Slik kan vi redde verdens skoger

Hele 300 millioner mennesker bor i skogen og over 1,6 milliarder er avhengig av skogen som levebrød. I tillegg er skogen viktig, og blir stadig viktigere, som et sted for rekreasjon og opplevelser. Å være i skogen er bra for helsa, både fysisk og mentalt. Det kan blant annet bidra til å koble av fra kjas og mas.

Skogen byr også på store naturopplevelser, med sitt mylder av arter og skoglandskap. Alle disse produktene, prosessene og tjenestene, samt mange flere enn nevnt her, kalles for økosystemtjenester. Vi mennesker er avhengig av alle økosystemtjenestene skogene våre representerer.

Skogen er levestedet til nesten 80 prosent av alle kjente landlevende arter i verden. Det er mangfoldet av arter og strukturer som holder skogens økosystem friskt og i balanse, slik at ikke skogpuslespillet faller fra hverandre og økosystemtjenestene forsvinner.

Vi blir stadig flere mennesker og det er forventet at verdens befolkning vil øke fra dagens 7,6 milliarder mennesker til rundt 9,8 milliarder innen 2050.

Når vi blir flere, øker behovet for nye arealer til samfunnsutvikling og produksjon. Både befolkningsveksten og et økt forbruk generelt fører til større etterspørsel etter mat, fiber og brensel.

Kampen om nye arealer til landbruk og samfunnsutvikling vil bli stadig sterkere og presset på skogarealene vil fortsette å øke.

Globalt mister vi 10 millioner hektar med skog hvert år til avskoging. Det er særlig landbruk, med etablering av nye husdyrbeiter, og soya- og palmeoljeplantasjer som er årsak til avskoging. Men også utbygging av vei, annen infrastruktur og overhøsting er noen av hovedårsakene til avskogingen.

Avskoging fører til mer avskoging. Ved hogst skapes det veier og tilgang inn i områder som tidligere var utilgjengelige. Med tilgjengelighet sees det gjerne en videre bit-for-bit nedbygging av skogområdene langs slike veier.

Ved avskoging forsvinner ikke bare naturmangfoldet som fantes akkurat der, men fordi gjenværende skog i området rundt blir stående igjen som mindre øyer i landskapet, påvirker avskogingen også tilstanden i den gjenværende delen av skogen og gjør det vanskelig for artene som lever der å forflytte seg.

Den tropiske skogen er klodens aller rikeste skoger, samtidig er det disse som er sterkest påvirket av avskoging. De siste årene har avskogingen av for eksempel Amazonas økt kraftig.

Dessverre er det ikke bare avskoging som truer verdens skoger, det gjør også skogdegradering. Skogdegradering skjer når skogens naturlige mangfold, kompleksitet eller produksjonsevne reduseres eller går tapt. Dette fører ofte til avskoging på lengre sikt.

Noen av hovedårsakene til degradering er oppsplitting av skoglandskapet, flatehogst med omlegging til ensartede treplantasjer, ulovlig hogst, skogbrann, overhøsting av trær, planter og vilt, samt spredning av ulike skadedyr og sykdommer. Dette reduserer skogens helse og kan ødelegge dens evne til å levere enkelte naturtjenester.

Skogens helse er viktig for å bevare skogens evne til å tåle og komme seg igjen etter menneskeskapte og naturlige forstyrrelser, og å tilpasse seg et endret klima.

Vi trenger friske og intakte skoger for å sikre livsgrunnlaget for både dyr og mennesker. Skogens helse har også mye å si for dens evne til å tåle og tilpasse seg de nye forholdene og utfordringene som klimaendringene vil føre med seg.

Tap av naturmangfold og klimaendringene henger tett sammen. Klimaendringer er skadelig for naturmangfoldet, og tap av naturmangfold vil forverre klimakrisen.

Stans av avskoging, restaurering av degradert skog og vern av de mest artsrike og karbonrike skogene er trukket frem som noen av de aller viktigste og mest effektive tiltakene for å stanse tap av naturmangfold. Dette er også viktige tiltak for å nå det internasjonale klimamålet om å holde den globale oppvarmingen under 1.5 grader frem til 2050.

For å beskytte mest mulig av naturmangfoldet i skog må vi finne rett balanse mellom vern og bruk.

• De eldste, rikeste og mest intakte skogene må vernes og bevares.
• Avskoging må stanses og degradert skog må restaureres.
• Høsting av skogressurser må skje innen bærekraftige rammer og gjennomføres på en skånsom måte.
• Arealforvaltning må ha et helhetlig landskapsperspektiv for å sikre best areal- og ressursutnyttelse.
• Degraderte landbruksarealer må restaureres og produksjon på eksisterende arealer må maksimeres innen bærekraftige rammer.
• Tilgjengelige ressurser må utnyttes optimalt og svinn i hele næringskjeden må reduseres.
• Forbruk og kast må reduseres og gjenbruk må økes.

For å få til dette, trengs det en bred innsats fra mange ulike aktører både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

• Myndigheter, lokal forvaltning, lokalsamfunn og næringsaktører må samarbeide for å sikre god arealforvaltning og arealutnyttelse på et landskapsnivå.
• Lokalsamfunns og urbefolknings rettigheter og kunnskap må respekteres.
• Det må sikres bærekraftige næringskjeder, effektive overvåkningssystemer, strengt nasjonalt lovverk og bindende internasjonale forpliktelser.
• Verdensmarkedet er også en sterk endringsdriver. Når forbrukere og næringsaktører etterspør og krever bærekraftig produksjon og resirkulering av råvarer og produkter, skaper de et press på produsentene og danner et marked for slike produkter.

Det må gjøres en innsats for å restaurere degradert skog og bringe naturmangfoldet tilbake til disse områdene. Både Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (IPCC) har pekt på restaurering av ødelagt natur som helt nødvendig for å redusere og snu tapet av natur. Derfor har FN erklært 2021-2030 som verdens restaureringstiår.

Planting av skog på arealer det tidligere var skog, eller også på nye arealer, er et viktig natur- og klimatiltak, men kun om det gjøres riktig. Det vil kreve at man planter rett art på rett sted og rett måte, slik at skogen som etableres blir naturlig for akkurat det området.

Arealene som tilplantes bør være tidligere avskogede områder eller annen degradert mark, ikke områder som heller burde restaureres tilbake til andre naturtyper enn skog, eller som burde prioriteres til eksempelvis matproduksjon.

Natur- og klimaeffekten av nyplanting vil først gi resultater etter flere tiår, når det tilplantede området utvikler seg til en levende skog, og opptak og lagring av karbon tar seg opp.

Derfor vil skogplanting først gi en klimaeffekt på lang sikt og vil ikke være et effektivt tiltak for å overholde det globale målet om maksimum 1,5 graders temperaturøkning innen 2050.

Derimot vil det å verne eksisterende skog fra avskoging og skogdegradering være et mye bedre tiltak, som har umiddelbar effekt.

• Vern av 10 prosent av den produktive skogen.
• Restaurering av minst 15 prosent av forringet skogareal.
• Full revidering av skogbruksloven, med innføring av strenge lovkrav for skogforvaltning.
• Forbud mot bruk av fremmede treslag.
• Strengere krav til miljøhensyn i skogsertifiseringsordningene i Norge.
• Arealregnskap og naturavgift må innføres.
• Uavhengig kartlegging av miljøverdier i skog må innføres.
• Bruken av mer skånsomme skogbrukstiltak som fleralderskogbruk må økes.
• Miljøskadelige skogbrukssubsidier må fjernes, og subsidier for skogbrukstiltak som er miljø- og klimavennlige må innføres.

Les mer om vårt skogarbeid i Norge her.

• Spis fornuftig: Ved å velge bærekraftig produserte råvarer, spise mindre kjøtt og redusere mengden matavfall kan du være med på å redusere presset på landarealer og øke etterspørselen etter bærekraftig produksjon.

• Velg resirkulert: Ved å velge resirkulerte og resirkulerbare produkter, samt redusere bruk av unødige engangsprodukter vil man bidra til å redusere råvareforbruket og presset på landarealene.

• Se etter FSC: I dag tilbyr stadig flere forhandlere FSC-merkede produkter som for eksempel plank, panel, møbler, hagemøbler, benkeplater og grillkull. I tillegg er det mange FSC-sertifiserte papirprodusenter og trykkerier som kan levere sertifisert papp og papir, og vareprodusenter som velger FSC-sertifisert emballasje.

• Reduser eget forbruk og tenk gjenbruk.
  
• Bli WWF-fadder.