For å hindre farlige klimaendringer må verden vekk fra olje, kull og gass. Overgangen har begynt, men farten må opp. Vi kan ikke fortsette å leve av virksomhet som fører til store klimautslipp.
Dette er en spesiell utfordring for Norge, fordi produksjon av olje og gass er vår viktigste næring. Vi risikerer økonomiske tap når kjøperne av olje og gass velger mer miljøvennlige alternativer.
Slik kan Norge risikere å bli hengende etter i det internasjonale arbeidet med et grønt skifte.
Ifølge det Internasjonale energibyrået (IEA) vil det ikke være rom for nye investeringer i kull, olje og gass fra og med 2021, dersom verden skal nå dette målet.
De vil fortsette å produsere til langt etter 2050, når verden ifølge Parisavtalen må være utslippsfri.
IEA anslår at dersom målet nås, kan oljeprisen komme ned på 24 dollar fatet. En så lav pris vil innebære at mange nye norske felt kan gå med enorme tap.
Verden har allerede hatt to oljeprisfall der staten har kommet ilende til med store krisepakker til næringen.
I forbindelse med koronakrisen endret Stortinget oljeskatteregimet. Nå tar staten 90 prosent av investeringskostnaden, mens selskapene bare dekker ti prosent.
Det er derfor skattebetalerne som tar regningen når oljeprisen faller.
Fare for store tap
Vi har dokumentert en rekke ganger at det er fare for at statens skatteinntekter blir små eller at staten kan komme til å tape penger på olje- og gassprosjekter.
Mange i oljebransjen foreslår nå å elektrifisere oljeplattformene for å kutte klimagassutslipp.
Selv om det er bra å kutte utslipp, så er det bare to prosent av utslippene som kommer fra produksjonen av olje og gass, mens 98 prosent kommer fra forbrenningen av olje.
Elektrifisering bidrar derfor bare til å redusere en liten del av utslippene, og får liten effekt så lenge det bygges ut nye olje og gassplattformer.
Det verden trenger for at vi skal unngå dramatiske klimaendringer er at ny olje og gass som oppdages, blir liggende urørt i bakken.
De fleste kjenner til at selskaper som utvinner olje og gass fra norsk sokkel må betale 78 prosent skatt av det de tjener.
Det ikke like mange vet, er at staten dekker 88 prosent av alle investeringskostnadene knyttet til å bygge ut og drifte nye felt. Selv om prosjektet aldri blir lønnsomt, vil selskapene altså få tilbakebetalt 88 prosent av alle kostnadene fra staten.
Denne skjevheten gjør at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, kan bli lønnsomme etter skatt.
Sommeren 2020 gjorde Stortinget endringer i oljeskatteregimet som øker statens klimarisiko ytterligere ved at de fram til 2023 dekker 90 prosent av investeringskostnaden.
Det meste av verdiene på norsk sokkel er allerede tatt opp eller funnet. Derfor vil det ikke få store konsekvenser for norsk økonomi, om vi stanser letingen etter ny olje og gass.
Samtidig er det viktig at vi skaper nye arbeidsplasser til dem som jobber i oljenæringen, og står i front for å omstile oss til en nullutslippsøkonomi.
WWF ønsker at oljenæringen skal ilegges en omstillingsavgift som skal øremerkes til å utvikle nye næringer, som for eksempel havvind og grønt hydrogen.
Vi mener også at det må nedsettes en omstillingskommisjon, der partene i arbeidslivet og miljøbevegelsen er representert.
De skal se på hvordan vi best kan starte nedtrappingen og overgangen til en nullutslippsøkonomi.
