Det skjer en energirevolusjon vekk fra olje, kull og gass, og over til fornybar energi. Men for å hindre farlige klimaendringer, må vi øke farten i omstillingen.
"Gammel" energi, det vil si fossilt brennstoff som olje, gass og kull, er noe av det som bidrar aller mest til klimaendringene. Hvis vi skal lykkes med å bremse den globale oppvarmingen før det er alt for sent, MÅ vi erstatte all bruk av olje, kull og gass. Da trengs det en omlegging på alle samfunnsområder der fossile energikilder brukes i dag.
En del fossilt brennstoff brukes direkte til oppvarming, for eksempel bruker store deler av Europa gass. Det brukes til drivstoff i transport – biler, båter og fly. I industrien brukes fossil energi for eksempel i smelteverk og sementproduksjon.
Olje brukes ikke bare til energiformål, men også som råstoff for alle slags plastprodukter.
Med fornybar energi, mener vi ting som vindkraft, vannkraft, bølgekraft, solenergi og annet. Det er kilder som vi ikke kan bruke opp, men som jorda stadig lager mer og mer av.
Klimautfordringen kan ikke løses uten en storstilt overgang vekk fra gamle, fossile energikilder, og over til fornybare kilder som sol, vind og vann. Den overgangen må komme så fort som mulig.
Vi kan bremse oppvarmingen på 1,5 grader
FNs klimapanel viser at det er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Men da må utslippene ned til null rundt midten av dette århundret.
Vi har allerede en global oppvarming på én grad i forhold til "førindustriell tid", det vil si gjennomsnittstemperaturen vi hadde rundt 1850 - før vi mennesker fikk forurensende industri.
Dersom vi ikke raskt reduserer utslippene, vil vi nå 1,5 graders global oppvarming i 2040, 2 grader i 2065 og 4 graders global oppvarming i 2100 (kilde: IPCC).
FNs klimapanel har beskrevet hvilke endringer som må til for at vi skal klare å unngå mer enn 1,5 grader global oppvarming:
I energisektoren må kull fases ut før 2040. Bruken av andre fossile energikilder må også gå betydelig ned. Sol- og vindenergi må fortsette den raske veksten.
Bilparken må bli elektrisk. Vi trenger bedre byplanlegging og mer effektiv transport.
Industrien må gå fra fossile til fornybare råvarer og prosesser. Den må også satse på energieffektivitet, gjenbruk og karbonfangst og –lagring.
Både bygninger og elektriske apparater av alle slag må bli mer energieffektive.
Vi må kutte kjøttforbruket og ta vare på naturens evne til å ta opp og lagre karbon.
WWF sine krav
Norge må øke bistanden til fornybar energi, og opprette nye garantiordninger som gjør det tryggere for kommersielle investorer å satse på fornybar energi.
Stortinget må la Oljefondet få lov å investere i infrastruktur for fornybar energi, som solenergi og vindparker, slik Norges Bank har bedt om i mange år.
Norge må satse strategisk på utvikling av vindkraft til havs. Slik kan norske selskaper med kompetanse fra offshore oljeproduksjon ta med seg kunnskapen sin inn i virksomhet som kutter klimautslipp – istedenfor å øke dem.
Norge må slutte å subsidiere olje, kull og gassutvinning. Dagens oljeskatteregime bør endres slik at staten ikke tar en uforholdsmessig stor andel av risikoen knyttet til utbygginger av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel.
Selv om fornybar energi ikke gir klimautslipp, er det viktig at ny fornybar energi bygges slik at konsekvensene for naturen blir så små som mulig. Noen fornybare energiformer har større miljøkonflikter enn andre.
I Norge har WWF oppmuntret til mer bruk av solenergi, til opprusting av gamle vannkraftverk og til satsing på vindkraft til havs.
Store behov for nye investeringer
For å unngå farlige klimaendringer trengs det uansett vesentlig større investeringer i ny fornybar energi. Flere rapporter anslår at vi må tredoble de årlige investeringene fra dagens nivå.
Det er ikke mangel på sol som er årsaken til at vi har så lite solenergi i Norge. Last ned rapporten Solkraft i Norge – Fremtidige muligheter for verdiskapning, skrevet av Accenture på oppdrag fra WWF i 2016.
Den fornybare energirevolusjonen er i full gang. Land, bedrifter og enkeltmennesker satser på fornybar energi. Store investorer flytter store penger vekk fra skitten energi som kull, og over til fornybare energiformer som vind- og solkraft.
Den viktigste forklaringen på veksten i fornybar energi er at det blir stadig billigere å bygge den. Prisen på solenergi falt mer enn 70 prosent mellom 2010 og 2017. Også vindkraft er blitt billigere.
I svært mange markeder er det nå mer lønnsomt å bygge ut disse fornybare kildene enn det er å bygge ut ny fossil energi. Også vindkraft til havs, som lenge har vært relativt kostbart, skal nå for første gang bygges uten statlige subsidier.
For å klare målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må bilparken bli elektrisk så raskt som mulig.
El-biler på full fart inn
En gang i året måler Det internasjonale Energibyrået (IEA) hvordan verden ligger an i arbeidet for å nå klimamålene, på ulike samfunnsområder.
Ifølge oversikten for 2017 går utviklingen fort nok på områdene solenergi, lyskilder, datasentre og elbiler. På alle andre områder går det for sakte.
Norge leder an i utrullingen av elbiler. De siste årene har salget økt med 40 prosent i året. Mer enn halvparten av bilene som ble solgt i Norge i 2017 hadde el-motor, og hver fjerde bil hadde null utslipp.
Norge har satt seg som mål at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. Innen 2030 skal også de fleste busser og lastebiler være utslippsfrie.
En teknologisk revolusjon
Synkende priser og stadig større satsing på fornybar energi er deler av en omfattende teknologisk omstilling.
Tekniske framskritt, som billigere og bedre batterier, mer effektive solceller og bedre elmotorer, er den ene siden av saken. Den andre er nye måter å bruke teknologien på – som nye bildeleordninger og IT-løsninger.
Umoderne med egen bil?
Mye kan skje når ny teknologi kombineres med nye former for eierskap og tjenesteproduksjon.
Om de får rett kan klimautslippene fra biltrafikk – og bilfabrikker - synke raskt.
Med IT-revolusjonen som modell
Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor fort dette grønne skiftet kan gå. Erfaringene fra IT-revolusjonen – med nye mobiltelefoner, nettbrett og stadig flere funksjoner og bruksområder – viser at teknologiske endringer kan gå fort.
År for år blir teknologien billigere og mer fleksibel, og det kommer ikke til å stanse. Hvem vil fortsette å investere i skitten kullkraft når det er billigere med strøm fra solceller på taket? Og hvem vil kjøpe bil drevet på bensin eller diesel, den dagen utslippsfrie el-biler kan konkurrere i pris, komfort og kjørelengde?
Slik kan du bidra
Bli med på det grønne skiftet!
Det er mange ting du kan gjøre for å bli en del av den fornybare revolusjonen som trengs for å redde klimaet:
