For å hindre farlige klimaendringer må verden vekk fra olje, kull og gass. Overgangen har begynt, men farten må opp. Norge kan ikke fortsette å leve av virksomhet som fører til store klimautslipp. Vi behøver en styrt omstilling vekk fra oljeavhengighet – og inn i noe bedre.
Dette er en spesiell utfordring for Norge, fordi produksjon av olje og gass er vår viktigste næring. Vi risikerer økonomiske tap når kjøperne av olje og gass velger mer miljøvennlige alternativer. Slik kan Norge risikere å bli hengende etter i det internasjonale arbeidet med et grønt skifte.
Fossile ressurser vil bli liggende
I klimaavtalen fra toppmøtet i Paris 2015 satte landene som mål å begrense global oppvarming til to grader, og helst holde den ned mot 1,5 grader. Bortsett fra USA slutter alle verdens land nå opp om denne målsettingen. Det samme gjør multinasjonale selskaper innen de fleste sektorer.
Den store overgangen vekk fra fossil energi kommer den dagen kjøperne klarer seg uten den fossile energien fordi det finnes andre og bedre alternativer.
For oljelandet Norge er dette et avgjørende spørsmål: Hvor godt er vi rustet for å møte denne endringen i markedet?
Alle fagmiljøer venter at etterspørselen etter olje og gass vil falle. Da vil også prisene synke. Men ingen kan si med sikkerhet når de store endringene vil komme.
Fare for å tape penger på olje og gass
WWF Verdens naturfond har utgitt flere notater om norske olje- og gassprosjekter, der vi har dokumentert at det er fare for at statens skatteinntekter blir små eller at staten kan komme til å tape penger.
WWF Verdens naturfond utfordrer norske myndigheter til å gjennomføre en rettferdig omstilling der vi bruker oljebransjens kompetanse og teknologi på nye, klimavennlige områder. Vi må kort sagt vekk fra olje og over i andre næringer.
Her er et knippe viktige grunner:
Alle i hele verden kommer til å måtte kutte klimautslippene sine ned mot null. Nordmenn også. Det vil bli meget krevende. Vi kan ikke skyve ansvaret for denne omstillingen over på den generasjonen som skal arve landet.
Andre bransjer sikter mot null Vi trenger et næringsliv også etter det grønne skiftet. I framtiden er det utslippsfrie virksomheter som vil klare seg. Enten norske virksomheter omstiller seg eller ikke, kan vi trygt gå ut fra at konkurrentene vil gjøre det.
Seks av ti oljeingeniører mener deres kompetanse kan brukes til å bygge klimaløsninger. Fornybar energi skaper tre ganger så mange arbeidsplasser per million krone investert.
Oljekutt gir utslippskutt Norske samfunnsøkonomer mener kutt i oljeproduksjonen kan være en relativt billig måte Norge kan bidra til globale utslippskutt på. De viser til forskning som tyder på at kutt i norsk oljeeksport vil gi reell reduksjon i globale klimautslipp.
Høy risiko for økonomiske tap Jo nærmere vi kommer et samfunn drevet av fornybar energi, desto større risiko vil det være for at investeringer i ny olje- og gassproduksjon vil føre til økonomiske tap.
For Norge er denne risikoen en trussel på mange måter: Oljenæringen er viktig for norsk økonomi og gir mange arbeidsplasser, særlig langs kysten. Når lønnsomheten synker vil disse arbeidsplassene settes i fare.
Staten tar risiko gjennom oljeskatten Norske skatteregler gjør at staten tar mye av den økonomiske risikoen ved investeringer i olje og gass. Dersom prosjektene viser seg å gå med tap, vil også staten tape – kanskje mer enn oljeselskapene selv.
I årene bak oss har olje- og gassnæringen brakt store skatteinntekter til Norge. Men i en verden som tar klimautfordringen på alvor er det et stort spørsmål hvor lenge dette kan fortsette.
Historien om gasskraftverket på Kårstø i Rogaland viser hvor dyrt det kan være å ta feil om hvilken rolle fossil energi vil spille i energisystemet.
I 2000 gikk Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sammen om å si ja til et gasskraftverk uten CO2-rensing på Kårstø. Vedtaket gjorde at den sittende sentrumsregjeringen gikk av. Regjeringen sa nei til urenset gasskraft på grunn av klimautslippene. Men Arbeiderpartiet og Høyre argumenterte med at gasskraft var en god klimaløsning, fordi utslippene ville være lavere enn ved kullkraft.
I stortingsdebatten den gang sa daværende Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg at «utslippene av klimagasser blir redusert dersom vi tar i bruk gass til kraftproduksjon». Høyreleder Jan Petersen sa at ja til gasskraft ville være «til glede for miljøet».
Gasskraftverket på Kårstø kostet to milliarder å bygge. Det sto ferdig i 2005. I årene etterpå gikk driften med tap på rundt 100 millioner per år – mens klimautslippene lå på over en million tonn i året. Strømprisene var for lave, og gassen var for dyr. Driften ble trappet ned i 2011, og i 2014 sa eierne stopp. Gasskraftverket ble stengt for godt.
Det kan altså være kostbart for samfunnet å ta feil om framtidens etterspørsel etter energi fra fossile kilder. Kanskje også olje-Norge kunne ha noe å lære av denne historien?
Oljeskatteregimet
De fleste kjenner til at selskaper som utvinner olje og gass fra norsk sokkel må betale 78 prosent skatt av det de tjener. Det ikke like mange vet, er at staten dekker 88 prosent av alle investeringskostnadene knyttet til å bygge ut og drifte nye felt. Selv om prosjektet aldri blir lønnsomt, så vil selskapene få tilbakebetalt 88 prosent av alle kostnadene fra staten.
Denne skjevheten gjør at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, kan bli lønnsomme etter skatt. I et nøytralt skatteregime ville størrelsen på skattefradragene vært like stor som selskapsskatten, det vil si 78 prosent. Når staten dekker 88 prosent av investeringskostnadene så tar selskapene bare 12 prosent av risikoen ved å lete etter og bygge ut nye felt. Både Petroleumsskatteutvalget
og Grønn skattekommisjon har foreslått å redusere eller fjerne særfradragene i oljeskatteregimet.
Ved å fjerne de ekstra fradragene i oljeskatten så vil:
Staten bære mindre risiko i investeringene som gjennomføres
De økonomisk mest risikable prosjektene vil trolig ikke bli gjennomført
Staten vil tjene mer, eller tape mindre på prosjektene som gjennomføres, avhengig av utfall på olje- og gassprisene
Slik kan du bidra
Bli med på det grønne skiftet!
Det er mange ting du kan gjøre for å redusere bruken av olje, kull og gass:
Reis kollektivt
Ta færre flyreiser
Bytte bil? Framtiden er elektrisk!
Bruk sykkel eller elsykkel i hverdagen
Spar strøm der du kan. Da frigjør du kraft som kan brukes til å erstatte fossil energi.
Våre krav
Norge må lage en plan for overgangen fra oljealderen.
Oljeskatten må legges om, slik at systemet ikke oppmuntrer til nye investeringer som gir risiko for tap for staten.
Stanse tildelingen av nye oljefelt på norsk sokkel.
Ingen statlige bevilgninger til petroleumsforskning, seismikk eller annen letevirksomhet
Norge må satse strategisk på utvikling av vindkraft til havs. Slik kan norske selskaper med kompetanse fra offshore oljeproduksjon ta med seg kunnskapen sin inn i virksomhet som kutter klimautslipp – istedenfor å øke dem.
