En kvinne står på huk i skogen og kikker på en stor kurv full av kantereller.

Naturundersøkelsen 2022

Et klart flertall av befolkningen er bekymret for natur- og klimakrisen, og krever at politikerne gjør mer for å stanse dem.

Stort engasjement for natur og klima

WWFs årlige Naturundersøkelse ble utført av Opinion like før sommeren, hvor et representativt utvalg i den norske befolkningen ble spurt om deres forhold til naturen, naturtapet, klimaendringer og andre miljøsaker.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

I år som i fjor viser undersøkelsen et enormt engasjement og bekymring for tilstanden til kloden vår, og at den pågående natur- og klimakrisen står langt fremme i bevisstheten hos et flertall i befolkningen.

Folk krever handling og at politikerne gjør langt mer for å løse problemene verden står overfor.

– Det er kode rød for planeten. Etter nok et år med temperaturrekorder, klimarelaterte naturkatastrofer og dramatisk nedgang i verdens dyrebestander, skjønner folk at det er vår generasjon som må snu trenden, og at det må skje raskt. Vi er helt avhengige av alle de godene naturen gir oss, og vi ser daglig konsekvensene av at den forsvinner. Det går ut over økonomi, arbeidsplasser, helse og livsglede, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Elsker naturen, frykter å miste den

Det er ingen tvil om at nordmenn har et spesielt forhold til naturen, og nesten åtte av ti opplyser om at naturopplevelser er en viktig del av deres liv, mens sju av ti sier at de er svært eller ganske bekymret for tap av naturmangfold.

Naturgleden speiles også i at like mange svarer at de er svært eller ganske bekymret for nedbygging av natur.

Nesten seks av ti er enige i at Norge bør begrense utbygging av hyttefelt, motorveier og andre prosjekter som ødelegger natur.

Klima

Den generelle bekymringen for klimaendringer er høy. Hele 68 prosent sier de er «svært» eller «ganske» bekymret, hvilket er på omtrent samme nivå som i fjor.

For noen av virkningene fra klimaendringer ser vi imidlertid en tydelig stigning. 59 prosent er nå ganske eller svært bekymret for vannknapphet, en oppgang på ti prosentpoeng fra i fjor.

51 prosent uttrykker nå svært eller ganske stor bekymring for flom og skred, mot 47 prosent i fjor.


Flere vil at politikerne må gjøre mer

Folkets dom er tydelig: Politikerne må gjøre langt mer for å stanse naturtapet, enn det de gjør i dag. Hele 72 prosent sier seg helt eller ganske enig i dette.

Nesten sju av ti er enige i påstanden om at politikerne har et større ansvar for å stanse klimaendringer og naturtap enn det enkeltpersoner har, og litt over halvparten støtter at utbyggere skal betale en avgift for nedbygging av natur.

– Det er ikke for sent å snu utviklingen og stanse klima- og naturkrisen, men da må det høyere opp på den politiske agendaen. Dette krever en reell innsats både lokalt, nasjonalt og globalt. På den internasjonale arenaen forhandles det nå om en ny global naturavtale, som skal bli like viktig for naturen som Parisavtalen er blitt for klimaet. Her har Norge en unik mulighet til å være pådriver for en avtale som kan være med å redde naturen for våre barn og oss, sier Andaur.

Ønsker tiltak for mer gjenbruk

Norge er i dag bare 2,4 prosent sirkulært.

Det betyr at mesteparten av det vi kjøper, går på dynga. Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder.

Undersøkelsen viser stor oppslutning om sirkulærøkonomiske tiltak, hvor bare én prosent av de spurte mener det ikke er noe å satse på.

Rangert ser lista over tiltak folk vil at politikerne skal satse på slik ut:

Flere motstandere enn tilhengere av gruvedrift på havbunnen

Regjeringen har startet en åpningsprosess for å drive gruvedrift på flere tusen meters dyp i norske havområder, stikk i strid med miljøfaglige råd.

Norge kan bli det første landet i verden til å starte med gruvedrift på havbunnen. Samtidig frykter havforskere og miljøorganisasjoner at denne mineraljakten blir et mareritt for både havet og klimaet.

Denne mineralutvinningen i dyphavet er en forholdsvis fersk miljøtrussel som stadig flere nå får opp øynene for. Ifølge undersøkelsen støtter 35 prosent i svært eller ganske liten grad disse planene, mot 39 prosent i fjor.

Det er også blitt færre som uttrykker støtte til gruvedriften, med bare 19 prosent versus 21 prosent i fjor.

– Gruvedrift på havbunnen er den nye store trusselen mot livet i havet. Derfor er vi veldig glade for at stadig flere får opp øynene for farene det representerer, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Kontakt

Fant du det du lette etter?