En ung fjellgorilla blant grønne blader i Virunga-parken i DR Kongo

Se naturkrisen i øynene

Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo og naturkrisen truer alt levende – inkludert oss. Skal vi endre det før det er for sent, må vi våkne. Nå!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Vi kan bli generasjonen som mistet alt

Naturen, som vi kjenner den, er døende. De frodige havene og livlige skogene du vokste opp med, finnes knapt mer.

På bare 50 år har verdens dyrebestander i gjennomsnitt stupt med hele 69 prosent, ifølge WWFs Living Planet Report for 2022.

Opptil én million arter står akkurat nå i fare for å dø og forsvinne for godt. 75 prosent av landjorda er betydelig påvirket av oss mennesker, mens havene er overfisket og fylt av plast og gift.

Vi kan være generasjonen som mistet alt. Eller de som valgte å kjempe. Valgene vi nå tar avgjør hva slags klode våre barn og barnebarn vokser opp i.

Vi raserer det vi trenger for å overleve

Naturen vi raserer er den samme naturen vi er helt avhengige av for å kunne leve. Den gir oss rent vann, oksygen, medisiner, mat og opplevelser som er bra for kropp og sinn.

Ødelegger vi for naturen, ødelegger vi for oss selv.

– Living Planet Report presenterer sjokkerende tall og viser at vi står overfor to akutte kriser: menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold. Begge truer nåværende og fremtidige generasjoners livsgrunnlag, begge krever umiddelbare tiltak, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Den dystre utviklingen skyldes måte vi bruker naturen på. Verdens befolkning forsyner seg av den om vi hadde nesten to jordkloder å ta av. Her i Norge forbruker vi som om vi skulle hatt mer enn tre jordkloder.

– Å forhindre ytterligere tap av naturmangfold og restaurering av livskraftige økosystemer må være øverst på den globale agendaen, sier Andaur.

© naturepl.com  / Bruce Davidson / WWF

Antall afrikanske skogselefanter har gått ned med mellom 78 og 81 prosent fra 2004 til 2014 i en nasjonalpark i Gabon.

Det er sterke beviser for at krypskyting for ulovlig handel med elfenben er årsaken. Afrikansk skogselefant er en kritisk truet art, og nesten halvparten av elefantene lever i Gabon. Et så stort tap i denne bestanden setter fremtiden til hele arten på spill.

© WWF-Aus / Chris Johnson

Antall kolonier med ringpingviner i Antarktis har gått ned med 61 prosent over 39 år.

Nedgangen skyldes trolig mindre havis og mangel på krill, som følge av klimaendringer og økt krillfiske i Antarktis.

© Antonio Busiello / WWF-US

Antall hekkende karett-havskilpadder på Milman Island i Great Barrier Reef har gått ned med 57 prosent over 28 år.

Karettskilpadder er sårbare for tap av leveområder, klimaendringer, lovlig og ulovlig jakt og marin forsøpling. Fortsetter det slik, kan den øst-Australske bestanden av denne kritisk truede havskilpaddearten forsvinne helt innen 2036.

Rapporten har også noen gode nyheter. Bestanden av fjellgorillaer i Virunga, en nasjonalpark på grensen mellom DR Kongo, Uganda og Rwanda, har økt med 3 prosent årlig mellom 2010 og 2016.

Tiltak som god forvaltning av verneområdene, godt samarbeid med lokalsamfunnene i området, nøye overvåking av gorillaene og veterinærbehandling der det er nødvendig, regnes som årsakene.

© Paul Robinson

Samtidig som denne gledelige nyheten viser at vernetiltak for primater kan være vellykkede, er fjellgorillaen den eneste av de store apeartene som nå ikke er i stor nedgang. Dette understreker behovet for flere gode vernetiltak.

Vi må verne mer natur

Den største trusselen mot klodens ville dyr er tap av leveområder.

Skoger, myrer, sletter, hav og alle andre former for natur forsvinner i takt med at de bygges ned til landbruk, boliger, veier og produksjon som skal dekke forbruket vårt.

Og med mindre tar ansvar nå, vil alt bare bli verre. Ifølge Living Planet Report kommer klimaendringer til å bli en massiv årsak til naturtap fremover.

For eksempel vil en oppvarming på 1,5 grader frem mot 2030, som vi er på god vei mot, ta livet av opptil 90 prosent av verdens tropiske koraller.

Dersom oppvarmingen blir 2 grader vil så godt som alle forsvinne – og med dem store økosystemer som vi alle er avhengige av.

Et tropisk korallrev med små og store fargerike fisk rundt.
Så godt som alle verdens tropiske korallrev kan være borte i løpet av få år.
© Alexis Rosenfeld
Bilde av frøpakke, guide og WWF -handlenett

Tusen takk

Som ny fadder får du en velkomstgave med blomsterfrø, guide og panda-handlenett.

Tusen takk for at du bryr deg om verdens dyr og natur.

Bli med i den viktigste kampen noensinne

Det vi ikke må glemme er at vi mennesker ikke er alene om å leve på denne planeten, og at det er vår plikt å beskytte andre arter som er her sammen med oss.

For alt henger sammen.

Det kan være vanskelig å beholde tro og optimisme når utviklingen ser ut som den gjør.

Derfor må vi ikke glemme at endringer vi mennesker har skapt, kan også vi mennesker stanse.

WWF jobber blant annet med:

  • å bekjempe klimaendringene ved å få ned klimagassutslippene
  • å stanse overforbruk av jordens ressurser og begrense dagens naturødeleggelser
  • å bevare leveområder i havet og på land for å stoppe masseutryddelsen av arter

For det er ikke for sent. Hvis alle trekker i samme retning, kan vi fortsatt sørge for at framtidige generasjoner vil ha livsviktig vann å drikke, oksygen å puste, mat å spise - og muligheten til å oppleve fantastisk natur.

Ha mot til å se naturkrisen i øynene, ha mot til å handle – bli med i kampen!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © naturepl.com / Andy Rouse / WWF

Fant du det du lette etter?