Siden 1970 har én tredel av livet i havet forsvunnet. Det er ikke for sent å snu utviklingen, men da må vi handle nå. Bli med oss i kampen for et levende hav!
Vi er i ferd med å kvele havet. Det dekker 70 prosent av kloden vår. Det gir oss oksygen, sørger for at vi har ferskvann å drikke og mat på bordet. Men jordas blå hjerte er i ferd med å slutte å slå.
Årsakene er mange og sammensatte. Overfiske, plastforsøpling, ødeleggelse av havbunnen, klimaendringer, forsuring og forurensning er blant truslene som driver havet mot kollaps.
Den dystre utviklingen kan være overveldende, men det er viktig å huske at det ikke er for sent å snu den.
Hvis vi handler nå, kan vi skape et hav som bugner av liv og overskudd som våre fremtidige generasjoner kan høste av.
WWF har kjempet for havet på mange fronter i lang tid. De siste årene har vi blant annet fått gjennom et forbud mot unødig engangsplast i Norge, og vår ide om en global juridisk bindende avtale mot plast i havet er på vei til å bli en realitet. TV-aksjonen vi hadde i 2020 samlet inn over 239 millioner til konkrete prosjekter i asiatiske land som står for mesteparten av klodens plastforsøpling.
Arbeidet vårt har gitt gode og viktige resultater, men vi er langt fra å være i mål.
Derfor fortsetter vi arbeidet for å sikre livet i havet, som er et livsviktig matfat, arbeidsplass for millioner verden over, og uendelig verdifullt i seg selv.
Og vi trenger din hjelp!
Som ny fadder får du en velkomstgave med blomsterfrø, guide og panda-handlenett.
Tusen takk for at du bryr deg om verdens dyr og natur.
50 %
2050
9 mill.
Flere områder langs norskekysten har de siste årene opplevd store forandringer. Oslofjorden er et av områdene som sliter mest.
– Det har blitt verre og verre over tid, med varmere vann og mer forurenset havbunn. Oslofjorden pleide å ha bortimot Norges rikeste dyreliv. Hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling og andre arter som ga grunnlag for større fiskerier, sier marinbiolog Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.
Havforskere sier vi må verne minst 30 prosent av havet innen 2030. Men vi i Norge er blant de dårligste i klassen på dette, og har bare vernet rundt én prosent av våre områder til nå.
Mye av livet som en gang var i Oslofjorden kan komme tilbake dersom vi lytter til forskerne og verner mer, reduserer avrenning og fisker litt mindre.
Mellom 9 og 14 millioner tonn med ny plast havner i havet hvert eneste år.
Mengden bare øker for hvert år, noe som gjør plastforsøplingen til en av verdens raskest voksende miljøkriser. Det er et naturproblem, et klimaproblem og et folkehelseproblem. Årsakene er sammensatte, og derfor må løsningene også være det.
Derfor jobber vi i WWF på et stort antall ulike fronter for å stenge «plastkrana» både lokalt, nasjonalt og globalt. Les mer om vårt arbeid på våre temasider om plastkrisen.
WWF kjemper for å bevare leveområder både i havet og på land, for å gi deg, våre barn, naturen og verdens ville dyr en bærekraftig framtid. Vi jobber for å
Fremtiden vår avhenger av at både mennesker og dyr får et godt livsgrunnlag på jorda.
Sammen kan vi kan bevare et levende hav!
Det femte forhandlingsmøtet, INC-5, avsluttes i Busan, Sør-Korea, uten at verdens land ble enige om en global plastavtale. Under møtet ble det tydelig at majoriteten av land ønsker en sterk og bindende global avtale med ambisiøse tiltak, men en liten gruppe land med lave ambisjoner hindrer fremgang. Møtet er derfor suspendert og skal gjenopptas i 2025, som INC-5.2.
Under det femte forhandlingsmøtet, INC-5, i Sør-Korea ble det tydelig at støtten til WWF sine krav har blitt sterkere. For eksempel har nå 135 land stilt seg bak kravet om forbud mot de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene.
Det fjerde forhandlingsmøtet for en global plastavtale, INC-4, avsluttes i Ottawa, Canada. Selv om majoriteten av land er for globale, bindende regler som er felles for alle land, klarte de ikke å bli enige om dette i Ottawa. Dette vil være et sentralt punkt under neste, og siste forhandlingsmøte som vil ta plass i Busan i november.
Gode nyheter i kampen mot plast i havet! Det annonseres at det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast videreføres, og regjeringen setter av én milliard kroner over de neste fire årene til bekjemping av plastforsøpling i lav-og mellominntektsland.
9 av 10 vil ha et globalt forbud mot plastprodukter til engangsbruk, viser en Ipsos-undersøkelse gjennomført på oppdrag fra WWF og Plastic Free Foundation. 24 000 mennesker fra 32 land er spurt. Undersøkelsen viser også at 90 prosent av de spurte ønsker et forbud mot farlige kjemikalier som brukes i plast.
Det tredje forhandlingsmøtet for en global plastavtale, INC-3, avsluttes i Nairobi uten en formell plan for videre arbeid de neste månedene. WWF var til stede under forhandlingsmøtet. Majoriteten av land ønsker en sterk og ambisiøs avtale, men dessverre er det en liten gruppe land som ønsker en frivillig og svakere avtale som trenerer prosessen, og hindrer videre progresjon.
Verdens land møtes i Paris for det andre forhandlingsmøtet, INC-2, for en global plastavtale. Under møtet ble det enighet om å utvikle et nullutkast av avtaleteksten. WWF var til stede i Paris.
FN-landene møtes i Uruguay for å starte forhandlingene for en ny, global plastavtale. Dette møtet kalles INC-1. WWF var til stede!
Under FNs generalforsamling i New York lanserer mer enn 80 globale selskaper, finansinstitusjoner og organisasjoner, i samarbeid med WWF og Ellen MacArthur Foundation, en næringslivskoalisjon for global plastavtale. Koalisjonen tar til orde for blant annet strengere krav og reguleringer på plast.
Norge og Rwanda går sammen med 18 andre land og danner en høyambisjonskoalisjon for å stoppe plastforurensing innen 2040.
FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en global og rettslig bindende plastavtale.
15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!
Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.
23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.
Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.
Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.
På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.
EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.
TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.
55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.
Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.
På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.
Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.
Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.
De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.
WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!
Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.
Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.