Norge ut av oljealderen

Når vi forandrer klimaet, forandrer vi alt. Den globale oppvarmingen går ut over natur og mennesker jorda rundt.

Den viktigste årsaken til oppvarmingen, er utslipp fra olje, kull og gass. Klimautfordringene kan ikke løses uten en storstilt overgang vekk fra fossilt, og over til fornybart.

Dette er en spesiell utfordring for Norge, fordi produksjon av olje og gass er vår viktigste eksportnæring. Vi risikerer økonomiske tap når kjøperne av olje og gass velger mer miljøvennlige alternativer.

Norge risikerer å bli hengende etter i en verden som gjennomfører et grønt skifte.

For å nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må verden halvere de globale klimagassutslippene innen 2030 og være utslippsfri innen 2050.

Ifølge det Internasjonale energibyrået (IEA), er det ikke lenger rom for nye investeringer i kull, olje og gass dersom verden skal nå dette målet. I en rapport høsten 2023, slår IEA fast at det ikke er nok bare å satse mer på fornybar energi. Det er heller ikke rom for nye utbygginger av olje- og gassfelt, dersom verden skal nå 1,5-gradersmålet.

Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp. Til tross for anbefalingene fra IEA og FNs klimapanel, fortsetter politikerne å lyse ut nye konsesjoner og letelisenser på norsk sokkel.

Det er en myte at norsk olje er renere enn olje fra andre land: Faktisk er ikke norsk olje produsert noe særlig renere enn den fra andre oljeproduserende land.

Når det argumenteres med at norsk olje er «ren», vises det til utslippene i produksjonsfasen, altså selve oljeutvinningen. Men utvinningen står for bare et par prosent av de totale utslippene forbundet med norsk olje.

Størsteparten av utslippene (98 prosent), som oljeindustrien sjelden snakker om, kommer av at oljen brennes, for eksempel til oppvarming, kraftproduksjon eller i biler. Det er disse utslippene som må reduseres dramatisk. Ingen olje er ren når den brennes.

Høsten 2023 kom nyheten om at Storbritannias regjering har godkjent Equinors Rosebank-prosjekt utenfor Skottland.

Rosebank er det største uutviklede oljefeltet i Storbritannia og er anslått til å inneholde 500 millioner fat oljeekvivalenter. Hvis denne oljen brennes, vil det tilsvare de totale klimagassutslippene fra verdens 28 fattigste land i løpet av et helt år.

WWF gir ikke opp kampen om å stanse Rosebank-prosjektet. Sammen med Greenpeace Norge, har WWF bedt regjeringen om å gripe inn i Equinor-styret for å sørge for at selskapet handler i tråd med statens forventning om at statlige selskaper opererer i tråd med Parisavtalen og klimamålene.

I januar 2025 ble Equinor dømt til å miste godkjennelsen til å utvinne oljen og gassen på Rosebank-feltet, fordi de ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til klimautslippene. Det var en stor seier for klimabevegelsen. Dessverre har Equinor ennå ikke gitt opp arbeidet med å utvinne feltet.

Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har ført til gassmangel i EU. Men det å lete etter mer olje og gass, vil ikke løse det prekære behovet Europa har for gass akkurat nå. I snitt tar det 16 år fra man gjør et funn til man kan begynne produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, som regel vil det også ta en del år fra et område åpnes for leting til det gjøres et funn.

Det betyr at eventuelle nye olje- og gassfunn på norsk sokkel ikke kommer i produksjon før vi nærmer oss 2040. Det er ti år før hele EU har forpliktet seg til å være karbonnøytralt. Selve produksjonen kan vare i tyve til førti år videre. Er det virkelig noen som tror at det er en god ide å gamble på at EU vil etterspørre norsk olje og gass i 2070? 

Under koronakrisen vedtok Stortinget store skatteletter til oljenæringen. Skattelettene fører til at staten dekker 91 prosent av kostnadene, mens selskapene bare dekker ni prosent. I etterkant har blant annet tidligere statsminister Erna Solberg innrømmet at skattepakken var unødvendig.

Skattepakken har ført til et massivt utbyggingspress på norsk sokkel, og Rystad Energy anslår at det vil komme nærmere 50 nye utbygginger som følge av skattepakken.

Utfordringen med oljeskattepakken, er at den gir en ekstra konkurransefordel til oljebransjen på bekostning av de grønne industriene. Siden staten dekker så mye av kostnadene, kan oljenæringen betale mer for råvarer og tilby mye høyere lønninger til de ansatte. En rapport fra Menon Economics, viser at den høye aktiviteten på norsk sokkel fører til mangel på kompetent arbeidskraft i havvindnæringen.

Når oljeskattepakken nå avsluttes, vil prosjekter som er i gang med behandlingsprosessen fortsatt tjene på krisepakken en stund til. Men det er ingen grunn til å fortsette å gi oljebransjen særfordeler som gjør at vi havner bakpå med det grønne skiftet og blir enda mer oljeavhengige. WWF mener at tiden for gunstige særfordeler for olje- og gassindustrien er over.

Oljeindustrien har gitt Norge store inntekter. Men mye tyder på at de beste årene ligger bak oss. Det er fordi vi har hentet opp mesteparten av de gunstige olje- og gassreservene våre.

Det økonomiske bidraget fra olje og gass vil derfor gå ned i tiden fremover. Selv med høy oljepris anslår Finansdepartementet at produksjonen vil synke med 65 prosent frem til 2050 og at 50.000 arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030.

Dette vil forsterkes av klimaomstillingen. Når verden utslippsmålene, kan over 90.000 jobber forsvinne, og verdien av norsk oljeproduksjon mer enn halveres.

Vi trenger flere folk i det grønne skiftet, og mye av kompetansen ligger i dagens oljeindustri. Skal vi sørge for trygge jobber i fremtiden, haster det å øke omstillingstakten og skape nye, grønne og trygge arbeidsplasser.

Ekte grønn omstilling krever massiv forflytting av kapital, politiske tiltak og forutsigbarhet. Derfor må Norge stoppe videre satsning på olje og gass.

Kun ved å flytte investeringer fra ny olje og gass mot nye grønne næringer, kan vi sikre velferd og trygge arbeidsplasser for fremtiden.

Norge er svært godt posisjonert for en rekke områder i det grønne skiftet, som havvind, grønt hydrogen og industri, nullutslipps-skipsfart og sirkulær økonomi. Havvind kan også brukes til å elektrifisere allerede eksisterende oljeplattformer, der hvor det er lønnsomt.

Men det haster, for resten av verden er i ferdig med å rykke fra oss, mens vi henger igjen i oljealderen!

Det meste av verdiene på norsk sokkel er allerede tatt opp eller funnet. Derfor vil det ikke få store konsekvenser for norsk økonomi, om vi stanser letingen etter ny olje og gass.

Forskere fra SSB har anslått at en stans i leting vil ha minimal innvirkning på den norske økonomien.

Samtidig er det viktig at vi skaper nye arbeidsplasser til dem som jobber i oljenæringen, og står i front for å omstille oss til en nullutslippsøkonomi.

I april 2022 kom en ny klimarapport fra FNs klimapanel som viser at det snart er for sent å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Ved framleggelsen av rapporten, uttalte FNs generalsekretær António Guterres at å investere i ny infrastruktur for fossilt brennstoff er moralsk og økonomisk galskap. 

Samtidig som ekstremværet brer om seg, står vi midt i den største masseutryddelsen av dyr siden dinosaurene døde ut. Ifølge WWFs Living Planet Report, har vi siden 1970 hatt en gjennomsnittlig nedgang på 73 prosent i verdens dyrebestander.

Klimaendringer er en av hoveddriverne bak naturtapet, og er ventet å bli en stadig større årsak i årene som kommer, ifølge rapporten.

• Avskaffe TFO-ordningen og de nummererte utlysningsrundene.  
• Ikke godkjenne nye utbygginger på norsk sokkel.
• Sørge for at norsk petroleumsproduksjon er i tråd med 1,5-gradersmålet.
• Endre oljeskatteregimet slik at statens risiko reduseres.
• Fase ut statlige bevilgninger til petroleumsforskning, seismikk eller annen letevirksomhet.
• Innføre en omstillingsavgift på produsert olje og gass som skal øremerkes til å utvikle nye næringer, som for eksempel havvind og grønt hydrogen.
• Sette ned en omstillingskommisjon som skal sikre en rettferdig utfasing av olje og overgang til nye og grønne næringer.
• Stortinget må ta ansvar – godkjenning eller avslag av nye olje- og gassprosjekter må flyttes fra lukkede prosesser i Olje - og energidepartementet, til åpen, demokratisk behandling i Stortinget. Det må bli slutt på at risikofylte milliardinvesteringer skjer utenfor demokratisk kontroll.
• Regjeringen må drive aktiv eierskapsoppfølging for å sikre at Equinor handler i tråd med Parisavtalen, og dermed oppfyller statens egne føringer i eierskapsmeldingen.

Bli med på det grønne skiftet!

Det er mange ting du kan gjøre for å redusere bruken av olje, kull og gass:

• Reis kollektivt.
• Ta færre flyreiser.
• Bytte bil? Framtiden er elektrisk!
• Bruk sykkel eller elsykkel i hverdagen.
• Spar strøm der du kan. Da frigjør du kraft som kan brukes til å erstatte fossil energi.
• Snakk med venner, kolleger og familie om hvorfor det grønne skiftet er viktig.
• Stem på et parti som ønsker å få Norge ut av oljealderen.