Hovedbilde

Bli havfadder!

Siden 1970 har én tredel av livet i havet forsvunnet. Det er ikke for sent å snu utviklingen, men da må vi handle nå. Bli med oss i kampen for et levende hav!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Jordas blå hjerte

Vi er i ferd med å drepe det som holder oss levende.

Havet dekker 70 prosent av kloden vår. Det gir oss oksygen, sørger for at vi har ferskvann å drikke, og mat på bordet. Men jordas blå hjerte er i ferd med å slutte å slå.

Årsakene er mange og sammensatte. Overfiske, plastforsøpling, ødeleggelse av havbunnen, klimaendringer, forsuring og forurensning er blant truslene som driver havet mot kollaps.

Havene pleide å være full liv, men på bare 50 år har vi mistet over én tredjedel av dem. Nå haster det om vi skal berge det vi har igjen.

En stor hjerteformet fiskestim
Jordas blå hjerte trenger vår hjelp for å få tilbake rytmen.

Vi må handle nå!

Den dystre utviklingen kan være overveldende, men det er viktig å huske at det ikke er for sent å snu den.

Hvis vi handler nå, kan vi skape et hav som bugner av liv og overskudd som våre fremtidige generasjoner kan høste av.

WWF har kjempet for havet på mange fronter i lang tid. De siste årene har vi blant annet fått gjennom et forbud mot unødig engangsplast i Norge, og fjorårets TV-aksjon samlet inn over 239 millioner til konkrete prosjekter i asiatiske land som står for mesteparten av klodens plastforsøpling.

Arbeidet vårt har gitt gode og viktige resultater, men vi er langt fra å være i mål.

Derfor fortsetter vi arbeidet for å sikre livet i havet, som er et livsviktig matfat, arbeidsplass for millioner verden over, og uendelig verdifullt i seg selv.

Og vi trenger din hjelp!

kalender

Få WWF-kalenderen 2022 i gave!

Blir du fadder i dag, får du vår flotte WWF-kalender i velkomstgave med 12 fantastiske naturbilder og interessante dyrefakta. NB: Gaven sendes når Avtalegiro er signert.

Vårt arbeid hadde ikke vært mulig uten fadderne våre – bli med i kampen for en levende natur, du også!

  • Nedgangen siden 1970 i fiskebestandene vi høster fra

    50 %

  • Året havene kan være for varme for koraller

    2050

  • Antallet tonn plast som havner i havet hvert år

    8 mill.

Dykker under vann med fiskegarn og død hummer.

Fjordene våre dør

Flere områder langs norskekysten har de siste årene opplevd store forandringer. Oslofjorden er et av områdene som sliter mest.

– Det har blitt verre og verre over tid, med varmere vann og mer forurenset havbunn. Oslofjorden pleide å ha bortimot Norges rikeste dyreliv. Hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling og andre arter som ga grunnlag for større fiskerier, sier marinbiolog Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.

Havforskere sier vi må verne minst 30 prosent av havet innen 2030. Men vi i Norge er blant de dårligste i klassen på dette, og har bare vernet rundt én prosent av våre områder til nå.

Mye av livet som en gang var i Oslofjorden kan komme tilbake dersom vi lytter til forskerne og verner mer, reduserer avrenning og fisker litt mindre.

Kveler alt liv

Hvert minutt ender minst 15 tonn med ny plast opp i havet, og mengden bare øker for hvert år. Det betyr at hele 8 millioner tonn med ny plast havner i havet vårt hvert eneste år!

Plastforsøplingen er et av verdens raskest voksende miljøkriser. Det er et naturproblem, et klimaproblem og et folkehelseproblem. Årsakene er sammensatte, og derfor må løsningene også være det.

Derfor jobber vi i WWF på et stort antall ulike fronter for å stenge «plastkrana» både lokalt, nasjonalt og globalt. Les mer om vårt arbeid på våre spesialsider om plastkrisen.

Dette gjør WWF

WWF kjemper for å bevare leveområder både i havet og på land, for å gi deg, våre barn, naturen og verdens ville dyr en bærekraftig framtid. Vi jobber for å:

  • Ansvarliggjøre bedrifter, myndigheter og forbrukere slik at det blir slutt på at plast havner i naturen.
  • Forbedre avfallshåndtering, særlig i utviklingsland der dette ofte er mangelfullt.
  • En global rettslig bindende avtale mot plastsøppel i havet.
  • Skape en bærekraftig fiskeindustri.
  • Stanse dagens naturødeleggelser og bremse klimaendringene.
  • Arbeide for en ny global naturavtale i 2022, som skal bidra til å stoppe tapet av verdens natur.
  • Å sørge for at Norge verner 30 prosent av alle norske havområder innen 2030.

Dette kan DU gjøre

  • Bruk stemmeretten din for havet. Politikerne har makt til å gjøre noe med utfordringene havet står overfor – om velgerne ber dem om å gjøre det.
  • Bli «plastsmart» – det vil si å ikke forbruke mer plast enn du trenger, kutte unødvendig engangsplast og alltid sørge for at avfallet ditt havner i riktig søppeldunk når du er ferdig med det
  • Skal du ha sjømat på menyen, kan du enkelt se til WWFs Sjømatguide for råd om hva som er greit å spise og hva du bør styre unna.
  • Spis opp maten din! Å redusere matsvinn, enten det er kjøtt, fisk eller grønnsaker, er bra for både klima, naturen og lommeboken.
  • Bli havfadder, og støtt WWFs kamp for havet!

Fremtiden vår avhenger av at både mennesker og dyr får et godt livsgrunnlag på jorda.

Sammen kan vi kan få et levende hav!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © Shutterstcok / Kryszthof Bargie /WWF
  • September 2021

    15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!

  • September 2021

    Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.

  • August 2021

    23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.

  • Juli 2021

    Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.

  • Juni 2021

    Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.

  • Februar 2021

    På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.

  • Oktober 2020

    EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.

  • Oktober 2020

    TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.

  • Juli 2020

    55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.

  • Mars 2020

    Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.

  • Oktober 2019

    På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.

  • Mai 2019

    Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.

  • Mai 2019

    Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.

  • April 2019

    De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.

  • Oktober 2018

    WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!

  • Juli 2018

    Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.

  • Juni 2018

    Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.

  • Mai 2018

    FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.

  • Februar 2018

    Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.

  • Desember 2017

    Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.

  • Oktober 2017

    Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.

  • Oktober 2017

    Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.

  • 2016

    WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.

  • 2012

    WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.

Fant du det du lette etter?