Skogsertifisering

Mange er kanskje ikke klar over at det for det meste er frivillige sertifiseringsordninger og deres krav til bærekraftig drift, som styrer og setter krav til hvordan skogsdrift skal gjennomføres og hvilke miljøhensyn som må tas i Norge.

Skogsertifisering fungerer slik at man gjennom ulike standarder setter krav og retningslinjer for skogsdrift, og hvilke hensyn som må tas for å sikre et mer bærekraftig og ansvarsfullt skogbruk. En skogeier som ønsker å sertifisere sin skogsdrift må følge disse kravene. Uavhengige organisasjoner må kunne kontrollere at skogeier overholder standardkravene, og sikre at avvik og kravbrudd oppdages, rapporteres og følges opp.

Det er forbrukeres og bedrifters krav og etterspørsel etter sertifiserte råvarer og produkter som skaper behovet og initiativet for endringer. Om etterspørselen og presset fra markedet er stort nok, vil sertifiserte produkter få en markedsfordel. Dette gir en ekstra sikkerhet og økonomisk gevinst for skogeiere som har sertifisert seg, samt et insentiv for flere å gjøre det samme..

Når flere bedrifter velger å sertifisere seg og sine produkter, vil en større andel skog forvaltes på en mer bærekraftig måte. Dermed vil andelen skog som trues av avskoging og skogødeleggelse reduseres.

For å få til en utvikling og endring i verdensmarkedet, kreves det at forbrukere gjør bevisste valg og vet hva de skal se etter. Derfor merkes sertifiserte varer med lett gjenkjennelige logoer. Det er også stadig flere bedrifter som setter egne bærekraftmål og som velger å bruke sertifiseringsordninger som indikatorer på at deres krav til egen produksjon og produkter er oppfylt.

Dessverre er det mange ulike typer sertifiseringsordninger som brukes og disse har ulik grad av seriøsitet.

Noen typiske temaer som kan inngå i en skogbruksstandard er miljøverdier og skogsmiljø, lokalsamfunn og urbefolkning, overholdelse av nasjonalt og internasjonalt lovverk, planlegging og gjennomføring av drift, samt oppfølging og overvåkning av måloppnåelse. Dessuten må sertifiseringsorganet ha en god demokratisk oppbygging og bestemmelsesprosesser hvor alle aktører får delta og blir hørt.

Det finnes mange forskjellige sertifiseringsordninger med varierende innhold, omfang, kontrollrutiner og sporing. Ikke alle leverer det de lover, og ingen standard er helt perfekt. Selv om dette er tilfellet, er sertifisering et viktig verktøy som gjør revidering, overvåkning og innstramminger mulig.

For at WWF skal støtte en sertifiseringsordning som god nok, må sertifiseringsordningen sette strenge krav til miljø og mennesker som berøres av skogsdriften. Miljøhensyn og hensyn til rettighetene til arbeidere, lokalsamfunn og urbefolkning må settes høyt. I tillegg må standardene ha en god avveining mellom et uniformt rammeverk med ufravikelige krav og mulighet for lokal tilpasning, slik at de samme minstekravene stilles til all skogsdrift uavhengig av opphav.

Det må finnes gode og velfungerende kontroll- og sporingssystemer som følger råvarene helt fra skogen til forbruker. Disse systemene må sikre at råvarene, for eksempel tømmeret, i produktene faktisk kommer fra sertifiserte skogsdrifter. Ordningen må levere det den lover og ha en høy troverdighet i markedet.

I dag har den frivillige sertifiseringsorganisasjonen Forest Stewardship Council (FSC) den eneste skogsertifiseringsordningen som WWF støtter.

Forest Stewardship Council (FSC) er en ideell og uavhengig internasjonal medlemsorganisasjon. Den ble etablert i 1994, som den første internasjonale skogsertifiseringsordningen.

Etableringen var et resultat av et samarbeid mellom WWF, næringsaktører, samfunnsledere og andre miljøorganisasjoner, og ble inngått som en reaksjon på at det ikke ble noen bindende forpliktelser til skogsdrift under Rio-konferansen (Earth Summit) i Rio de Janeiro i 1992.

FSC er en medlemsorganisasjon hvor medlemsmassen bestemmer utviklingen og tar de endelige avgjørelsene. I alle bestemmelsesprosesser skal det inngå en likevektig representasjon av representanter fra gruppene miljø, økonomi og sosialt. Styret består av internasjonale medlemmer og har i tillegg til tredelingen en balansering av like mange gruppemedlemmer fra sør og nord..

En FSC-skogbruksstandard er basert på en internasjonal standard som setter konkrete krav til innhold og oppsett, og som alle nasjonale FSC-skogbruksstandardene skal inneholde og følge. Slik sikres det at de ulike nasjonale skogbruksstandardene overholder samme kvalitet og dekker de samme hensynene. Det er åpent for tilpasning til nasjonale forhold, natur, tradisjon og kultur, men alle tilpasninger vurderes nøye opp not de internasjonale kravene.

WWF mener FSC-sertifisering kan gjøre en forskjell. Det finnes mange studier som har undersøkt effekten av FSC-sertifisering og skånsomme hogstformer i tropisk skog. Flere studier har konkludert med at FSC-sertifisering av skog har ført til direkte positive endringer, både for lokalsamfunn og miljø, sammenlignet med usertifisert skog.

Norske miljøorganisasjoner har lenge vært misfornøyd med kravene til miljøhensyn som stilles til skogsdrift. Derfor har WWF Verdens naturfond og Sabima siden 2017 deltatt i et flerfaglig samarbeid med representanter for skogbruk, fagforeninger, friluftsliv og urbefolkning for å utvikle en norsk FSC-standard. Denne ble godkjent i 2022, og til nå er 5,85 % av skogen i Norge FSC-sertifisert.

FSC Norge ble etablert i 2021 og ledes av medlemsforeningen Foreningen Skogen. Les mer om standardutviklingen på FSC Norges hjemmesider.

Rundt fire prosent av den produktive skogen (skog der det kan drives skogdrift med økonomisk utbytte) i Norge er i dag FSC-sertifisert. Skogeiere som ønsker å FSC-sertifisere sin skogsdrift, kan kontakte sitt skogeierandelslag for å høre om de tilbyr denne sertifiseringen.

Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC) er den største skogsertifiseringsordningen i verden i dag, og er en paraplyorganisasjon for nasjonale skogstandarder. PEFC har ikke krav til likevekt mellom de ulike interessene i skogen; økonomi, sosialt og miljø.

Den norske PEFC-skogstandarden ble i 2022 ferdig med sin andre revisjon. WWF Verdens naturfond deltok i denne revisjonen. Det gjorde vi fordi vi ønsket å påvirke prosessen, og vi forventet at vår deltakelse ville føre standarden i mer bærekraftig retning.

Det betyr imidlertid ikke at WWF Verdens naturfond godkjenner standarden eller PEFC, og er heller ikke et miljøstempel fra vår side.