler, fisk eller amfibier: Dyrelivet skrumper inn. Forklaringen handler om mennesker.
- Rapporten viser oss en natur som blir fattigere for hvert år. Årsakene handler om menneskelig påvirkning. Så lenge dette fortsetter blir vi mennesker også fattigere. Vi mister natur som gir oss verdi på så mange måter, og vi svekker vårt eget livsgrunnlag dag for dag, sier Jensen.
 
- Må tenke større
Hun etterlyser nye og større ambisjoner for hvordan naturen kan bevares.
- Det er lett å forstå at folk kan miste optimismen når utviklingen ser ut som den gjør. Men vi må huske at det er vi mennesker som har skapt disse endringene, og det er vi som kommer til å stanse dem. Det vi trenger nå er at hele ideen om å ta vare på naturen løftes opp på et helt annet nivå. Se på eksempler som menneskerettigheter, likestilling eller sosial rettferdighet: Det er ingen tvil om at vi mennesker har klart å endre måten vi tenker om mennesker på. Nå må vi også endre den måten vi tenker om natur på. Bevaring av naturverdiene må bli et premiss for alt vi foretar oss, sier Nina Jensen.
 
Tre krav til Norge
Det politiske Norge må tenke på lignende måte om tapet av naturmangfold som vi gjør når det gjelder klima, mener Jensen.
- Store utfordringer må få store svar. Vi har både ressurser og kunnskap nok til å skape resultater i stor skala, både her hjemme og ute i verden. Internasjonalt må vi løfte fram tre utrolig viktige intiativer:
Det største til nå er den klima- og skogsatsingen som har gjort Norge ledende i den globale kampen for regnskogen. Dessverre prøver regjeringen å spare penger på denne ordningen på årets statsbudsjett. Regnskogsatsingen bør styrkes og ikke svekkes – den er utrolig viktig både for klima og naturmangfold.
For det andre bør Norge ta et mye større internasjonalt ansvar for å redde livet i havet. Derfor bør vi opprette et resultatbasert initiativ for livet i havet, på samme måte som vi har gjort for regnskogen. Et slikt initiativ må belønne bevaring av livet i havet ved å gjøre bærekraftig forvaltning, vern av spesielt viktige områder og reduksjon av forurensing og forsøpling økonomisk lønnsomt.
For det tredje må vi bruke det største verktøyet vi har for å flytte investeringer til framtidens løsninger. Det norske Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Vi må la Norges Bank få ja til å investere deler av fondet direkte i fornybar energi. Der ligger både framtidens klimaløsninger og store markedsmuligheter, sier Nina Jensen.
 
Til lands og til vanns
Living Planet Report måler utviklingen i naturmangfold både på land, i ferskvann og i havet. Rapporten gir også en vurdering av hva som er de største truslene. Tapet av mangfold er størst i innsjøer, elver og våtmarker. Gjennomsnittlig har de undersøkte bestandene av fisk og andre dyr i ferskvannssystemene krympet med 81 prosent siden 1970. I havet ligger nedgangen på 36 prosent, mens den er 38 prosent på land.
De største truslene kommer i flere typer: Lovlig og ulovlig jakt og fangst, tap av leveområder på grunn av for eksempel nedbygginger og avskoging, klimaendringer, fremmede arter og forurensning.
 
Feil bruk av areal er største trussel
Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er en eller annen form for arealendringer, samtidig som at et varmere klima gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å emigrere nordover eller oppover i høyden.
- Feil bruk av areal er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Skogbruket påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre arealinngrep som veibygging og energianlegg. Disse kan også bidra til å forsterke negative virkninger av klimaendringer, mens gode bevaringstiltak kan gjør naturen mer robust i møte med økende temperaturer, sier Jensen.
 
En kombinasjon av trusler
Klimatrusselen og negativ påvirkning fra fremmede organismer er de truslene som øker raskest mot norsk natur. Ofte kommer truslene mot naturen i kombinasjon, og bidrar til å forsterke hverandre.
- Dette ser vi også her hjemme. For eksempel vet vi at stillehavsøstersen er en trussel mot vår egen østers, og at den også kan konkurrere med blåskjell om leveområdene. Utbredelsen av stillehavsøsters begrenses av sjøtemperaturen. Når vannet blir varmere, kan den nå nye leveområder og konkurrere med artene som lever der fra før, sier Nina Jensen.
Et annet norsk eksempel er fjellreven.
- Den ble først jaktet på, nesten til kanten av utryddelse. Så ble den fredet, men det var ikke nok til å få bestandene opp igjen. En av hovedforklaringene er hardere konkurranse fra rødreven, som trekker høyere opp i fjellet på grunn av kraftledninger som tar livet av storfugl som er god mat for reven. Samtidig gjør et varmere klima at fjellreven som er frysespesialist minster sine konkurransefortrinn, sier Jensen.
Ifølge Living Planet Report har verneområdene på land – som nå dekker 15,4 prosent av landoverflaten – bidratt til å bremse nedgangen i dyrelivet der.
 
Ressursbruk og økosystemer
Living Planet Report måler ikke bare utviklingen for dyrelivet, men også menneskenes ressursbruk og hvordan de viktige økosystemene utvikler seg.
- Menneskenes forbruk av ressurser er mye høyere enn jordas evne til å produsere det vi bruker. Så lenge det fortsetter slik er vi i en utviklingstrend der problemene er nødt til å øke år for år. I 2012 – som er det siste året vi har sikre beregninger for – ville vi trengt 1,6 jordkloder for å levere de ressursene vi brukte. Foreløpig tyder det meste på at denne utviklingen bare fortsetter, sier Nina Jensen.
 
Hvert eneste år mister vi to prosent av verdens dyreliv. Det går fram av WWFs Living Planet Report 2016.
© Shutterstock Enlarge