Klimameldingen - dette mener WWF

Det er bra at klimameldingen har sektorvise utslippsmål og tiltak. Og det er nødvendig og rettferdig at CO2-avgiften skal øke, så forurenser betaler. Men et av våre beste klimatiltak – naturlig karbonlagring – har fått altfor liten plass.

Publisert 8. januar 2021

I dag har regjeringen lagt fram stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030" (PDF). Den handler om hvordan de norske målene for utslippskutt innen 2030 skal nås.

– Vi liker veldig godt at regjeringen strukturerer klimapolitikken med en plan som har utslippsmål for hver sektor, og som lister opp hvilke tiltak som skal til for å nå målene. Nå må dette følges opp med penger og prioriteringer i statsbudsjettet i form av et tallfestet klimabudsjett, sier Ragnhild Waagaard, faglig leder for mindre utslipp i WWF Verdens naturfond.

Waagaard trekker også frem som positivt at alle sektorer får en økt CO2-avgift som monner, slik at faktisk forurenser betaler.

– Men for å hindre at aksepten for klimatiltak ikke daler i befolkningen, bør økt CO2-avgift følges opp med belønningsordning for valg og atferd som gir lite eller ingen utslipp.

WWF Verdens naturfond mener også at klimaplanen må utvides til å gjelde hele økonomien, og klimamålet må styrkes til å være på nivå med EU, og med de forpliktelsene som Norge har meldt inn til FN.

Norge har meldt inn mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, sammenliknet med 1990-tall, mens klimameldingen vektlegger at kuttene skal skje i ikke-kvotepliktig sektor som transport og jordbruk med 45 prosent innen 2030, og i forhold til 2005, da utslippene var høyere enn i 1990.

Naturen som klimaløsning har altfor lite fokus

I et år hvor en ny global avtale for å ta vare på naturmangfold skal på plass, hvor 84 statsledere har erklært naturkrise, hadde vi ventet en grundigere og mer ambisiøs politikk for naturen som klimaløsning.

Ingen metode overgår naturens evne til karbonfangst og lagring. Og norsk natur har særlig høy evne til å lagre karbon. Til tross for at naturen hvert år binder enorme mengder karbon og hjelper oss å dempe virkningen av utslipp, får dette nesten ingen plass i klimameldingen.

– Klimameldingen mangler et tydelig mål om å øke den naturlige karbonlagringen i alle landskaper, og derfor mangler den også viktige tiltak. Meldingen har tiltak som omhandler myr og tømmer, men ser for eksempel fullstendig bort fra de viktige tareskogene langs kysten, sier Ragnhild Waagaard.

WWF etterlyser en Naturkur for klimaet hvor potensialet for naturlig karbonlagring kartlegges. Det er nødvendig at det lages tydelige mekanismer for å restaurere, bevare, og bruke natur slik at de naturlige karbonlagrene styrkes i hele økosystemene, inkludert i jorda, der de største lagrene ligger.

Mer natur – mindre utslipp

Klimapolitikk handler fundamentalt om to ting - å sørge for at naturen kan binde karbon og slutte å brenne olje, gass og kull.

Utslippene fra olje og gass som vi produserer i Norge for eksport, utgjør 10 ganger mer enn våre totale utslipp på hjemmebane.

Klimaplanen legger opp til kun 16,8 prosent utslippskutt i kvotepliktig sektor fra 2019 til 2030. Samtidig har vi sett hvordan regjeringen gjennom 2020 har gjort hva de kan for å opprettholde fortsatt produksjon av olje og gass.

Det er grunn til å berømme regjeringen for klimaplanen, ikke minst fordi den er konkret på mål og tiltak innenfor alle sektorer. Men Norge får ingen troverdig klimapolitikk før klimahensyn også blir førende for oljepolitikken.