Den 29. januar 2020 slo Borgarting lagmannsrett fast at fellingen av ulveflokkene Julussa og Osdalen i 2018 var ulovlig. – Dette er en sårt tiltrengt seier for ulven og for naturen, sier WWFs Karoline Andaur.
WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Vi tapte i Oslo tingrett, men WWF anket saken. Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett fra 2. til 6. desember.
Bakgrunnen er denne: Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.
Ulven får kun etablere seg innenfor en ulvesone som utgjør i underkant av fem prosent av Norges areal. Det har ført til store konflikter. Utenfor sonen blir det raskt innvilget fellingstillatelse på ulv som befinner seg på feil side av den usynlige grensen.
Ulv i Norge er i tillegg truet av innavl. Årsaken er blant annet at lisensjakten fører til at ulver som kunne bedret den genetiske sammensetningen i bestanden, skytes ut. Ulovlig jakt utgjør også en alvorlig trussel.
Ulven er en truet dyreart i Norge, likevel jaktes den på. WWF har gått til søksmål mot den norske staten fordi vi mener at forvaltningen av ulv og andre truede rovdyr i Norge er lovstriding.
Anita Price Foto
Norsk forvaltning ulovlig
Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen setter de overordnede rammebetingelsene for forvaltning av arter og uttak av vilt, herunder rovvilt, i Norge.
Det klare utgangspunktet er at ulv er totalfredet og oppført på norsk Rødliste for truede arter 2015 som Kritisk truet, med ekstremt høy risiko for å dø ut.
Ulv står dessuten i en særstilling som oppført i liste II til Bernkonvensjonen som igjen stiller særskilt strenge krav til beskyttelse av arten og dens leveområder.
Lovverket åpner, slik WWF ser det, kun for noen snevre unntak fra forbudet mot å avlive ulv.
Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdødd for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.
Mangelfullt datagrunnlag
En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC.
Livskraftig
En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
Nær truet
En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
Sårbar
Arter som har høy risiko for å dø ut.
Sterkt truet
Arter som har svært høy risiko for å dø ut
Kritisk truet
Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
Utryddet i vill tilstand
Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
Rettssaken startet i Oslo tingrett 24. april 2018 og varte fire dager. Retten frifant staten ved Klima- og miljødepartementet, og idømte WWF halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt. WWF mener dommen er uriktig, og anket.
WWF ønsket at tingretten skulle sørge for klarhet i noen av de grunnleggende premissene for norsk ulveforvaltning, som:
Hva slags nasjonale og internasjonale forpliktelser har Norge til å ta vare på fredede rovdyr i naturen vår?
Hva betyr det at ulvebestanden skal være levedyktig i hele sitt utbredelsesområde?
Hva slags krav stiller lovverket til begrunnelse av vedtak om å skyte dyr som er fredet?
– Disse og andre spørsmål har vi dessverre ikke fått svar på av tingretten. Tvert imot: Dommen er svakt begrunnet, og lar argumentene til WWF stå igjen uten drøftelse. Det kan vi ikke akseptere, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.
Dommen fra Oslo tingrett er klar: WWF får ikke medhold i at norsk rovdyrforvaltning er lovstridig. WWF idømmes halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt.
24. april 2018
Ulverettssaken starter i Oslo tingrett og varer i fire dager. WWF saksøkte Klima- og miljødepartementet for lovstridig rovdyrforvaltning.
1. mars 2018
Borgarting lagmannsrett avslår anken fra WWF Verdens naturfond om midlertidig stans i ulvejakten. Les kjennelsen (pdf)
Oslo tingrett avslår begjæringen fra WWF Verdens naturfond om midlertidig stans i ulvejakten. Det betyr at ulvejakten ikke vil bli stanset mens vi venter på at ulvesøksmålet skal komme opp for retten i april. Les kjennelsen (PDF)
13. desember 2017
WWF saksøker staten på nytt. Den nye stevningen er knyttet til departementets vedtak av 1. desember. Les stevningen (PDF)
13. desember 2017
WWF krever full stans i ulvejakten i hele region 4 og 5, det vil si jakten på både de 12 ulvene utenfor sonen og de to flokkene, frem til domstolen får behandlet søksmålet.
1. desember 2017
Klima- og miljødepartementet fatter nytt kvotevedtak (PDF) om jakt utenfor ulvesonen i region 4 og 5. Departementet begrunnet det nye vedtaket med at saksbehandlingsfeilen fra det forrige vedtaket var rettet opp. Innholdet i dette nye vedtaket er imidlertid identisk med vedtaket som tingretten fant ugyldig 21. november. Departementet fatter også vedtak (PDF) om felling av to flokker – til sammen 16 ulver – i såkalte ynglende revir (det vil si områder hvor ulvene lever i flokker).
21. november 2017
WWF får medhold i Oslo tingrett i kravet om midlertidig stans i ulvejakten, fordi kvotevedtaket for denne jakten er ugyldig. Les kjennelsen (PDF)
2. november 2017
WWF stevner staten for ulovlig ulveforvaltning, og krever samtidig at den planlagte ulvejakten stanses frem til saken er avgjort i retten. Les stevningen (PDF)
