Naturen er glemt i energimeldingen

Fredag 8. april ble tilleggsmeldingen til energimeldingen lagt frem av olje- og energiminister Terje Aasland. Den skulle tydeliggjøre regjeringens ambisjoner i energipolitikken.

– Vi trenger et krafttak for fornybar kraft i Norge, men det må skje på naturens premisser. Ingen av «regjeringen vil»-punktene i energimeldingen handler om hvordan vi skal ivareta natur og miljø i det grønne skiftet. Det er rett og slett sjokkerende, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Aasland trakk blant annet frem vindkraft på land, hvis kommunene ønsker det.

– Hvis vi ikke tar hensyn til naturen, får vi ikke med oss folk. Lærte ikke regjeringen noen ting av folkeopprøret mot vindkraft? Dersom vi skal få kommuner til å si ja til vindkraft, må vi sørge for at utbyggingen skjer i sameksistens med naturen, sier Andaur.

Også havvind ble en viktig del av regjeringens energimelding. WWF ønsker storstilt utbygging av norsk havvind, men arbeidet må baseres på bunnsolid naturforvaltning.

– Skal havvindeventyret ende lykkelig, må utbyggingen ivareta marin natur. Det gjør ikke rammeverket som denne energimeldingen presenterer.

For at vi skal unngå å gjøre de sammen tabbene som ble gjort med vindkraft på land, må Naturmangfoldloven utvides til områdene der havvind skal bygges. Det betyr hele norsk økonomisk sone.

Karoline Andaur viser også til at miljømyndighetene må tilføres store ressurser til miljøkartleggingen, og vindkraft må ikke bygges der det fører til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter, truede og prioriterte arter.

For å sikre at utbyggingene skjer på de riktige stedene, må marine arealplaner etableres, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

WWF er opptatt av at konsesjonssystemet innrettes slik at det stiller krav til, og premierer, utbyggere som ikke bare kan levere på «best-practice», men også utvikle nye og innovative bærekrafts- og naturløsninger.

Slike kriterier må inn som en del av prekvalifiseringen, som kvalitative tildelingskriterier, og for å vinne de planlagte auksjonsprosessene for havvindkonsesjoner.

Energimeldingen viser at regjeringen satser stadig mer på leting og utvikling av olje og gass samt dyre «lavutslippsløsninger» som karbonfangst- og lagring (CCS), elektrifisering av oljeplattformer og blått hydrogen.

– I sin higen etter å «utvikle, ikke avvikle» fortsetter regjeringen å bygge ut forretningsmodeller som forlenger olje- og gassavhengigheten vår. Dette er ekstremt umusikalsk. Og det skjer samme uke som FNs klimapanel har gjort det klart at bruken av olje, gass og kull må kuttes hvis vi skal ha en sjanse til å unngå katastrofal global oppvarming, sier Andaur.

Hun mener at det ikke er godt nok at olje- og gass-selskapene i større grad må opplyse om hvorvidt utbyggingene er lønnsomme i et 1,5-gradersscenario.

– Det bør i så fall gis informasjon om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og ikke oljeselskapenes lønnsomhet.

WWF har tidligere dokumentert at 19 av 51 utbygginger som kommer med oljeskattepakka er ulønnsomme for staten, men ikke for selskapene.

– Dersom staten hadde tatt klimarisikoen på norsk sokkel på alvor, hadde de avviklet oljeskattepakka og heller sørget for at kompetansen og kapitalen i oljenæringen blir benyttet til grønn industriutvikling, sier Karoline Andaur.

WWF mener også at det ikke er nok å bare rapportere på den totale utslippseffekten fra nye oljefelt.

– FNs generalsekretær advarer om «kode rød» for menneskeheten, mens det beste regjeringen klarer å komme med er mer rapportering. Norge er verdens syvende største eksportør av CO2-utslipp. Vi trenger en drastisk omlegging av oljepolitikken som sørger for at vi ikke forårsaker irreversible klimaendringer som vil ødelegge planeten vår, sier Andaur.

I energimeldingen kommer det også frem at regjeringen viderefører åpningsprosessen for mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel.

Det skjer til tross for at grunnlagsrapportene til konsekvensutredningen tydelig viser at vi ikke har nok kunnskap om naturen i dyphavet eller mulighet til å vurdere konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

– Igjen har regjeringen glemt naturen til havs. I påvente av nødvendig kunnskap må vi ha et globalt midlertidig forbud, et moratorium, mot utvinning av havbunnsmineraler. I stedet for å investere ressursene våre på naturødeleggende industri, må vi bruke dem til å satse på innovasjon og sirkulære løsninger inn i det grønne skiftet, sier Andaur.

I overgangen fra fossil til fornybar energibruk må alle bidra -både myndigheter, bedrifter og hver enkelt av oss.

– Det er bra at regjeringen nå gir ENØK-støtte gjennom Husbanken til folk som sliter med strømregningen. Dette er et viktig virkemiddel, men det er langt ifra nok. Den reneste og mest økonomiske strømmen er den vi ikke bruker, og vi savner en fullstendig tiltakspakke for å hente ut potensialet i energieffektivisering i Norge, avslutter Karoline Andaur.